Vil svarteliste flere varer for å bremse forsøpling

EUs direktiv om plastprodukter trådte i kraft i Norge i fjor, og innebærer blant annet forbud mot plastsugerør, plasttallerkener og plastbestikk. Men det åpnes også for at hvert enkelt land kan inkludere flere produkter enn de som er omtalt i direktivet, og det har flere land allerede gjort, opplyser Hold Norge Rent.

Forbud mot plastposer

– Sverige har inkludert konfetti i forbudet. I Frankrike er plastglass og plastlokk til drikkebeger inkludert. Spania forbyr gratis engangsemballasje, og prisen på emballasjen skal framkomme på kvitteringen. Belgia innfører forbud mot plastposer og plastglass i 2023, opplyser Mari Mo Osterheider, fagleder forebygging og opprydding i Hold Norge Rent.

Også på andre måter tar nå flere land grep for å begrense forsøplingen. Osterheider gir følgende eksempler:

• På Malta må tobakksprodusentene betale for askebeger i det offentlige rom.
• Frankrike har mål om å forby engangsprodukter til servering av mat og drikke som skal konsumeres på stedet – uansett materiale.
• Tyskland har flere insentiver med fokus på flergangsprodukter/ombrukssystemer for mat og drikke.
• I Portugal må alle matserveringssteder fra januar 2024 ha ombrukssystemer på plass både på stedet og ved takeaway og levering.
• Hellas legger skatt på engangsprodukter for servering av mat og drikke, og ombruksalternativer må finnes i restaurant- og serveringsbransjen.
• Spania har mål om å legge skatt på plastprodukter som ikke kan brukes igjen. Skatten skal være på 0,45 euro per kilo.

[ Slik ødelegger turgåere naturen ]

Kastes i toalettet

Her til lands har myndighetene så langt i stedet valgt en «passiv tilnærming» til engangsplastdirektivet, konstaterer Hold Norge Rent.

Organisasjonen mener at ikke minst direktivets artikkel 8 – om utvidet produsentansvar, bør brukes mer aktivt. Den tilsier blant annet at produsenter og importører skal dekke kostnadene til avfallshåndtering av produkter av plast det ennå ikke finnes gode alternativer til, slik som filtrene på sigaretter.

– Alle produkter og all emballasje har et potensial for å bli søppel, men på bakgrunn av våre folkeforskningsdata, oppfordrer vi norske myndigheter til å inkludere blant annet snus og snusemballasje, pakkebånd, strips, forladninger, patroner, engangsgriller, armeringsfibre, sprengledninger, landbruksplast og EPS (ekspandert polystyren) i denne delen av direktivet, sier Osterheider.

Også alle hygiene- og sanitærprodukter med et potensial for å bli kastet i toalettet, er eksempler på produkter som bør innlemmes i den norske implementeringen av engangsplastdirektivet, anbefaler Osterheider.

I den forbindelse nevner hun sprøyter, kondomer, tanntråd, kontaktlinser og emballasje fra disse produktene.

– Dere vil altså ikke forby disse produktene, men heller sørge for at produsentene eller importørene rydder opp i forsøplingen produktene medfører, eller betaler for denne oppryddingen?

– Vi er ikke imot å vurdere flere forbud, svarer Osterheider.

– Det kan for eksempel gjelde plastglass, plastlokk på drikkebeger, forladninger i plast og armeringsfibre i plast.

[ Må punge ut for miljøkrim ]

Etterlyser overvåking

I Sverige er det blitt gjennomført nasjonale målinger for å kartlegge hvor mye forsøpling produktene i engangsplastdirektivet fører til, og for å ha et sammenligningsgrunnlag når effekten av direktivet skal vurderes. Det samme bør skje i Norge, og det raskest mulig, mener Hold Norge Rent.

– Er det mye vi ikke vet om omfanget av forsøplingen i dag?

– Ja, i motsetning til både Sverige, Belgia, Storbritannia og andre land, har vi ingen systematisk måling og overvåking av forsøplingen i Norge, svarer Osterheider.

– Dette er det krav om i engangsplastdirektivet, påpeker hun.

– Hva kan konsekvensene bli hvis Norge ikke gjør som andre land og bruker engangsplastdirektivet mer aktivt?

– Hvis Norge begrenser implementeringen av direktivet til et minimum, og spesielt om implementeringen hovedsakelig resulterer i at plast byttes ut med papp, bambus, glass og andre materialer, vil vi ikke nødvendigvis se noen større effekt på mengden forsøpling i Norge, svarer Osterheider.

– Vi finner for eksempel stadig vekk drikkebeger med den nye plastmerkingen. Disse merkene har antakelig ingen effekt på forsøplingen. Sugerør i plast er forbudt, men vi finner også sugerør i papir og plastemballasje fra sugerør.

[ Lei av brunt i det grønne ]

– Må ilegge bøter

Hold Norge Rent er også opptatt av artikkel 10 i engangsplastdirektivet. Den omhandler holdningsskapende arbeid.

«Forbrukerne skal informeres om blant annet tilgjengelighet av ombrukssystemer, konsekvenser av forsøpling og feil avfallshåndtering» står det å lese på regjeringen.no om artikkel 10.

– Deltakelse i ryddeaksjoner er det mest effektive holdningsskapende tiltaket, og det er derfor viktig at myndighetene fortsetter å bevilge midler til mobilisering, tilrettelegging og koordinering av frivillig opprydding over hele landet, sier Osterheider.

– I tillegg trengs et bredt spekter av kommunikasjonstiltak, og myndighetene må sørge for at det finnes ressurser til å jobbe med holdningsskapende kommunikasjon over tid. Flere må formidle det samme budskapet, men på forskjellige måter og rettet mot forskjellige målgrupper. Målet må være at det blir sosialt uakseptabelt å forsøple.

– Faren for å få bot er også en del av det holdningsskapende arbeidet. For å lykkes, må vi dessverre også ilegge bøter for forsøpling, og dette må kunne skje i regi av andre enn politiet, tilføyer Osterheider.

Dagsavisen har nylig omtalt hvor vanskelig det er for kommunene å gi gebyr for hverdagsforsøpling, og at Justisdepartementet så langt ikke vil gjøre noe med det.

[ Straffer ikke hverdagsforsøpling ]

– Lov å bruke hodet

Dagsavisen har stilt klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) flere spørsmål om engangsplastdirektivet. Vi har blant annet spurt hvorfor Norge ikke har inkludert flere produkter enn det direktivet definerer, i motsetning til andre land.

Eide svarer følgende i en e-post til Dagsavisen:

«Plastproduktene i direktivet er produkter som er funnet som forsøpling under opprydning av strender i Europa. Produktene som det finnes mer miljøvennlige alternativer til, er blitt forbudt. Samtidig er det lov å bruke hodet. Kontaktlinser skal ikke kastes i toalettet, selv om det per i dag ikke er definert i direktivet. Å informere om hvordan plastprodukter skal håndteres er viktig for å forhindre forsøpling. I framtiden vil vi vurdere tiltak, for eksempelvis snus som er populært og en kilde til plastforurensing i Norge. Snus hører til i søpla.»

Dagsavisen har også spurt om det kan bli aktuelt å kartlegge forsøplingen i Norge.

«Det er klart. Vi planlegger å videreutvikle overvåking av plast i miljøet i Norge. Det skal utføres regelmessige analyser av forsøplingen fra engangsprodukter av plast i Norge. Dette er produsentenes ansvar. I Nairobi i mars i år ble vi enige om å forhandle fram en global plastavtale. Vi ønsker et system for overvåking av plastforurensing i denne avtalen» svarer Eide.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen