Innenriks

Klarte ikke å rapportere om klimautslipp

Alle statlige selskaper bør ha klimarapportering på plass til neste år, mener næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Flere statlige selskaper som ikke har rapportert, skylder på «feiltakelser».

I Statens eierrapport 2021 er de direkte og indirekte klimautslippene oppgitt for bare 41 av 71 statlige selskaper.

– Tallene viser at vi ikke er i mål når det gjelder rapportering på klimagassutslipp, konstaterte Vestre da eierrapporten ble lagt fram 14. juni

Men hvorfor har 30 selskaper unnlatt å rapportere? Det har Dagsavisen nå spurt flere av de aktuelle selskapene om.

– En feiltakelse

Nye Veier AS, er ett av dem.

– Det er ikke riktig at Nye Veier verken rapporterer eller ikke har oversikt over klimagassutslippene, svarer kommunikasjonsdirektør Christian Altmann.

Helt siden oppstarten har selskapet utviklet klimagassbudsjetter og klimagassregnskap for alle sine veiprosjekter, får Dagsavisen opplyst.

Hvorfor mangler det da utslippstall for Nye Veier i eierrapporten for 2021? Jo, det forklares med at tallene «ble ved en feiltakelse dessverre ikke oversendt på riktig måte.»

En lignende tilbakemelding får Dagsavisen fra Helse Vest.

– Også Helse Vest har tall for vårt klimaregnskap. Dessverre har dette ved en feiltakelse ikke kommet med i rapporten, opplyser seniorrådgiver Brita Mauritzen Næss.

Helse Midt-Norge er mer offensiv i sin tilbakemelding til Dagsavisen.

– Det er ikke Helse Midt-Norge som er ansvarlig for Statens eierrapport, det er det – som det fremgår av navnet, vår eier staten, ved regjeringen, som er. Vi oppgir denne informasjonen i vår egen rapportering, «Spesialisthelsetjenestens rapport om samfunnsansvar», skriver medievakta i Helse Midt-Norge i en e-post.

– Rakk ikke fristen

Innovasjon Norge er mer ydmyk i sin tilbakemelding.

– Vi rakk dessverre ikke å samle inn data fra alle våre kontorer innenfor fristen for å rapportere klimautslipp for 2021, sier spesialrådgiver Bernt Ellingsen i kommunikasjonsavdelingen der.

– Innovasjon Norge har kontorer i hele Norge og i over 20 land, med ulik praksis på blant annet kjøp og rapportering av reiser, noe som gjør det mer krevende å hente ut informasjon om for eksempel CO₂-utslipp ved reiser. Vi jobber med å kvalitetssikre datagrunnlaget for 2022, og vil forhåpentligvis ha godt nok tallgrunnlag til å rapportere neste år, fortsetter Ellingsen.

– Hva gjør dere for å redusere klimagassutslippene?

– Alle våre kontorer i Norge er miljøfyrtårnsertifisert og leverer miljørapportering knyttet til eksempelvis avfallshåndtering, energibruk og reiser, svarer Ellingsen.

Han opplyser også at Innovasjon Norge har innført en veileder for bærekraftig drift av virksomheten, og at reisepolicyen deres tilsier at miljøavtrykk skal veie tyngre enn pris ved valg av transportmiddel.

– Vi forventer korrekt dokumentasjon og åpenhet av selskaper om klimautslippene i årsrapportene. Det samme må vi kunne forvente fra regjeringen og departementet i den årlige eierrapporten de legger fram, sier Kim N. Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge.

– Svært uheldig

Kim N. Gabrielli er administrerende direktør i UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. Da Statens eierrapport ble presentert, bet han seg merke i at så mange som 30 statlige selskaper ikke hadde rapportert om klimautslippene sine. Det var bare fire færre enn i eierrapporten for 2021.

– Med dagens tempo må vi med andre ord måtte vente nesten til 2030 før alle statseide selskap gjør noe så grunnleggende som å rapportere klimautslipp, konstaterte Gabrielli da.

– Hva tenker du nå om forklaringene om at det er «feiltakelser» som har ført til at flere selskaper mangler i utslippsoversiktene?

– Dersom dette er korrekt gir ikke eierrapporten et riktig bilde av selskapenes arbeid med klimautslipp. Det vil vi betegne som svært uheldig, svarer Gabrielli.

– Vi forventer korrekt dokumentasjon og åpenhet av selskaper om klimautslippene i årsrapportene. Det samme må vi kunne forvente fra regjeringen og departementet i den årlige eierrapporten de legger fram, fortsetter han.

– Strategiske beslutninger må tas på riktig grunnlag. Vi må ha tillit til at tallene i eierrapporten er korrekte.

«Gullstandarden»

Kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel i Nærings- og fiskeridepartementet påpeker at Statens eierrapport «inneholder informasjon om klimagassutslipp som vi har mottatt fra selskapene.»

– Vi hadde ved publisering av rapporten mottatt slik informasjon for 41 av 71 selskaper, sier Wensel.

Nå har eierrapporten blitt utvidet litt.

– Den digitale versjonen av Statens eierrapport 2021 på eierskap.no, er oppdatert med tallene fra Nye Veier, forteller Wensel.

– Dersom det er flere selskaper som har tall de ønsker å rapportere, vil det være anledning til det i den digitale versjonen av Statens eierrapport.

UN Global Compact Norge vil nå følge utviklingen nøye fram mot framleggelsen av neste års eierrapport. Gabrielli mener lista må legges langt høyere for de fleste av de statlige selskapene, med tanke på klimautslippene deres.

– Næringsministeren bør forplikte statlige selskap til «gullstandarden», sier Gabrielli.

– Så langt er det bare fire av de 71 selskapene som har satt seg slike vitenskapsbaserte klimamål revidert av en ekstern aktør. Det er Kongsberg-gruppen, Posten, Telenor og Yara, opplyser han.

Denne «gullstandarden» innebærer at det settes klimamål som er i tråd med hva vitenskapen til enhver tid anser som nødvendig for å oppfylle Parisavtalen – å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, og fortsette innsatsen for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

– Skal være ledende

Hva synes så næringsminister Jan Christian Vestre om Gabriellis forslag?

– Jeg er helt enig i at alle statlige selskaper skal ha forpliktende klimamål, klimaplaner og klimarapportering, og at disse må være i tråd med Parisavtalen, sier Vestre.

– Jeg varslet allerede i mars at selskapene må forberede seg på mer ambisiøse forventninger fra regjeringen. Vitenskapsbaserte klimamål, og ikke minst anerkjente metoder for å vurdere klimarisiko, er høyaktuelt og vil bli omtalt i eierskapsmeldingen som kommer i høst.

– Utgangspunktet mitt er at statlige selskaper skal være ledende innenfor klima, natur og bærekraftig utvikling, fortsetter Vestre.

– Norge har satt ambisiøse mål for å redusere klimagassutslipp. Det innebærer at alle må bidra for å nå målene. I næringslivet må selvfølgelig store selskaper med høye utslipp lede an i utviklingen, men også små selskaper må bidra hvis målene skal nås, påpeker Vestre.

– Statlig eide selskaper forventes å være ledende, og det er derfor rimelig å forvente at alle selskapene har oversikt over egne klimagassutslipp og at de setter mål for utslippsreduksjon. Det er avgjørende å ha oversikt over sine utslipp for å vite hvilke mål man skal sette og hvor man skal sette inn tiltak for å redusere utslippene.

– Hvordan vil du følge opp manglende klimarapportering fra statlige selskaper?

– Jeg varslet under fremleggelsen av årets eierrapport at alle bør ha klimarapportering på plass til neste år, og vi vil følge opp denne forventningen i eierdialogen med selskapene, svarer Vestre.

Gabrielli er fornøyd med næringsministerens svar.

– Det er godt å høre at næringsministeren er framoverlent og ønsker å styrke klima- og bærekraftsarbeidet framover. Det er det åpenbart behov for. Virksomheter med statlig eierskap bør ligge i forkant av, ikke etter resten av næringslivet, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen