Innenriks

Krever tiltak mot plast som lekker kjemikalier

Vanlige folk må beskyttes mot miljøgifter i plast, krever MDG etter ny forskning som viser at dagligdagse plastprodukter lekker tusenvis av kjemikalier i kontakt med vann.

– Det er fare for at slike stoffer kan bli et folkehelseproblem. Den sjansen kan vi ikke ta, sier MDGs Rasmus Hansson om kjemikaliene som er funnet i lekkasjer fra plastprodukter.

Forskere ved NTNU kunne nylig konstatere at samtlige av 24 undersøkte plastprodukter, blant annet yoghurtbegre, plastfolie og andre former for plastemballasje, lekket kjemiske stoffer etter å ha blitt lagt i vann.

På det meste lekket det ut nesten 8.700 ulike stoffer fra ett og samme produkt.

Det ble funnet stoffer som både kan skade celler, gi betennelser, føre til kronisk sykdom og påvirke fruktbarheten hos både menn og kvinner, skriver Gemini.no, som omhandler forskningsnytt fra NTNU og SINTEF.

– Vanlige folk trues

Forskningsfunnet har fått MDG til å reagere. Rasmus Hansson har nå bedt Espen Barth Eide (Ap) svare på hvordan han som klima- og miljøminister, vil beskytte vanlige folk mot miljøgifter.

– Denne regjeringen lover en politikk for vanlige folk over hele landet, og det er nettopp vanlige folk over hele landet som trues av de helseskadelige stoffene som lekker ut fra en mengde dagligdagse plastprodukter, påpeker Hansson.

– Det er fare for at slike stoffer kan bli et folkehelseproblem. Den sjansen kan vi ikke ta, fortsetter han.

Hansson reagerer på at miljøgifter knapt er omtalt i Hurdalsplattformen, ut over en setning om at forbrukere må få bedre informasjon om hvilke produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer.

Forskningen gjennomført ved NTNU, er gjort i samarbeid med Goethe-Universität i den tyske byen Frankfurt am Main og Institute for Social-Ecological Research i samme by.

Bare rundt 8 prosent av de ulike stoffene som lekket ut, klarte forskerne å identifisere med sikkerhet, ifølge Gemini.no. Dermed er det så langt uklart hva slags eventuelle negative helseeffekter det store flertallet av stoffene som lekker ut fra plastprodukter, kan ha.

Foreslår tre tiltak

I henvendelsen til Eide konstaterer Hansson at det i tiår har vært kjent at plastprodukter slipper ut skadelige syntetiske stoffer, både i hjemmene og i naturen.

– Mye forskning peker i retning av at de langt høyere nivåene av astma, allergier og andre sykdommer enn tidligere, kan ha sammenheng med «kjemikalie-cocktailen» mennesker utsettes for, skriver Hansson.

MDG mener regjeringen nå må møte denne utfordringen ved å gjennomføre tre tiltak:

  • Kartlegging og krav som sikrer at kjemikalieinnholdet i og lekkasjene fra alle plastprodukter er på et helsemessig trygt føre var-nivå.
  • En konkret og forpliktende plan for hvordan Norge skal oppfylle EUs krav om 50 prosent gjenvinning av plastemballasjen innen 2025.
  • En utvidelse av EUs krav om 50 prosent gjenvinning, til også å inkludere all annen plast, og ikke bare plastemballasjen.

Er funnet i morsmelk

Blant stoffene som forskerne ved NTNU og deres tyske kolleger identifiserte i lekkasjene fra plastproduktene, finner vi bisfenol A og ftalater.

Bisfenol A «kan påvirke hormonsystemet hos mennesker» og «kan skade fosterutvikling og reproduksjonsevnen».

Det skriver Miljødirektoratet på sine nettsider. Direktoratet konstaterer videre at plastprodukter er den største kilden til utslipp av bisfenol A.

Om ftalater skriver Miljødirektoratet at flere av dem «er hormonforstyrrende og kan skade forplantningsevnen».

«Mennesker kan utsettes for ftalater når vi bruker produkter og gjennom mat. Flere ftalater, deriblant DEHP, er funnet i morsmelk og i morsmelkerstatning.

Mat antas å være den viktigste kilden til eksponering, spesielt for voksne. Plastleker med høyt innhold av enkelte ftalater kan også bidra til at barn utsettes for stoffene», skriver Miljødirektoratet videre.

– Norge må gå foran

I tillegg til de allerede nevnte produktene, undersøkte forskerne ved NTNU og deres tyske kolleger, også de kjemiske lekkasjene fra blant annet plastflasker for sitronsaft, sjampo og balsam, en badesvamp for barn, gulvbelegg og en plastkopp.

– Det har lenge vært vist til at Norge ikke får gjort noe med skadelige stoffer i plastprodukter før EU gjør det, påpeker Rasmus Hansson.

– En til dels EU-kritisk regjering som er ekstra opptatt av vanlige folk, må klare mer enn å vente på EU, mener han.

– Norge må gå foran med bedre kunnskap og kartlegging av skadelige stoffer i hverdagsprodukter, og strengere krav til at innholdet skal være ufarlig for helsa. Og Norge må få kontroll på plastkretsløpet ved å sikre at brukt plast blir resirkulert i stedet for å forsøple natur.

– Norge har gått foran i kampen mot miljøgifter tidligere. Vi har hatt nasjonale forbud mot flere miljøgifter, som PFOA og ftalater. Når EU ikke gjør jobben, som de dessverre ikke alltid gjør på miljøgiftområdet, må vi fikse problemet selv.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har så langt ikke besvart Hanssons henvendelse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen