– Bygg bruker i dag 40 prosent av energien i Norge

De to organisasjonene ber nå om at regjeringen i statsbudsjettet for 2023, gjeninnfører en støtteordning i Enova for energieffektivisering av eksisterende yrkesbygg, en ordning Solbergregjeringen endret så sent som i 2018.

– Hvorfor trengs en slik støtteordning igjen? Er ikke de høye strømprisene motivasjonsfaktor nok for dem som eier næringsbygg til å gjennomføre tiltak for å krympe forbruket?

– Når gårdeier leier ut lokalene er det gårdeier som må ta investeringen i energioppgradering, men det er leietaker som får gevinsten. Derfor trenger vi fortsatt en støtteordning for at gårdeier skal utløse investeringen.

– Med økte energipriser tror vi viljen til å igangsette energieffektivisering vil være stor, og den vil forsterkes med et ytterligere insentiv som en støtteordning er, svarer Katharina Th. Bramslev, daglig leder i Grønn Byggallianse.

– 40 prosent av energien

At næringsbygg sluker unødvendig mye energi, framgår av en Sintef-rapport som ble framlagt i mai i fjor.

«Energisparepotensialet i norske næringsbygg er beregnet til 16 TWh i 2020. Deler av potensialet blir utløst naturlig gjennom energieffektivisering i nybygg og rehabilitering frem mot 2050. Det gjenstående potensialet på 12,5 TWh kan utløses ved å gjennomføre ulike energieffektiviseringstiltak, inkludert bygningsmessige tiltak som etterisolering og utskiftning av vinduer og dører, samt tiltak som påvirker bruk og drift av byggene», skriver Sintef.

For ordens skyld – 1 TWh tilsvarer én milliard kilowattimer. Gjennomsnittlig årlig strømforbruk per husholdning i Norge, ligger på rundt 16.000 kilowattimer, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Bygg bruker i dag 40 prosent av energien i Norge, og energieffektivisering i bygg vil frigjøre elektrisitet fra bygningsmassen til bruk i andre sektorer som i dag bruker fossil energi, sier Bramslev.

– I tillegg vil det gjøre oss mindre sårbare for den energikrisen vi nå opplever, og den vil redusere behov for utbygging av konfliktfylt vindkraft.

Hun påpeker at samlet årlig produksjon fra all vindkraft i Norge var på 11.8 TWh i fjor, altså godt under hva som potensielt kan spares i næringsbyggene.

[ Nå får kronprinsparet energibrønner ]

Ønsker støtte i tre år

En del eiere av næringsbygg har for lengst innsett fordelen ved energieffektivisering.

– Den forrige støtteordningen var svært populær og det ble delt ut nær 5 milliarder kroner til 4.000 tiltak, fortsetter Bramslev.

– Men per i dag kan altså ikke gårdeiere få støtte til energitiltak. Hvorfor endret Solbergregjeringen denne ordningen?

– Enovas oppdrag har blitt endret fra å redusere energibruk i bygg til å redusere klimagassutslipp. Da forbudet mot fossil oppvarming av bygg ble varslet i 2012, ble det konkludert med at energibruk i bygg omtrent ikke vil gi klimautslipp. Enova har gradvis redusert støtten til energieffektivisering av bygg, men energieffektivisering av bygg er fortsatt et veldig viktig klimatiltak, svarer Bramslev.

I et brev til Statsministerens kontor og flere departementer, foreslår Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom at en ny støtteordning blir tidsavgrenset til tre år «slik at gårdeierne får et insentiv til å handle raskt».

De to foreningene foreslår dessuten at støtten enten kan gis som gunstig lån eller som andel av investeringen gjennom tilskudd.

– Kan ikke gårdeierne like gjerne låne penger i banken til dette?

– Private gårdeiere kan ta opp lån i bank selv om dagens avskrivningsregler ikke alltid gjør det attraktivt å investere i energitiltak. Men offentlige byggeiere, som eier skoler, sykehus og barnehager, har ikke denne muligheten, svarer Bramslev.

– Enova tilbyr låneordninger også i dag, men ikke til ordinære energieffektiviseringstiltak. Vi mener de bør innføre det, tilføyer hun.

[ Omfattende fyring for kråka ]

Kontor- og forretningsbygg

– Hvilke næringsbygg er mest aktuelle for den ønskede støtteordningen?

– Det er flest kontor- og forretningsbygg/kjøpesentre og den typen bygg fra 1990-tallet, som ifølge blant annet Sintef har høyest energibruk per kvadratmeter. En støtteordning som treffer disse byggene vil ha stor effekt, svarer Bramslev.

– Anslagsvis hvor mange næringsbygg kan redusere energiforbruket sitt ved energieffektiviseringstiltak?

– De aller fleste bygg har et energisparepotensial, enten gjennom tiltak på bygningskroppen, på tekniske anlegg eller gjennom mer energieffektiv drift.

– Er alderen på landets yrkesbygg gjennomgående høy, og er de reist i en tid hvor energieffektivisering ikke sto i høysetet?

– Ja, det er den. De største kostnadsbesparelsene fins i bygg bygget med energiregler fra 1980- og 1990-tallet. Disse byggene har et høyt energibruk per kvadratmeter, og effekten av bygningsmessige tiltak og tiltak på tekniske installasjoner her, er høy.

– Hvor mye penger mener dere hver enkelt gårdeier skal kunne få fra en eventuell ny støtteordning?

– Det viktigste nå er at det raskt kommer på plass en kraftfull og lite byråkratisk tidsavgrenset støtte for å utløse raske tiltak i bygg der byggeier ellers ikke hadde tenkt å gjennomføre tiltak, svarer Bramslev.

– Det er særlig viktig at støtten er høyere enn det det faktisk vil koste gårdeier å søke om midler og å dokumentere det som er gjennomført. Mange gårdeiere opplevde tidligere at støtten ble spist opp av papirarbeid, tilføyer hun.

[ Seiler vekk dieselavhengigheten ]

Blant landets største

Grønn Byggallianse er en forening for virksomheter fra hele bygg- og eiendomssektoren, og har godt og vel 370 medlemmer. Blant dem finner vi store aktører som Skanska og Statsbygg. Foreningens visjon er «å utvikle norsk bygg- og eiendomssektor slik at hensyn til miljø og bærekraft skal bli det selvfølgelige valget».

Norsk Eiendom er en bransjeforening for over 280 eiendomsaktører som utvikler og tar vare på bolig- og næringseiendom i hele landet. Norsk Eiendom omtaler seg selv som «eiendomsbransjens talerør og pådriver», og jobber for «gode rammevilkår som sikrer en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig eiendomsbransje».

Blant medlemmene i Norsk Eiendom finner vi noen av de største eiendomsaktørene, som Obos og Bane Nor Eiendom.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen