Alenemor Anette prioriterer knallhardt: – Det kan røyne på til vinteren

Strømpris-app, matpris-app og drivstoff-app står side om side på mobilskjermen til Anette Thorsen (36). Disse appene har blitt hennes, og mange andres, faste følgesvenner i ei tid det alt blir dyrere.

– Utgiftene til strøm og mat svir mest. Vi er to personer som bor på 62 kvadratmeter og jeg har klart å tyne strømforbruket ned, men det blir snart kaldere og på et tidspunkt må jeg skru på varmen. Jeg ble nemlig ganske paff av regningen på 1100 kroner for 250 kilowattimer i august, og det var etter strømstøtten, sier Thorsen til Rogalands Avis.

– Og uansett hvor mye jeg handler på tilbud, har matvareprisene jevnt over økt mye. Jeg prøver å handle grønnsaker direkte fra bønder på gårdsutsalg, slik at en større del av potten går direkte til bøndene, og ellers er det mye Kiwi- og Rema-tilbud, fortsetter hun.

Frykter januar-smell

Thorsen er enslig og eneforsørger for sønnen på sju år. De bor sammen i leilighet på Tasta i Stavanger som hun eier selv. Ettbarnsmoren har fast jobb og tjener godt, men hun ser klart og tydelig at prisøkningene spiser opp lønna og at det er stadig mindre til overs:

– De faste månedlige utgiftene mine er på rundt 15.000 kroner, og matutgiftene mine er cirka 6000 kroner i måneden. Med prisøkningene i det siste, har månedsutgiftene mine totalt økt med rundt 10.000 kroner. Da gjenstår det kun et par tusenlapper på lønnskontoen, og de brukes til nødvendige innkjøp eller fritidsaktiviteter, sier Thorsen.

Det er altså lite rom for sparing og buffer i Thorsens husholdning.

– Jeg har enn så lenge utsatt å betale studiegjelden, men den kommer som ei kule i januar. Når den tid kommer må jeg nok søke om avdragsfrihet på boliglånet og muligens kutte SFO-plassen til sønnen min ned til 60 prosent, forteller hun videre.

[ Dyrere lån og strøm gir budsjettsmell i Stavanger kommune ]

SR-Bank: – Statsbudsjettet veier ikke opp

Torsdag 6. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023.

– Det er ingen tvil om at høyere renter og utgifter treffer enslige og aleneforeldre hardere enn de som er flere om privatøkonomien. I forslaget til statsbudsjettet legger regjeringen opp til at enslige forsørgere får økt barnetrygd, forlenget strømstøtte og lavere skatt dersom inntekten er under 750.000 kroner, oppsummerer personmarkedsdirektør Roger Lund Antonesen i Sparebank 1 SR-Bank overfor Rogalands Avis.

– Dette veier imidlertid ikke opp for de økte kostnadene, og dette krever dermed at enslige forsørgere strammer inn på forbruket, understreker Antonesen.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand framholder også at skatteletten enslige forsørgere kan vente seg ikke utgjør mange hundrelapper i måneden.

– Mange eneforsørgere vil nok føle det er urettferdig når de ser at foreldrene lengst nord i landet får gratis barnehage. Jeg håper det blir forhandlet fram mer behovsprøvde tiltak til de barnefamiliene som sliter i resten av landet også, for å bidra til de som trenger det mest, sier Tvetenstrand til Rogalands Avis.

SR-Bank har fått et innblikk i alenemor Thorsens økonomiske situasjon, og regnet seg fram til at hun får 4341 kroner i årlig skattebesparelse med statsbudsjettet som er lagt fram.

– Jeg havner nok litt som «dritten i midten», som så mange andre. Jeg tjener for godt til å se noe til skatteletten mer enn personfradraget, som er likt for alle, men for lite til å kunne gå fast til tannlegen, sier Thorsen.

Inkassosaker for enslige øker

Hun er likevel tydelig på at selv om den økonomiske situasjonen hennes har vært bedre, har den også vært verre. For noen år siden var hun nemlig under fattigdomsgrensen, men sommeren 2020 klarte hun å kjøpe sin første leilighet med hjelp fra Husbanken. I dag tjener hun betydelig bedre.

– Jeg er privilegert, selv om det svir. Enn så lenge kan jeg fortsatt betale regningene mine innen forfall, mens for fem år siden måtte jeg velge hvilke som hadde lavest purregebyr og utsette dem. Sånn sett er jeg altså heldig, men det kommer til å røyne på til vinteren, sier Thorsen.

For å holde kontroll på økonomien, har Thorsen opprettet egne kontoer for regninger, mat og «lommepenger». Hun har opprette et dokument hvor alle de faste utgiftene er listet opp, og så krysser hun av etter hvert som regningene kommer inn og er betalt. Dermed har hun alltid kontroll over regningene som gjenstår og hvor mye penger hun har til overs.

Det Kristiansand-baserte rådgivingsselskapet Inkassopartner ser i statistikken sin at den gruppen som er mest utsatt for inkasso, er enslige og enslige forsørgere. Der ser de faktisk den største økningen på 30 prosent sammenlignet med fjoråret.

