Innenriks

Biltrafikken gasset opp

– En flause. Utrolig pinlig. Det sier MDGs Arild Hermstad om at klimautslippene fra veitrafikken økte med 3,8 prosent fra 2020 til 2021.

Økningen i utslippene skyldes både høyere salg av autodiesel og en lavere mengde biodiesel innblandet i drivstoffet, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Dette viser at samferdselspolitikken er helt feilslått når det gjelder klima, fortsetter MDGs nestleder.

– Nå må kollektivtrafikken opp, ikke bare for å ta igjen det tapte på grunn av koronaen, men den må også vokse. Det må vi få til ved å sette ned prisene, som Tyskland har gjort.

92 kroner for en måned

– I Tyskland kan du nå reise med tog i én måned for 9 euro, fortsetter Hermstad.

Dette tilbudet, som omfatter både lokal- og regionaltog, gjelder for juni, juli og august, går det fram av nettsidene til Deutsche Bahn.

De som kjøper den såkalte Euro 9-billetten, kan også reise med andre former for kollektivtrafikk, slik som buss, så lenge det ikke er snakk om langdistanse.

9 euro tilsvarer om lag 92 kroner med dagens kurs, ifølge Norges Bank.

– Hvor billig mener du det skal bli å reise kollektivt i Norge?

– I dag er det altfor dyrt å ta toget i Norge. Et kutt på 20 prosent er et bra sted å begynne, svarer Hermstad.

– Og så kan vi se for oss en veldig billig ungdomsbillett i sommermånedene for dem som er under 26 år.

– Kjørte mer bil

Lavere billettpriser alene holder likevel ikke for å få ned klimautslippene fra veitrafikken, mener Hermstad.

– Vi må ta et oppgjør med samferdselspolitikken som er ført fram til nå. Den tar ikke inn over seg at mer trafikk fører til økte utslipp av klimagasser.

– Derfor må vi droppe all motorveibygging rundt byene. Det har vært mye oppmerksomhet om Vestkorridoren, men det er også tilsvarende planer i Bergen og Trondheim.

– Underprioriteringen av vedlikeholdet av mindre veier, fører også til at det blir lettere å bygge nye motorveier, tilføyer Hermstad.

Det ble solgt 2.886 millioner liter med autodiesel i fjor, 1,5 prosent mer enn i 2020. Forklaringen på denne økningen er enkel, ifølge Kristin Bremer Nebben, administrerende direktør i Drivkraft Norge – bransjeforeningen for selskaper som selger drivstoff og energi.

– Det var på grunn av koronaen. Folk kjørte mer bil i 2021 enn i 2020, sier hun.

Kutt på grunn av brann

SSB fordeler klimagassutslippene på åtte hovedkilder. Ikke bare veitrafikken, men også fire andre av dem hadde en markert økning i utslippene i 2021 sammenlignet med 2020.

Utslippene fra industri og bergverk gikk opp 3 prosent. Utslippene fra energiforsyning, inkludert gasskraft, fjernvarme og avfallsforbrenning, gikk opp 4,6 prosent.

– Dette er en følge av økt aktivitet i samfunnet igjen, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i en nyhetssak på SSBs egne nettsider.

På grunn av flere melkekyr og ammekyr i 2021 gikk også utslippene fra jordbruket opp – med 1,7 prosent.

De samlede utslippene gikk likevel ned med 0,3 prosent til 49,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, noe Bothner betegner som «en flat utvikling». Hovedårsaken til dette var en nedgang i utslippene fra olje- og gassutvinning på 7,9 prosent fra 2020 til 2021, ikke minst fordi prosesseringsanlegget i Hammerfest har vært stengt siden en brann i 2020.

Sammenlignet med 1990 var utslippene 4,5 prosent lavere i fjor. De må bli minst 50 prosent lavere innen 2030, hvis Norge skal klare å oppfylle Parisavtalen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen