Innenriks

Nye tall: Så mye tynnes bilparken ut i byene

Det har blitt færre biler i de store byområdene. Der nedgangen er størst har hver 14. bil blitt borte i løpet av de seneste årene, viser tall fra Statens vegvesen.

– Utviklingen går i riktig retning med tanke på målet om nullvekst for personbiltrafikken i de store byområdene, konstaterer Grethe Vikane, avdelingsdirektør for samfunnsutvikling og klima i Statens vegvesen.

Det er nå ti år siden Stoltenberg II-regjeringen satte seg et slikt mål i stortingsmeldingen «Norsk klimapolitikk».

Åtte av ni byområder

Siden den gang er det inngått byvekstavtaler og belønningsavtaler som har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål, med ni storbyområder.

  • Åtte av dem har hatt nedgang i mengden av biler, viser Statens vegvesens tall for perioden 2016-2021.
  • Unntaket er Kristiansand med en økning på 3,1 prosent.
  • Nedgangen har vært størst i Buskerudbyen og Grenland, med 7,4 prosent for begge.
  • På Nord-Jæren og i Nedre Glomma-området har nedgangen vært på 6,4 prosent.
  • I Trondheimsområdet, Bergensregionen og Oslo/Akershus, har mengden med biler gått ned med mellom 4,5 og 5,0 prosent.
  • I Tromsø er nedgangen på 2,6 prosent.

Denne utviklingen ville vært enda mer markant for alle disse byene, hvis det ikke hadde vært for at antallet biler har økt noe igjen etter koronapandemien.

– Statens vegvesen er part i byvekstavtaler for fire byområder, og arbeider sammen med lokale parter for å nå nullvekstmålet, sier Grethe Vikane, avdelingsdirektør for samfunnsutvikling og klima i Statens vegvesen.

Færre daglige reiser

Fortsatt brukes bilen på så mye som 65 prosent av alle reiser i byområdene, men de som bor der, reiser nå mindre enn før.

I fjor gjennomførte hver person bosatt i Oslo/Akershus 2,5 daglige reiser med bil eller på andre måter, mot 2,9 reiser i 2018.

En lignende nedgang har det også vært i alle de andre store byområdene.

Nasjonalt sett gikk antallet daglige reiser per person ned fra 2,8 i 2018 til 2,4 i 2020, før det igjen ble en økning til 2,5 i fjor, etter at det verste av koronapandemien var unnagjort.

Det har likevel vært en synkende trend i det gjennomsnittlige antallet daglige reiser per person i Norge helt siden 2009. Da gjennomførte hver enkelt 3,3 daglige reiser, opplyser Statens vegvesen.

Etter bilen er apostlenes hester det vanligste framkomstmiddelet i Norge. 22 prosent av alle reisene der i fjor, ble gjort til fots. 7 prosent av reisene skjedde med ulike kollektivtilbud, mens sykkelen ble brukt på 4 prosent av reisene.

Langt under målene

For to år siden ble det fastsatt et «videreutviklet nullvekstmål» som er tydeligere på hensikten med det:

«I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.»

Men bruken av sykkel er fortsatt langt under nasjonale og lokale målsettinger, og kollektivtransporten sliter fremdeles med ettervirkningene av koronapandemien.

– Hva gjør dere i Statens vegvesen for å oppnå nullvekstmålet?

– Statens vegvesen er part i byvekstavtaler for fire byområder, og arbeider sammen med lokale parter for å nå nullvekstmålet. I all hovedsak er målet for Statens vegvesens aktivitet i byvekstområdene å legge til rette for økt bruk av sykkel, gange og kollektivtrafikk, forteller Vikane.

I Osloområdet kommer dette til uttrykk ved to store pågående prosjekter som begge er planlagt å bli ferdige i 2029. Det ene er den 8 kilometer lange Fornebubanen. Det andre er nytt signalsystem for sikring og styring av T-banen slik at den blir mer effektiv. Det jobbes dessuten med å bygge og oppgradere infrastruktur for syklende og gående, opplyser Vikane.

230 nye holdeplasser

På Nord-Jæren er viktigste tiltak den 13,5 kilometer lange høystandard sykkelstamveien mellom Sandnes og Stavanger. En ny kollektivkorridor på 50 kilometer åpner i 2026, som del av et større kollektivprosjekt. Det pågår også flere mindre prosjekter som skal gjøre det enklere og sikrere å gå og sykle, får Dagsavisen opplyst.

De to siste byvekstavtalene Statens vegvesen er part i, omhandler Bergensregionen og Trondheimsområdet.

I Bergen fokuseres det på å bygge gode mobilitetsløsninger for gange, sykkel og kollektivtrafikk. Det største prosjekt er nye strekninger for Bybanen der. Samtidig pågår en stor sykkelsatsing med både utbygging av sykkelnett med høy standard og forsterking av mulighetene for sømløse reiser ved etableringen av en bysykkelordning.

I Trondheim har det største prosjektet vært et nytt kollektivsystem med god framkommelighet, økt kapasitet og enkelt billetteringssystem. Metrobussen startet i august 2019 med tre nye linjer, 230 nye holdeplasser og 30 kilometer kollektivfelt. Det ble også bygd 48 kilometer med sykkelanlegg og 8 kilometer med nye fortau. Arbeidet fortsetter med blant annet planlegging og utbygging av sammenhengende sykkelnett, og gode kollektivløsninger i nye områder.

Nye veier inn i byene

– Dere planlegger også en rekke veiutbygginger inn til flere av de største byene. Vil ikke det svekke målet om nullvekst i personbiltrafikken i byområdene?

– Statens vegvesen har et ansvar for å sørge for god framkommelighet og trafikksikkerhet for alle trafikanter. Dette innebærer å legge til rette for reisende som går, sykler og reiser med kollektivtransport, for privatbiler og også for næringstrafikken, svarer Vikane.

– I byområdene er det viktig med god framkommelighet i, inn og ut av byen, og gode løsninger for gjennomgangstrafikk mest mulig utenfor byen.

– Trafikkutviklingen i byområdene som har byvekstavtale, følges tett opp ved trafikktellinger som beskriver utviklingen i veitrafikken, og kontinuerlige reisevaneundersøkelser som følger opp eventuelle endringer i transportmiddelfordeling og i utvikling i trafikkarbeidet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen