Innenriks

Millioner av søppelplukkere er avhengige av plastavfall

Enorme mengder med kasserte flip flops bidrar til plastkrisa verden er i, men skaper også jobber.

Bare i Kenya, hvor det nå er full innsats for en global plastavtale, samler organisasjonen Ocean Sole årlig inn om lag én million flip flops som har drevet i land på strendene og elvebreddene der.

De brukes til å lage både nye flip flops og et vidt spekter av fargesprakende leker som selges for opptil flere tusen kroner per stykk.

Det nyter over 1.000 kenyanere godt av, økonomisk sett. Av dem er det nesten 100 som nå har fått en fast inntekt, etter tidligere å ha manglet det.

Globalt sett sysselsetter søppelplukking et vesentlig større antall mennesker, ikke minst kvinner, forteller Ingrid Rostad.

Hun er fagrådgiver i Forum for Utvikling og Miljø, som omfatter rundt 50 norske organisasjoner.

– Flere millioner lever av å plukke søppel som leveres til resirkulering og gjenvinning mot betaling, blant annet i India og Chile. Plast er en stor del av avfallet som «waste pickers» samler inn, forteller Rostad.

– Har en viktig rolle

Rostad, som er blant deltakerne under FNs femte miljøforsamling i Nairobi i Kenya, er opptatt av at denne innsatsen blir anerkjent i forhandlingsmandatet for en global plastavtale.

– Nå må vi sørge for at søppelplukkerne ikke må betale prisen for tiltakene som kommer for å redusere plastforsøplingen, ved at de mister levebrødet. Vi må erkjenne at de har en viktig rolle, og at de fortsatt skal ha det, også med en global plastavtale.

– Hvordan kan en slik avtale få negativ betydning for søppelplukkerne?

– Ny lovgiving kan pålegge kildesortering av avfall, og det kan åpne for kommersielle interesser, slik at søppelplukkerne utkonkurreres, svarer Rostad.

Det kan få alvorlige konsekvenser for dem, ifølge henne.

– Søppelplukkerne representerer en uformell sektor, uten arbeidsgivere eller noe vern. De lager sine egne jobber. Ofte kommer søppelplukkerne fra grupper i samfunnet med få andre muligheter. De står lavt sosialt og er i en sårbar situasjon, påpeker Rostad.

Både denne blekkspruten og sebraen, som Grace Wangare viser fram, og de andre dyrene på bildet, var en gang kasserte flip flops funnet på strender og elvebredder i Kenya.

– Veldig spisskompetanse

Også naturen kan bli skadelidende hvis søppelplukkerne som yrkesgruppe, forsvinner.

– Søppelplukkerne har en veldig spisskompetanse på både resirkulering og kildesortering, påpeker Rostad.

– Deres bidrag for miljøet er betydelig.

Denne innsatsen går på helsa løs for mange av dem.

– Ofte blir de skadet av kjemikalier de kommer i kontakt med når de plukker søppel, forteller Rostad.

Dette er også noe plastavtalen må ta hensyn til, slik at søppelplukkerne ikke bare kan beholde jobbene sine, men også kan utføre dem med mindre risiko for helseskader, mener Rostad.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, inneholder ulike former plast et stort antall kjemikalier, som kan være svært skadelige for helsa.

Brukes av milliarder

Den årlige millionen med flip flops som søppelplukkere i Kenya samler inn for Ocean Sole, skaper også andre positive ringvirkninger enn betalte jobber og renere strender. Deler av inntektene fra salget av leker og andre produkter som lages, sørger for at mange barn får både mat og utdanning, går det fram av organisasjonens nettsider.

Mye tyder på at kilden til alt dette ikke vil forsvinne med det første, selv med en global plastavtale. Over tre milliarder mennesker har ikke råd til å bruke andre typer sko enn flip flops, ifølge nyhetskanalen CNN i 2017.

Kenya er selv blant landene med en enorm produksjon av nye flip flops, men strendene i Kenya fylles også opp av kasserte flip flops fra flere land i Asia, som India og Kina.

Fagrådgiver Ingrid Rostad i Forum for utvikling og miljø, er del av ledergruppa for sivilsamfunnet i FNs miljøprogram. Hun koordinerer over 300 representanter fra sivilsamfunnet som er til stede under FN-møtet i Nairobi, og enda flere hundre som deltar digitalt.

– Store forhåpninger

Som tidligere omtalt i Dagsavisen, er det klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) som er president for FNs femte miljøforsamling i Nairobi. Han har tidligere uttalt at «vår klare ambisjon er å sikre at verden får en global plastavtale».

Rostad har tro på at Eide er rett mann til denne oppgaven.

– Vi har svært store forhåpninger til Espen Barth Eides rolle som president på FNs miljøforsamling, og håper han også vil ta en lederrolle i fortsettelsen.

– Hans tunge erfaring fra internasjonalt diplomati og kompetanse på forhandlinger, gjør at han egner seg svært godt til å lede disse forhandlingene til en sterk og forpliktende global plastavtale.

– Hvordan bør en slik avtale utformes for at den skal bli god?

– Det aller viktigste er at den er rettslig bindende, altså ikke frivillig, men noe som faktisk forplikter stater til å ta grep. Videre mener vi det er viktig at avtalen regulerer hele livsløpet til plast, ikke bare etter at det har blitt plastavfall. Vi trenger regulering av hele produksjonen. I designfasen er det viktig å vurdere om produktet er nødvendig og hvis det er det, om det trenger å være laget av plast.

– Også bruken av farlige kjemikalier og utslippene fra plastproduksjonen bør reguleres i avtalen. Det er også avgjørende å sikre forsvarlig avfallshåndtering.

– Hva vil en plastavtale kunne føre til?

– En plastavtale vil selvsagt kunne føre til at vi reduserer mengden plastavfall i verden, men den vil også ha en rekke andre positive følger. Plastindustrien er en viktig kilde til forurensning og har klimagassutslipp tilsvarende mer enn all skips- og flytrafikk i verden. Det er også en rekke utfordringer knyttet til bruken av kjemikalier i plast.

– Vil en slik plastavtale få betydning for oss i Norge?

– En global plastavtale vil bety utrolig mye for oss alle, svarer Rostad.

– Plastkrisa er noe som angår oss alle, både fordi vi bidrar til den og fordi vi rammes av den. Som forbrukere må vi begrense forbruket av plast, og det krever jo endringer.

– Likevel er de positive konsekvensene for oss mye større. Norge er mottaker av store mengder plastavfall som forsøpler kysten og havner i fisk og dyr med alvorlige konsekvenser. En global plastavtale vil bidra til å hindre at mer plast havner i naturen og i dyr og mennesker.

Ikke bare i Afrika, men også i Asia og Sør-Amerika er det mange som livnærer seg på å samle inn verdifullt søppel som de selger videre, ifølge Ingrid Rostad i Forum for Utvikling og Miljø.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen