Utslippene av klimagasser må begynne å synke fra 2025 hvis det skal være noe håp om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, slår FNs klimapanel fast i sin nyeste rapport.
For å få bremset den akselererende plastforurensningen må det bli enighet om en global plastavtale i løpet av 2024.
For å redde én million arter fra å bli utryddet, må verdens land undertegne en sterkt forpliktende naturavtale i Kina i løpet av inneværende år.
Men med tanke på hva som skjedde i Genève nylig, under FN-forhandlingene om den sistnevnte avtalen, ser det ikke lyst ut.
– Det må gjøres en formidabel jobb fram mot møtet i Kina, konstaterer klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
La hindringer i veien
Den globale naturavtalen er snart halvannet år forsinket, og mange planter og dyr er på utryddelsens rand, men forhandlingene i Genève bar ikke preg av dette.
– Dessverre ble det ikke enighet om et endelig utkast til globalt rammeverk om naturmangfold. Norge ville svært gjerne ferdigstille utkastet allerede nå, men flere land var altså ikke klare for dette, forteller Eide.
– Land som ikke er særlig ambisiøse, som Brasil, prøvde å legge hindringer i veien for framdriften, og lyktes.
– Utviklingslandene er splittet. Mens noen av dem, herunder flere av dem som er aller mest rammet av klima- og naturkrisa, er blant de mest ambisiøse, nekter flere toneangivende mellominntektsland å gå med på høye ambisjoner før rike land legger penger på bordet for gjennomføring.
– Her er det blant annet snakk om 100 milliarder dollar årlig fram mot 2030, og 700 milliarder dollar årlig etter 2030. Dette kommer i tillegg til klimafinansieringen.
– Norge ønsker å bidra med penger, men vi er bekymret for at dette kravet tar klodens framtid som gissel, sier Eide.
[ Bomber ukrainsk natur sønder og sammen ]
Må forhandle videre
Forhandlingene i Genève skulle være de siste før den planlagte møtet i Kina, men nå må det nye forhandlinger til, som allerede omtalt i Dagsavisen.
– Det er planlagt et nytt forhandlingsmøte i Nairobi fra 21. til 26. juni. Kina har fortsatt ikke bekreftet datoer for møtet til høsten, forteller Eide.
Da FNs femte miljøforsamling ble avholdt i Nairobi i begynnelsen av mars, var Eide president for møtet. Han betegner det som vellykket, blant annet fordi over 170 land da ble enige om forhandlingsmandatet for en global plastavtale.
– Dessverre ser det ut som om det minst like viktige arbeidet med biologisk mangfold henger etter, sier Eide.
De norske forslagene «ligger fortsatt på bordet», forteller han.
– Norges hovedprioriteringer er vinn-vinn-løsninger på klima og natur, å redusere trusselen fra arealbruksendringer på sjø og land, bærekraftig bruk som ivaretar naturen, minst 30 prosent global beskyttelse av hav og land, å sikre finansiering fra alle kilder, og en sterk gjennomføringsmekanisme.
[ Millioner av søppelplukkere er avhengige av plastavfall ]
– Umiddelbare krisetiltak
Norge er nødt til å handle nå for å bidra til å løse klodens akutte kriser, mener miljøorganisasjonene, etter å ha lest den seneste rapporten fra FNs klimapanel.
– Støre og Vedum kan ikke vente til etter påske. De må komme med umiddelbare krisetiltak for en rettferdig klimaomstilling, med redusert forbruk, mer naturvern, stans i ny olje- og gassutvinning, satsing på energieffektivisering og nye grønne arbeidsplasser som nøkkelord, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Anja Bakken Riise, som er leder i Framtiden i våre hender, minner om hva statsministeren nylig lovet.
– Etter valgseieren sa Jonas Gahr Støre at han hadde sett barnebarna sine i øynene og lovet at han skulle gjøre «alt i sin makt» for å løse klimakrisa. Hvorvidt Støre kan holde løftet til barnebarna sine, avgjøres nå, i hans statsministertid, sier Riise.
Også Simon Balsnes, nestleder i Natur og Ungdom, er opptatt av at det haster.
– Regjeringen må slutte å snakke om 2030, de må brette opp ermene og levere store utslippskutt i dag, og hvert eneste år fremover, sier han.
Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge, er oppgitt over de folkevalgte.
– Det er en skam at politikerne våre ikke tar de grepene de vet trengs for å sikre et levelig klima. Vi forventer at norske myndigheter stanser all ny leting etter olje og gass og legger en plan for nedtrapping av nåværende produksjon, sier han.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
