464.000 nordmenn eier en eller flere droner. Slik er reglene

– Det er et paradoks at det er så enkelt å operere utenfor regelverket.

Det sier daglig leder Tomas Moss i droneselskapet Orbiton, som leverer høyoppløste bilder fra olje- og gassinstallasjoner, kraftproduksjon og kritisk infrastruktur.

Droner har den siste tida gjort sitt inntog i nyhetsbildet etter at politiet til sammen har varetektsfengslet to russiske statsborgere i Norge etter å ha blitt tatt med droner i forrige uke. På en pressekonferanse mandag oppfordret justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) folk om å være årvåkne og rapportere mistenkelig aktivitet til lokalt politi, og PST skal ifølge NTB ha fått flere tips om droneobservasjoner etter at de oppfordret folk til å følge med.

Slik det er i dag kan utstyr fritt tilgjengelig i norske butikker brukes til inspeksjon og 3D-kartlegging. Ifølge Norsk dronebarometer 2021 eier 464.000 nordmenn én eller flere droner, men registreringen av hvem som flyr er tillitsbasert.

Det er et paradoks at det er så enkelt å operere utenfor regelverket.

—  Tomas Moss, daglig leder i Orbiton AS

– Det er en utfordring for tilsynsmyndighetene å ha tilstrekkelig kontroll på useriøse aktører samtidig som man ikke gjør det umulig å drive i bransjen, sier Moss.

Moss mener utbredelsen av lett tilgjengelige verktøy setter lovverket under press, men problemstillingene er ikke nye.

– Industrispionasje er jo ikke lov uansett om man bruker kikkert eller drone.

[ Alenemor frykter en iskald «vinterstorm» på kontoen ]

Reglene

28. februar i år vedtok Luftfartstilsynet et flyforbud for russiske flygninger i norsk luftrom. Dette gjelder også droneflyging.

Ellers gjelder reglene om at man skal holde minst fem kilometer avstand til lufthavner og ikke fly i nærheten av ulykkessteder. Droner må ansvarsforsikres og skal heller ikke fly mer enn 120 meter over bakken, eller over folkemengder.

Alle som flyr droner med kamera eller som veier over 250 gram skal registrere seg hos Luftfartstilsynet og ta nettkurs. Dronemagasinet oppdaget forrige uke at en russisk statsborger var registrert med ufullstendig navn og adresse i Drammensveien, samme gate som den russiske ambassaden i Oslo.

– Det hadde jeg trodd ville blitt plukket opp. Jeg opplever at Luftfartstilsynet har god kontroll med oss, men hvem som helst kan kjøpe en drone og fly den ulovlig fra parkeringsplassen, forteller Moss.

[ Ukrainske «Nadia» er soldat: – Denne krigen handler om å overleve  ]

Kritisk til forbudet

Kunstner Anders Eiebakke har jobbet med droner i en årrekke og vært opptatt av sivilsamfunnets tilgang til teknologien. Han er kritisk til flyforbudet som rammer over 18.000 russere bosatt i Norge.

– Når regelverket er så strengt som det er trenger man uansett ikke lure på om det er lov å fly over militære områder, flyplasser eller lignende, sier Eiebakke.

Han har selv fløyet mye med russiske venner i Norge og etterlyser mer forbrødring og mindre mistenkeliggjøring.

– Forbudet føyer seg inn i en tradisjon for å plassere folk i grupper basert på etnisitet eller nasjonalitet. Dette i en tid hvor jeg tenker man skal være ekstra påpasselig med de liberale verdiene, det er nå det er viktig å stå opp for dem, sier Eiebakke.

[ Mener kvinners aldring er tabubelagt ]

Nye regler i 2023

Luftfartstilsynet bekrefter at det i størsteparten av luftrommet ikke kreves tillatelse for å fly droner, så lenge man følger reglene.

– Vi kan dra sammenligningen med et modellfly – det er ingen som stiller spørsmål ved formålet så lenge man følger reglene for flyging med modellfly, forklarer kommunikasjonsdirektør Håvard Vikheim.

I 2023 venter Luftfartstilsynet et nytt felleseuropeisk regelverk med CE-merking av droner, og en funksjonalitet som gjør det mulig å identifisere hvem som flyr hver enkelt drone.

[ Nina Lykke: – At noen går fra hverandre er det mye mat i. Det er så mange livsløgner (+) ]

[ Portrettet av Morten Hegseth: – Jeg grein og hata meg selv (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen