Har funnet oppskriften for mer sykling: – Vi jobber på to måter

Åkebergveien, på baksiden av Politihuset og videre forbi Oslo fengsel, er ett eksempel på en gate hvor syklistene virkelig har gjort sitt inntog. Der er det nå opphøyde sykkelfelt i begge retninger.

Slike høykvalitetstilbud for syklistene, skal det bli mer av rundt omkring i Oslo, lover Sirin Hellvin Stav (MDG), byråd for miljø og samferdsel.

– Vi jobber på to måter. Så ofte som mulig bygger vi opphøyde sykkelfelt der det trengs. Men en del steder anlegger vi først ordinære sykkelfelt, for senere å oppgradere dem. Dette fordi opphøyde sykkelfelt ofte krever omregulering, noe som tar mye tid, sier Stav.

Kvalitet gir resultater

«Mye tyder på at tiltak med høyere kvalitet, som tosidig sykkelfelt og opphøyde sykkelfelt, bidrar til høyere vekst i sykkeltrafikken enn mindre tiltak, som eksempelvis ensidig sykkelfelt.»

Det står å lese i en ny rapport fra Bymiljøetaten, som omfatter utviklingen i Åkebergveien.

Da det i 2017 ble etablert ensidig sykkelfelt oppover Åkebergveien, førte det til bare en relativt beskjeden vekst i bruken av sykkel, men da det ble gjort en ny oppgradering i 2020, med etablering av tosidige og opphøyde sykkelfelt, tok det skikkelig av. Sykkelbruken økte med hele 78 prosent.

Selv korrigert for den generelle veksten i bruken av sykkel i Oslo, skiller Åkebergveien seg ut. Økningen i antallet syklister har vært 49 prosent høyere der, enn økningen i antallet syklister i gater hvor det ikke har blitt gjennomført sykkeltiltak.

Også enklere tiltak, slik som sykkelfelt med rødt dekke i kjørebanen, bidrar til mer sykling, går det fram av Bymiljøetatens rapport.

Totalt sett er den gjennomsnittlige økningen av syklende i gater hvor det er blitt tilrettelagt for sykkel på en eller annen måte, 27 prosent høyere enn veksten i bruken av sykkel i gater uten slike tiltak, får Dagsavisen opplyst fra Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel.

[ Dette er klimadommen over Oslo-byrådet ]

Mål om trygg sykkelby

Utgangspunktet for konklusjonene i Bymiljøetatens nye sykkelrapport, er tellinger av antallet syklister over til dels lang tid, i 14 gater hvor det har kommet sykkeltiltak. Utviklingen i disse gatene er blitt sammenlignet med utviklingen i primært fire andre gater hvor det fortsatt mangler tilrettelegging for syklister.

– Det er gledelig, men ikke så overaskende at vi får mer av det vi tilrettelegger for, sier byråd Stav.

– Men vi er fortsatt ikke i mål. For mange oppleves det fremdeles som utrygt å sykle i Oslo, og vi vil derfor fortsette å jobbe for tilrettelegging av trygge sykkelløsninger.

– Målet er en trygg sykkelby for alle – enten du er 8 eller 80 år. Det er et gode som hele byen vil nyte godt av. Det blir også tryggere å gå og mindre bilkøer på den måten.

Siden det rødgrønne byrådet tiltrådte i 2015, har det skjedd mye positivt på sykkelfronten, og mer er på trappene, påpeker Stav, og ramser opp følgende:

• Bruken av sykkel har økt med 50 prosent.
• Så langt i år er sykkeltrafikken 6,3 prosent høyere enn på samme tidspunkt i fjor.
• Ved utgangen av 2021 var det 254,4 kilometer med sykkelinfrastruktur i Oslo.
• I 2023 planlegges det å etablere et tilbud for syklister, eller oppgradere allerede eksisterende tilbud, på en strekning på til sammen 25 kilometer.
• Sykkelveinettet skal være på totalt 280 kilometer innen 2025.

[ Så mye tynnes bilparken ut i byene ]

Havnet på 12.-plass

I september ble Stavanger kåret til landets beste sykkelby av Syklistenes Landsforening, etter at nær 8.000 syklister hadde svart på spørsmål om hvordan de opplever å sykle i sin egen by. Oslo havnet på en 12.-plass.

Blant de drøyt 600 syklistene fra Oslo som deltok i undersøkelsen, var det bare 37 prosent som opplyste at de føler seg trygge når de sykler. Enda færre – kun 10 prosent – mener at det er trygt for barn å sykle i Oslo.

– Oslo trenger en ny visjon. Det må bli så trygt å sykle at også åtteåringer kan gjøre det, sier Emil Rensvala, konstituert generalsekretær i Syklistenes Landsforening.

– Det neste steget, for at Oslo skal bli en ordentlig sykkelby, er å bygge sykkelinfrastruktur med høyere kvalitet. Det innebærer at sykkelinfrastrukturen må bli godt adskilt fra både dem som kjører bil og går. Rød asfalt er ikke godt nok. Et bedre tiltak er opphøyde sykkelfelt, fortsetter Rensvala.

– For å få ordentlig trygghet for syklistene, er det også nødvendig med flere tiltak som fører til økt forflytning fra biltrafikk til sykkeltrafikk. Færre biler vil dessuten kunne frigjøre nye arealer til gående og syklende, for eksempel ved at gater blir enveiskjørte.

[ – Bygging av helt nye veier bør være siste alternativ ]

Vil ha færre biler

Det at Oslo havner på 12.-plass i årets kåring av landets beste sykkelby, er ikke godt nok for byråd Stav. Hennes ambisjon er å føre Oslo til toppen av lista til Syklistenes Landsforening, i framtidige kåringer. Færre biler i gatene er et virkemiddel som kan bidra til det, tror Stav.

– Vi har et tydelig mål når det gjelder biltrafikken. Vi vil redusere den med en tredel innen 2030, og vi jobber bredt for å klare det, påpeker byråden.

Parkeringsrestriksjoner, høyere parkeringsavgifter og omprioritering av arealer er noen av tiltakene for å oppnå dette. Stav peker dessuten på Stortingets vedtak om nullvekst for biltrafikken i byene, og ser også behov for å få med seg Statens vegvesen på trafikkreduserende tiltak på de statlige veiene.

– I mange tiår ble Oslo bygget på bilens premisser. Nå har vi bygget mange kilometer med sykkelveier, og begynner å se effektene av det, konstaterer Stav.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen