Innenriks

Sykkelveier, kollektivtransport og karbonfangst: Dette er klimadommen over Oslo-byrådet

Byrådet i Oslo når ikke egne klimamål, til tross for det Truls Gulowsen omtaler som «imponerende tiltak». – Det er vanskeligere å kutte utslipp enn vi tror, sier Naturvernforbundets leder.

Da byrådet la fram byrådserklæringen for perioden 2019-2023, var målet å redusere klimagassutslippene med minst 52 prosent innen utgangen av 2023 sammenlignet med 2009-nivået.

Men av det sittende byrådets siste budsjett, som ble framlagt onsdag, går det fram at byrådet ikke klarer å kutte klimagassutslippene med mer enn 33 prosent i 2023 sammenlignet med 2009-nivået.

– Kan ikke fortsette

– Byrådet kommer derfor bare litt over halvveis til sitt eget mål, selv om det har gjennomført solide kutt som vi ellers ikke ser i Norge, konstaterer Gulowsen.

– Dette viser at det er vanskelig å kutte utslipp uten at vi merker det. Nå må vi slutte å tro at vi kan kutte så mye som vi skal, uten at vi reduserer forbruket av varer og tjenester. Vi kan for eksempel ikke fortsette å ha full gass på byggeprosjekter, transport og kjøp av nye ting.

– Det er også blitt vanskeligere for byrådet å nå sine mål om utslippskutt i og med at staten og Statens vegvesen fortsetter motorveibyggingen inn til Oslo. Byrådets ønsker om å stanse dette, er blitt oversett. Biltrafikken står for en vesentlig del av utslippene, og når det ikke gjøres trafikkreduserende tiltak utenfor byen, blir det også vanskeligere å få til noe inne i byen, fortsetter Gulowsen.

– Byrådet har gjennomført imponerende tiltak, som bygging av flere sykkelveier, men for å få en by som er mindre avhengig av bilen, må det også mer samarbeid til med regionene rundt Oslo, fortsetter Gulowsen.

Når det gjelder utviklingen i de samlede utslippene fra 2022 til 2023, anslår byrådet at de vil gå ned med 4 prosentpoeng, får Dagsavisen opplyst.

Byggingen av ny E18 i Vestkorridoren er blant det som har stukket kjepper i hjulene for byrådet i Oslos ambisjoner om klimakutt. Anleggsstarten for strekningen Lysaker-Ramstadsletta ble markert i november 2020 med blant annet daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til stede.

Sliter med bilmålet

I byrådserklæringen fra 2019, erklærte byrådet også at de ville redusere biltrafikken i Oslo med en tredjedel innen 2030 sammenlignet med 2015-nivået, og 20 prosent innen utgangen av 2023.

Utslippene fra veitrafikken har hatt en stabil nedgang siden 2009, i hovedsak på grunn av flere elbiler og økt innblanding av biodrivstoff, men fortsatt står veitrafikk fortsatt for over halvparten av de direkte utslippene i Oslo, konstaterer byrådet nå.

Høyere takster for bompenger, som ble innført 1. september, og nye billettyper og rabatter for kollektivreisende, er blant tiltakene byrådet håper skal kunne gjøre noe med det.

Generalsekretær Morgan Andersson i Syklistenes Landsforening, konstaterer at byrådet er på god vei når det gjelder å redusere biltrafikken.

– Kommunen har innført flere tiltak som har hatt god effekt, som bilfritt byliv-programmet, sier han.

Samtidig påpeker også Andersson, i likhet med Truls Gulowsen, at Oslo ikke er isolert fra resten av landet, og at det påvirker utslippene.

– For gjennomgangstrafikk og inn/ut på de store hovedinnfartsårene, viser oppdaterte tall fra Fjellinjen rekordmye biltrafikk, med en økning på nesten 5 prosent sammenlignet med 2019-tall.

Pandemiproblemer

Andersson mener det er riktig medisin å styrke kollektivtilbudene for å møte denne utfordringen.

– Byrådet foreslår å innføre lavere takster på Ruter sine tilbud, i snitt 20 prosent reduksjon. Om det er tilstrekkelig, er usikkert, sier han.

– Togprisene må også ned. Et par som togpendler 4-5 mil til Oslo må betale over 4.000 kroner i måneden. Med andre ord er det ingen reell økonomisk besparelse i forhold til å velge bil. Slik skal det ikke være, men dette ligger utenfor byrådets mandat, påpeker Andersson.

Av byrådserklæringen i 2019, gikk det også fram at byrådet ville «framskynde gjennomføringen av Oslos sykkelplan ved å bygge totalt 100 kilometer ny og oppgradert sykkelinfrastruktur innen utgangen av 2023.» Siden er det brukt hundrevis av millioner kroner for å sikre syklistene bedre kår.

Men…

– Under pandemien ble det nesten ikke bygget sykkelinfrastruktur, langt mindre enn planlagt, sier Andersson.

– Derfor må innsatsen og investeringene framover oppskaleres, og det må i større grad bygges sykkelveier som er fysisk atskilt fra veibanen og gangarealer. Bilfritt byliv må utvides til nye områder og flere gater må omdisponeres fra personbiltrafikk til gange og sykkel, anbefaler han.

– Veldig bra, men…

Miljøstiftelsen Zero mener byrådets budsjett for 2023 kommer med mange viktige tiltak for klimaet. Marius Gjerset, som er teknologiansvarlig i Zero, nevner blant annet følgende:

– Kollektivtrafikken i Oslo vil være utslippsfri i løpet av 2023, som en av de første store byene i verden.

– At det blir mer fleksible og billigere billettordninger på kollektivtrafikken er veldig bra.

– At karbonfangstanlegget på Klemetsrud nå bygges, er helt avgjørende.

– Oslo har satt i gang arbeidet med å få på plass karbonfangst på Haraldrud. Det er bra. Nå må arbeidet med å gjennomføre karbonfangst også der komme raskt i gang.

– Likevel ligger det ikke an til at Oslo når sine viktige klimamål om halvering av utslippene innen 2023 og å være helt fossilfri innen 2030. Det betyr at virkemiddelbruken må forsterkes, understreker Gjerset.

Han ser potensial for videre utslippskutt blant annet på følgende måter:

– Sjøtransporten kan kutte utslippene noe raskere ved å gjennomføre vedtakene fra 2016 om utslippsfri havn.

– Det trengs et skikkelig krafttak for å få nyttetransporten over på nullutslipp i Oslo. Andelen nye varebiler og lastebiler på el og biogass går ikke fort nok opp til å oppnå målene som er satt.

– Slutte å somle

Slik Gjerset vurderer det, må regjeringen i mye større grad vise handlekraft hvis klimamålene skal nås i hovedstaden.

– For å få til en gjennomføring av alle tiltakene som trengs, krever det at regjeringen slutter å somle og gir Oslo frihet til å innføre mange av de effektive tiltakene som kan få ned utslippene fra transporten, sier Gjerset.

– Nullutslippssone i sentrum ligger inne i klimabudsjettet som tiltak fra og med 2023, men det forutsetter at Samferdselsdepartementet gir klarsignal og svært raskt får på plass de nødvendige juridiske rammene slik at Oslo kan gjennomføre tiltaket, påpeker han.

– Oslo er også avhengig av at staten ved samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) bygger lade- og fylleinfrastruktur i resten av landet og øker støtten til kjøp av elektriske varebiler og lastebiler, slik at også langdistansetransporten til Oslo blir fornybar og utslippsfri.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen