– Denne krigen handler om å overleve for oss ukrainerne. For min egen vil det være bedre å ikke leve, enn å leve i en totalitær stat, sier Nadia ærlig.
– Russia is real evil, sier hun og beskriver krigsherren som har invadert sine naboer.
Nadia er en kvinne i 50-årene, soldat i den ukrainske legion, som er strukturert som den statlige hæren, og via meldingstjenesten WhatsApp forteller hun åpent om sitt liv som soldat i frontlinjen. Om et liv hvor hver dag er en kamp for å overleve, om frykten for å bli rammet av russisk artilleri og om hvordan de jobber for å stanse russerne.
Frontlinjen
Nadia er en av tre kvinner i hennes militære kompani. I troppen er hun den eneste. Enheten holder til i Kharkiv-regionen, nordøst i Ukraina.
Kharkiv er den neste største byen i Ukraina, og regionen hadde i 2017 en befolkning på 2.808.700 innbyggere.
Nadias arbeidsoppgaver i dag er tilknyttet droneflyging, hun følger med på hva russerne sier over sitt radiosamband, og har ellers forskjellige oppgaver inne på basen. Hun bidrar også med å hjelpe sivile som blir rammet etter russiske angrep.
– Vi er en liten gruppe som er spesialisert i teknisk etterretning, hvor det å overvåke området er en viktig del. Det er vår viktigste oppgave, sier hun.
– Etter hvert oppdrag må vi skynde oss i sikkerhet, ofte på grunn av russisk artilleri. Noe som er blitt en dagligdags hendelse. Men jeg legger ikke skjul på at vi er veldig redde når russerne skyter mot oss, sier hun.
Nadia har tidligere jobbet som redaktør for et vitenskapsmagasin, og har vært i den ukrainske «heimevernet» siden 2016, men i 2017 fikk hun ikke lenger være med på grunn av alder og helsemessige utfordringer. Nå er hun med i den ikke statlige ukrainske legionen, som kjemper mot russerne.
Våpnene brukte jeg den første tiden av krigen, men jeg har alltid våpen på meg. Jeg har en AK 47 Kalasjnikov maskingevær, samt en .308 kaliber rifle.
— Nadia, ukrainsk soldat
– Jeg har vært med siden de første storskalaangrepene mot Ukraina. I de første seks månedene av krigen kjempet jeg i frontlinjen, sier hun.
[ I frontlinjen for Ukraina: – Vi trenger hjelp fra USA, EU og Europa ]
Bevæpnet
Som andre uniformerte i legionen er hun tungt bevæpnet, og går aldri noe sted uten våpen.
– Våpnene brukte jeg den første tiden av krigen, men jeg har alltid våpen på meg, sier hun.
På spørsmål om hun har drept noen, svarer hun slik:
– Vi har hjulpet vårt artilleri til å effektiv slå ned på russerne. Men det har vært tilfeller, hvor jeg ikke kan gi noe godt svar, sier hun uten å ville utdype noe mer.
– Krig er krig, legger hun til etter en liten pause.
Hun er gift og også mannen er med i kampen mot russerne.
– Han er også i Kharkiv-regionen, men i en annen enhet, sier hun.
Hun har også en sønn som også ville være med i kampen mot Russland.
– Men han fikk ikke lov av medisinske årsaker, sier hun.
[ Nyheter Julias liv gikk fra idyll til flukt: – For første gang på en måned sover jeg godt om nettene ]
Landsby
Nadia og hennes medsoldater holder vanligvis til i en landsby i Kharkiv-regionen, men har byttet lokasjon flere ganger.
– Det er sjelden vi må overnatte utendørs, men det skjer. Vi bor ganske greit, men det hender vi er uten vann og elektrisitet. Det er også mye skader på bygningene rundt oss etter at de har blitt truffet av russiske raketter, sier hun.
– Men til tross for det vi bor i vakre omgivelser, sier hun om sitt midlertidige hjemsted.
Men å si at hun ofte får en god natts søvn er langt ifra sannheten.
– Det er et unntak, mer enn regelen. Ofte blir natten flerret opp av russisk artilleri, vi har tjeneste eller må gjør andre ting, sier hun.
I det daglige har Nadia og hennes medsoldater det de trenger av mat og vann.
– Men Ukraina trenger våpen, og ikke minst luftvernsystemer, sier hun.
[ ME-syk: Frykter stigmatisering etter podkast ]
Åtte måneder
Krigen i Ukraina har nå vart i snart åtte måneder, og etter at bruen over til Krim-halvøya delvis ble sprengt i stykker av Ukraina, for å hindre russernes tilgang til Krim, har president Putin intensivert kamphandlingene.
Det er ingen tegn til noen slutt ennå.
– Tror du at krigen vil ta slutt snart, eller at Putin vil gi opp?
– Der er et interessant spørsmål. Jeg ønsker og håper at krigen tar slutt snart. Men jeg er realist, og anser det som usannsynlig. Putin selv vil aldri gi opp, men det eksisterer en sjanse for statskupp. Han vil aldri vinne, men han vil heller ikke gi opp, forteller hun.
– Hvem har kontroll aver Kharkiv-regionen nå?
– Vår hær har allerede frigjort mesteparten av regionen, og har kontroll. Men Russland fortsetter å bombe oss. Ødeleggelsene er enorme, og blir stadig større. Enkelte landsbyer er helt utradert, forteller hun.
Hun beskriver situasjonen i Kharkiv som forferdelig, og at innbyggerne går en vanskelig vinter i møte.
– Størsteparten av innbyggerne har mat og vann, men ikke nok til å ha et godt liv. Mange lever under forferdelige forhold, sier hun.
– Bygg i mitt nabolag er truffet og ødelagt av russiske raketter og det finnes ikke lenger elektrisitet i mange bygg. Siden elektrisitet er kilden til den eneste oppvarmingen er det umulig å bo der siden det nå er kaldt. Men folk bor der likevel, fordi de ikke har andre steder å dra, sier hun.
– Tror du noen gang Ukraina kommer tilbake dit det var før Russland gikk til angrep?
– Nei, sier hun kontant.
– Men jeg har tro på at vi vil greie å bygge opp landet igjen. Men at vi vil bli det samme landet som tidligere, tror jeg ikke, sier hun.
[ Foreldre til syke barn slo alarm. Nå har helikopterplattformen fått grønt lys ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
