Innenriks

Professor: – Staten skal ikke være en trygdekasse for næringslivet

Mens regjeringen vurderer strømstøtte til utsatte bedrifter, mener økonomiprofessor vi ikke kan skjerme næringslivet fra høye priser.

Oslo 20220511. 
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) under en pressekonferanse om havvind i Marmorhallen i Oslo.
Foto: Lise Åserud / NTB

– Hvis vi står overfor en framtid med høye priser må vi investere i omstilling. Det er veldig vanskelig å få til om vi ikke lar norske brukere stå overfor høye priser. Vi har gode tradisjoner for å stille oss etter internasjonale priser for petroleum, og dette er egentlig en utfordring der vi burde tenke ganske likt.

Det sier professor i miljø- og ressursøkonomi ved Norges Handelshøgskole, Gunnar S. Eskeland, til Dagsavisen.

Han er tydelig på at om vi skal få til en grønn omstilling, er vi avhengig av at både næringsliv og private husholdninger effektiviserer og får ned strømforbruket.

Ordførermøte

Tirsdag kveld møtte statsminister Jonas Gahr Støre Arbeiderparti-ordførerne som har ropt varsku og krevd strømtiltak for blant annet næringslivet. Det ble ikke presentert noen løsninger på møtet, men ordførerne ble forsikret om at det jobbes med konkrete tiltak.

Onsdag morgen bekrefter Støre til TV 2 at regjeringen ser på ordninger for næringslivet. Han sier at et naturlig sted å foreslå løsninger er i statsbudsjettet, men at målrettede tiltak for næringslivet kan komme før den tid. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ber også om strømtiltak som skaper trygghet for norske bedrifter og arbeidsplasser.

Også i fagbevegelsen har det kommet tydelige meldinger til regjeringen. To forbundsledere i LO, Frode Alfheim og Jørn Eggum, gikk ut i FriFagbevegelse tirsdag og ga statsminister Jonas Gahr Støre frist til statsbudsjettet legges fram i oktober til å komme med tiltak. Også tidligere LO-leder Roar Flåthen har reagert og uttalt at han mener dette er Støres store test som statsminister.

Men professor Gunnar Eskeland er kritisk til å skjerme næringslivet fra høye priser.

– Når politiske myndigheter ennå ikke har gjort noe, er det fordi man ønsker at næringslivet skal være ansvarlig for å tilpasse seg endringer i priser og omstendigheter. Staten skal ikke være en trygdekasse for næringslivet, sier Eskeland.

Professoren mener reduserte skatter og avgifter vil være en bedre måte å redusere kostnadene hos bedriftene, spesielt når staten tjener godt på høye strømpriser.

Næringslivet skal bekymre seg

Mange ønsker altså strømstøtte til næringslivet. Men hva skjer egentlig om næringslivet ikke får det?

– Det norske næringslivet overlever, men dette er både uventet, langvarig og kraftig, så det er ikke så rart at det oppstår politisk press. Samtidig kan ikke myndighetene fraskrive seg ansvaret for hvordan dette markedet er strukturert og regulert, sier Eskeland og legger til at det blir spennende å følge utviklingen av saken.

NHH-professor Gunnar S Eskedal

– Noe som er viktig for oss økonomer når vi snakker om effektivitet, er at det kan hende framtidens strømpriser skal være høyere enn det vi er vant til. Det ser sånn ut, og det er viktig at myndighetene ikke posisjonerer seg sånn at næringslivet ikke trenger å bekymre seg over dette. For jo, det skal næringslivet bekymre seg over.

Vurderer strømstøtte til utsatte bedrifter

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) har varslet at det i verste fall kan bli rasjoneringen av strømmen til vinteren. Regjeringen vurderer for tiden nye tiltak, og ifølge VG har de som mål å presentere hovedlinjene allerede neste uke. Strømstøtte til utsatte bedrifter for å dempe prispresset er blant de konkrete tiltakene VG får opplyst om.

Det skal også bli vurdert tiltak for magasinfylling og eksportrestriksjoner.

Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har samlet seg om å hasteinnkalle Stortinget i ferien for å styre regjeringens politikk gjennom strømkrisen. Flere partier og fagforeninger har blant annet gått inn for å begrense krafteksporten og å sette makspris for strøm.

På den andre siden er Høyre kritiske til både makspris og mindre eksport. Høyre-politiker Nikolai Astrup sier til Klassekampen at å sette makspris på strømmen ikke reflekterer hvor knapp ressursen faktisk er.

– En makspris på strøm vil i verste fall kunne føre til en enda verre situasjon, med rasjonering av strøm. Det kan føre til at vi ikke har lys i husene, sier Astrup til Klassekampen. Han legger til at Høyre lenge har ment at småbedrifter med høye strømutgifter må få hjelp.

Må bruke mindre

På grunn av gode vannkraftressurser har Norges strømpriser vært lave i mange år, og Eskeland understreker at den ikke har vært kunstig billig.

– Vi har hatt billig strøm fordi den har vært billig å bygge ut, ikke fordi vi har blitt skjermet for prisen. Skal vi ha billig kraft framover? Det tror jeg ikke så lenge kraften er dyr å levere. Hvis det viser at vi ikke kan eller vil bygge ut for eksempel vindkraft på land, er det vanskelig å se for seg at det ikke blir en knapphet i markedet sier Eskeland.

Onsdag melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Øst- og Sørvest-Norge. Samtidig som magasinene tømmes har krafteksporten vært høy.

Tinn 20220628. 
Lav vannstand i Mårvatn. Sørenden er nesten helt tørrlagt der hvor det er demmet opp, før vannet renner videre ut i Kalhovdfjorden.  De er del av flere regulerte vann sør på Hardangervidda i Telemark. 
Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Det er nettopp denne knappheten, altså at det er begrenset tilgang til en ressurs, som styrer prisene. Eskeland understreker igjen at svaret ikke kan være å skjerme brukerne fra kraftens kostnad. Han mener også det er veldig spekulativt å tenke at energien blir billig i framtiden.

– Svaret på klimautfordringene er at vi skal bruke mindre energi. Det får vi ikke til hvis vi tilbyr billig energi til brukerne.

Rykende ferske tall fra Norsk medborgerpanel, først publisert i Energi og Klima, viser at over halvparten av nordmenn er sterkt mot høye strømpriser for å redusere strømforbruket. På den andre siden er nesten 40 prosent sterkt for å subsidiere utbygging av ny fornybar energi.

Vil redusere skatter og avgifter

Dersom næringslivet skal få strømstøtte i en eller annen form, mener Eskeland det er viktig at den ikke blir for raus, og at den ikke er avhengig av forbruk, men av andre forhold knyttet til brukerne.

– Det er også viktig at den ikke gir falske forhåpninger om støtte for framtiden, sier professoren.

– Men dersom man skal gi strømstøtte, burde noen deler av næringslivet prioriteres?

– Det er vanskelig å forsvare det. Det er ingen tvil om at vi har en kraftintensiv industri i Norge, men den har i utgangspunktet veldig billig kraft med lav elavgift og så videre. Det er mange deler av næringslivet hvor el ikke er en veldig stor kostnadskomponent, men likevel høy nok til å gi vanskeligheter i en tid som dette.

Han trekker fram sin egen nærbutikk på Sørlandet som eksempel. De har høye strømregninger og har aldri hatt store marginer, og sliter ekstra selv om strøm vanligvis ikke er blant deres største kostnader.

– En nærbutikk som denne er ikke akkurat en stor strømforbruker, så det er vanskelig å si at dette skal gjelde spesielt for de med høyt strømforbruk, sier Eskeland.

Professoren mener han svaret kan ligge i å redusere skatter og avgifter, noe som er mulig å gjennomføre når statsfinansene er gode og staten tjener gode penger på høye strømpriser.

– Dette er private kostnader og offentlige inntekter. Hvis offentlig sektor blir veldig rik er det kanskje skattereduksjoner vi burde ha for å redusere kostnadene i næringslivet, uten å belønne de som har høyt strømforbruk.

– Vi skal huske på at det som er spesielt for Norge, er at vi gjennom oljealderen har blitt rike, og mye av denne rikdommen har falt i offentlige hender. Det har gjort det enklere for Norge å levere offentlige tjenester og velferdsytelser. En måte å gjøre gode tider i staten til gode tider for verdiskaping og næringsliv er å redusere skatter og avgifter som ellers ville vært nødvendige.

– Hvis vi sier nei til all ny kraft, blir det ikke rikelig med ny ren kraft. Det er ingen andre land i Europa som har bedre forutsetninger til å møte dette enn oss, avslutter Eskeland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen