I 2015 hadde polarlomvi status som «sterkt truet» i Norsk rødliste for arters oversikt for fastlandet i Norge. I rødlista for 2021 er polarlomvi oppført som «kritisk truet».
Lunde har gått fra «sårbar» til «sterkt truet».
Ærfugl har gått fra «nær truet» til «sårbar».
Både gråmåke og storskarv har gått fra «livskraftig» til «nær truet».
– Det er også verdt å merke seg at for mange arter betyr uendret status at bestandsnedgangen fortsetter, påpeker Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge.
Blant artene med uendret status finner vi de sterkt truede sjøfuglene havhest og krykkje.
Kommer i 2024?
Bare i løpet av de siste 50 årene har 80 prosent av sjøfuglene forsvunnet fra norske fuglefjell, ifølge forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Over 60 prosent av de norske sjøfuglartene er nå oppført i Norsk rødliste for arter. Situasjonen for sjøfuglene er kritisk, slår forskerne fast.
I 2014 ba derfor Norsk Ornitologisk Forening (som siden har skiftet navn til BirdLife Norge) daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) om en handlingsplan for sjøfugler.
I 2016 ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en slik handlingsplan.
I 2017 fikk Miljødirektoratet i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å utarbeide et forslag til handlingsplan.
I 2018 opplyste daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) at Miljødirektoratet ville levere dette forslaget «innen sommeren 2019».
I 2020 fikk Klima- og miljødepartementet dette forslaget oversendt fra Miljødirektoratet.
I 2021 varslet regjeringen i statsbudsjettet at handlingsplanen ville komme i 2022.
Nå får Dagsavisen opplyst at «det tas sikte på» å få den ferdig i 2024.
[ Fortviler over at nedgangen i antallet fuglearter fortsetter ]
Rapport i 2023
«Utarbeidelsen av handlingsplanen for sjøfugl har vært mer omfattende og krevende enn først antatt», skriver Klima- og miljødepartementet i en e-post til Dagsavisen.
«Dette er et komplekst og sammensatt fagområde som involverer mange ulike sektorområder. Det tar tid å få på plass kunnskapsgrunnlaget som handlingsplanen skal bygge på», påpekes det videre.
«Som ledd i dette har Miljødirektoratet gitt Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i oppdrag å levere et kunnskapsgrunnlag og vurdere nytte og kostnad av relevante tiltak. VKM skal levere sin rapport i desember 2023. Det tas sikte på å ferdigstille en handlingsplan i løpet av 2024», opplyser departementet.
Av oppdraget til VKM går det fram at den skal overvåke 14 arter av sjøfugler. I tillegg til de allerede nevnte i denne saken, er det snakk om havsule, alke, lomvi, alkekonge, polarmåke, sildemåke og teist.
For hver av disse sjøfuglene skal målet være enten å bedre status med ett nivå i Norsk rødliste for arters utgave for 2033, eller sikre samme status som i 2021-utgaven av rødlista.
Hvis det ikke går, kan VKM foreslå at tidshorisonten for å bedre situasjonen for sjøfuglene blir utsatt til etter 2033, eller at man i stedet konsentrerer seg om å forbedre tilstanden til hekkeplasser og andre områder som er viktige for dem.
[ Krisen i Oslofjorden fra vondt til verre ]
Akvakultur og havvind
Martin Eggen i BirdLife Norge, stiller seg hoderystende til den langsomme framdriften i arbeidet med en handlingsplan for sjøfuglene.
– For oss har det vært viktig at planen kom raskt på plass, for sjøfuglbestandene fortsetter å synke og det gjennomføres en rekke tiltak og lages mange planer som innebærer negative påvirkninger på bestandene, sier Eggen.
– Det skulle vært mulig å få på plass en handlingsplan i løpet av noen år. Man kan ikke vente på at alt skal bli perfekt. Man kunne heller lagt opp til et løp med revurderinger og oppsummeringer underveis. For sjøfuglene haster det.
– Dette har klare paralleller til manglende handling på klimaområdet. Næringsutvikling prioriteres – ofte med svakt kunnskapsgrunnlag, hastverk og uten overordnet styring i tråd med nasjonale miljømål.
– Tiltak som verner og beskytter må begrunnes i alle bauger og kanter og utsettes. Det er uholdbart, fortsetter han.
– Akvakultur, havvind, satsing på ferdsel og turisme, frislipp for vannscootere og taretråling er noe av det som legger press på sjøfuglbestandene, påpeker Eggen.
Konsekvensen av det Eggen erfarer, er at det blir vanskeligere og vanskeligere å redde sjøfuglene, mener han.
– Jo lenger man utsetter en snuoperasjon, jo mer smertefull vil omleggingen til en bærekraftig utvikling bli. Tidsvinduet lukker seg og man må gjøre stadig mer radikale endringer, påpeker Eggen.
[ Skadeskutt før de sultet ihjel ]
Mange enkle tiltak
– Hva bør helt konkret gjøres for å redde sjøfugler fra utryddelse?
– Handlingsrommet for å gjøre positive ting for sjøfuglene er enormt, svarer Eggen.
– Det er snakk om enkle tiltak som å verne marine våtmarker og gruntvannsområder, styrke hekketidsfredningen, styrke beskyttelsen og oppsynet i verneområder, regulere vannscooter- og båttrafikken hardere, stanse eggsankingen hos måker, stanse jakta på truede arter som ærfugl og svartand og sette krav til oppdrettsnæringen og arealforvaltningen i kommunene.
BirdLife Norge har stått hardt på for å få gjennomført slike tiltak.
– Etter vedtaket i Stortinget i 2016 har vi forsøkt å presse på for en god handlingsplan, og for at Stortingets vedtak skulle bli gjennomført. BirdLife Norge har også vært med på å utarbeide faggrunnlaget for en slik plan, forteller Eggen.
Det at Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) nå skal se på situasjonen for 14 ulike arter av sjøfugler, vil ikke nødvendigvis gi et fullstendig bilde av hvilke problemer sjøfuglene strir med.
– Miljødirektoratet opererer med at vi har 54 arter i norske farvann som kan kategoriseres som sjøfugler, påpeker Eggen.
– Hva forventer du av den ferdige handlingsplanen?
– Samtidig som vi har stresset tidsrammen, er det viktig at handlingsplanen blir så god som mulig, og er godt forankret i ulike departementer og fagfelt. Tålmodigheten er nå likevel tynnslitt. Vi må komme i gang med konkrete tiltak.
– Handlingsplanen må etter vårt syn sørge for bærekraftig næringsutvikling og arealutnyttelse generelt, komme alle arter og naturmangfoldet til gode, samt inneholde arts- og områdespesifikke tiltak, svarer Eggen.
– Naturen må gå i pluss. Bestandene må opp.