– Strømregningen er vanligvis noe folk prioriter, men priser på dette nivået, sammen med renteøkninger og dyrere mat, legger stort press på en del. Inkassosakene som kommer inn kan dreie seg om alt fra kommunale avgifter til legeregninger og netthandel. De som sliter, prioriterer ikke disse regningene, sier Geir Grindland i Inkassopartner til Rogalands Avis.

Selv om Thorsen på Tasta unngår inkasso på dette tidspunktet, får hun en vond magefølelse når hun ser på regnestykket for studiegjeld og huslån, fellesutgifter i sameiet, SFO, strøm, mat og diesel.

– Noe må velges bort, men det er ikke så veldig mye å velge mellom lenger når alt «vil ha» er kuttet og kun «må ha» står igjen. I tillegg er det jo snakk om ganske mye økning av de kommunale avgiftene i Stavanger, og det vil også gjøre et godt innhogg i økonomien min, sier hun.

Norsk Familieøkonomi: – Mange må nok selge boligen

Lene Nevland Sivertsen, banksjef for personmarked i Den Gule Banken Sandnes Sparebank, forteller at de stadig får henvendelser fra enslige forsørgere med økonomiske bekymringer. Aleneforeldre har ofte mange av de samme behovene som foreldre med delt omsorg, samboere eller ektefeller: De trenger råd knyttet til hverdagsøkonomi, sparing, forsikring og lån, ifølge henne.

– Den største forskjellen er nok at enslige forsørgere bærer de økonomiske byrdene alene, og dette merker vi i prat med dem. På den annen side opplever jeg at mange enslige forsørgere ofte har bedre kontroll over egen situasjon enn husholdninger med to voksne, sier Nevland Sivertsen til Rogalands Avis.

Terje Hamre i Norsk Familieøkonomi trekker, i likhet med flere andre, fram at de største økonomiske utfordringene for enslige i dag, er økte renter på lån, høye strømpriser og drivstoffpriser, samt at matprisene har økt med hele ti prosent de siste tolv månedene.

– Dette tynger enslige og eneforsørgere. De fleste familier har fått betydelig økte levekostnader det siste året, og lønnsøkningen har i de fleste tilfeller ikke kompensert for dette. Mange enslige må muligens selge bolig grunnet økte renter og leie i stedet, sier Hamre til Rogalands Avis.

Boligsalg er imidlertid uaktuelt for alenemor Thorsen:

– Jeg har kjempet for denne boligen, og den vil jeg beholde. Heldigvis har jeg gode lånebetingelser i Husbanken. Jeg dusjer heller i kaldt vann eller på treningssenteret, lar bilen stå hjemme og handler på tilbud, fastslår hun, og legger til:

– Jeg synes ikke synd på meg selv, og prøver å ikke syte for mye, for det er mange som har det mye verre økonomisk.

– Samtidig tror jeg mange er i samme situasjon som meg: Det går, enn så lenge. Baller det på seg for mye, begynner det å ryke «ting vi ikke har råd til å ikke ha råd til», for eksempel hvis jeg knekker ei tann, vaskemaskinen sier «poff» eller bilen lager en dyr lyd. En uforutsett regning på 2000 kroner er, med andre ord, det siste jeg ønsker, avslutter Thorsen.

[ Leieprissjokk: – Kan forsinke drømmen om boligkjøp ]

---

FAKTA

Gode økonomiråd til enslige og andre

• Vær åpen. Mange er i samme situasjon, og ved å snakke om det, kan dere dele erfaringer og tips til løsninger. Det betaler kanskje ikke regningene, men det hjelper å vite at du ikke er alene.
• Ta kontakt med banken om du synes det er vanskelig å få økonomisk oversikt selv. En rådgiver kan hjelpe deg med å få oversikt over lån, forsikringer, budsjett og gi deg andre gode råd.
• Har du lån som er lavere enn 60 prosent av boligens verdi, kan du fritt søke om avdragsfrihet. Akkurat nå kan det redde mange gjennom en tøff periode, så kan du heller begynne å betale mer på lånet når situasjonen endres.
• Selv om betingelsene på fastrentelån også har økt, kan fastrente på hele eller deler av lånet gi noen økt følelse av trygghet.
• Kvitt deg med unødvendige abonnement, medlemskap og lignende.
• Det er bevilget mer penger til fritidsordninger for barn, så barneforeldre som sliter kan ta kontakt med idrettsklubbene for støtte. Mange frivillige organisasjoner tilbyr fritidsaktiviteter og arrangementer gratis, og flere steder er det gratis utlån av sports- og friluftsutstyr.
• Sjekk ut nettsider hvor klær og andre ting kan kjøpes, selges eller gis bort. Enkelte ting sliter barn lite før de vokser fra det, og dette kan fint arves eller kjøpes brukt.

Kilder: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand og Lene Nevland Sivertsen, banksjef for personmarked i Den Gule Banken Sandnes Sparebank

---