Forbruket skal ned for å redde naturen

Det var da de nordiske landenes klima- og miljøministrene nylig møttes i Oslo, at de blant annet ble enige om at den kommende globale naturavtalen må omfatte et slikt mål.

Planen er at verdens land skal undertegne denne avtalen i Kunming i Kina senere i år.

Vil eliminere overforbruket

Espen Barth Eide (Ap) og de andre nordiske klima- og miljøministrene vil også jobbe for at vi som bor i Norden, skal få et bærekraftig forbruk ved å eliminere overforbruket av naturressurser og styrke den bærekraftige produksjonen av varer og tjenester.

Nå er vi svært langt fra dette målet.

– I 2021 markerte vi den såkalte Overforbruksdagen - «Earth Overshoot Day» - 29. juli. Da hadde vi brukt opp kontoen vår for fornybare naturressurser i 2021, og gikk nok en gang over til å forsyne oss fra jorda på kreditt.

– I år passerte Norge «sin» grense allerede 12. april, forteller Mathias Stang, seniorrådgiver naturpolitikk i WWF Verdens naturfond.

[ Nå eller aldri for jorda ]

Er blant verstinglandene

Selv om «det økologiske fotavtrykket» er et godt innarbeidet begrep, kan det kanskje være på sin plass å forklare hva det betyr. WWF definerer det slik:

«Et mål på menneskenes forbruk av fornybare naturressurser, som for eksempel, tømmer, fisk og ferskvann. Det økologiske fotavtrykket tilsvarer det totale arealet som trengs for å produsere det vi forbruker av mat og fiber, absorbere utslipp fra energiforbruket og gi plass til infrastruktur.»

Måten vi lever på er dermed ikke bærekraftig hvis vi utnytter naturressursene i et større tempo enn de klarer å fornye seg. Men det er nettopp det vi gjør, i mange land og på mange vis.

Blant landene med de største økologiske fotavtrykkene finner vi De forente arabiske emirater, USA, Kuwait, Australia, Canada, men også Sverige, Finland, Danmark og Norge.

– Norge er i verdenstoppen i forbruk og har ett av verdens høyeste materialfotavtrykk, opplyser Mathias Stang.

[ Kjemper for urfolk i ny naturavtale ]

– Må unngå sløsing

Det ser heller ikke ut til at så mange av oss har tatt det inn over seg at vi godt kunne ha vært foruten den topplasseringen. Et eksempel på det er at 2021 ble «nok et rekordår for elektronikksalget» i Norge, ifølge Elektronikkbransjen.

I fjor kjøpte vi blant annet 1,5 millioner mobiltelefoner, 700.000 smartklokker, 450.000 nettbrett og nærmere 1,6 millioner store elektriske apparater, slik som vaskemaskiner, tørketromler og frysere.

WWF har lenge jobbet for å redusere det økologiske fotavtrykket fra produksjon og forbruk med 50 prosent. Forskning viser nemlig at 90 prosent av alt tap av natur skyldes produksjon og forbruk av varer, ifølge WWF.

– Betyr det at vi må halvere forbruket vårt for å redde naturen?

– Nei, en halvering av det økologiske fotavtrykket er ikke det samme som en halvering av forbruket, svarer Stang.

– Dette handler om at vi må unngå sløsing av ressurser og at de tingene vi forbruker er produsert med minst mulig avtrykk på naturen.

[ Regjeringen om naturavtalen: Kan bli vesentlig bedre ]

– Må bruke ting på nytt

I det ligger både at det må bli enklere og mer lønnsomt for oss å velge bærekraftige produkter, og ikke minst at de som henter ut råvarer eller produserer varer, gjør dette på en best mulig måte.

En sirkulær omstilling av økonomien er en metode for å få til det.

– Dette handler om at materialene som brukes til å produsere varer må gjenbrukes i mye større grad enn i dag. Vi må bruke ting på nytt, varene som produseres må få lengre levetid og de må bli laget slik at de kan repareres, forklarer Stang.

– Vi tror ikke dette målet vil påvirke levestandarden til folk negativt, og det er heller ikke hensikten, fortsetter Stang.

– Poenget er at vi må produsere varer annerledes og forbruke naturressurser på en bedre måte.

[ Slik vil Espen Barth Eide løse plastkrisa ]

– Vanskeligere å forsyne seg

Hva vil så skje hvis sirkulær tenkning og handling blir det normale, også i form av bruktkjøp i stedet for nykjøp, leie i stedet for å eie, eller ved at vi bytter til oss det vi trenger?

– Da vil det kunne bli vanskeligere å forsyne seg av uberørt natur i framtida til motorveier, hyttebygging og liknende. Hovedregelen kan bli at man må søke å bygge nytt der naturen allerede er nedbygd. Hvis man likevel skal bygge ned uberørt natur, vil man kanskje måtte betale betydelig for dette, eksempelvis for å restaurere samme type natur et annet sted, sier Stang.

– Målet om å redusere det økologiske fotavtrykket vårt vil få betydning for arealbruken vår. Det er avtrykket vårt på naturen dette handler om, påpeker han.

WWF er nå spente på hvordan regjeringen vil følge opp den globale naturavtalen når den har kommet på plass.

– Arbeiderpartiet har sagt at det skal komme en implementeringsplan ett år etter at naturavtalen er inngått, altså høsten 2023. Det er en gyllen mulighet for Ap til å ta sirkulærøkonomi og natur inn i arbeidet med ny grønn næringsutvikling, mener Stang.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen