– Hvis vi sammen starter den nødvendige omstillingen nå, vil norske bedrifter ikke bare få et betydelig konkurransefortrinn internasjonalt, men de vil også være en inspirasjon for bedrifter i andre land. På den måten kan vi få mer natur samtidig som vi sikrer velferd og utvikling.
Det sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, i forordet til rapporten «Naturavtalen og naturrisiko», utarbeidet av Deloitte for WWF.
Den lanseres tirsdag med blant annet klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) og hans forgjengere Vidar Helgesen (H) og Ola Elvestuen (V) til stede.
Kanskje enda viktigere er det at også næringslivet er tungt representert under lanseringen ved blant annet toppfolk fra både NHO, Virke og Finans Norge.
For er det noen som bør være bekymret over ødeleggelse av natur og biologisk mangfold, så er det næringslivet.
Avhengige av naturen
Mange norske næringer er direkte avhengige av naturen.
Det gjelder i høyeste grad for både skogbruket, jordbruket, fiskeriene og havbruket, men også for vannkraften og bygg- og anleggssektoren.
Gruvedrift, olje- og gassektoren, industrien og varehandelen slipper heller ikke unna en slik naturavhengighet.
Dette har vi fått stadig flere eksempler på i løpet av de seneste årene. For eksempel har både tørke og flom påvirket produksjonen av mat og energi på negativt vis. Det har fått konsekvenser for lommeboka til de aller fleste av oss.
Høyere priser på varer og tjenester er likevel ikke nødvendigvis et uttrykk for at næringslivet profitterer på situasjonen vi har havnet i. Det kan like gjerne handle om økte kostnader, redusert inntjening og tapte investeringer som det må kompenseres for.
– Økonomer har beregnet at naturen bidrar hvert år med enorme summer til verdensøkonomien. Likevel er vi i ferd med å rasere den. Bit for bit bygges vårt livsgrunnlag ned, og stadig flere økosystemer står i fare for å kollapse, konstaterer Andaur.
[ Har kommet kort i kartleggingen av natur ]
Møtes for naturavtale
Dette har også mange av verdens politikere innsett og begynt å ta konsekvensen av. I april møtes landene som er medlemmer av FNs konvensjon om biologisk mangfold i Kunming i Kina, for å bli enige om et motstykke til Parisavtalen – en verdensomspennende naturavtale. Det er denne kommende avtalen det henvises til i tittelen til den nye WWF-rapporten.
Målet med naturavtalen er intet mindre enn å stanse og reversere tap av naturmangfoldet i verden, noe som vil bli en svært krevende oppgave.
En arbeidsgruppe nedsatt av FNs naturpanel, har kommet med et utkast til avtale som omfatter 20 punkter, ifølge FN-sambandet.
I dette utkastet blir det foreslått at landene skal forplikte seg til å beskytte minst 30 prosent av planeten, kontrollere forflytninger eller invasjon av fremmede arter og å redusere forurensning fra plast og gjødsel med 50 prosent innen 2030.
[ Hyttebygging med mye attåt truer naturen ]
De største truslene
Ifølge FNs naturpanel er dette de fem største truslene mot naturmangfoldet i dag:
- Endringer i bruk av jord og land.
- Rovdrift på dyre- og plantearter.
- Ødeleggende klimaendringer.
- Ødeleggende forurensning.
- Spredning av fremmede arter.
– Naturavtalen kommer til å inneholde forpliktelser knyttet til redusert forbruk, strengere miljøhensyn, vern av mer natur og endringer i måten vi driver ulike former for næringsaktivitet på.
Det konstaterer Sjur Gaaseide, administrerende direktør i Deloitte Norge, i forordet til rapporten Deloitte har utarbeidet for WWF.
[ Slik ødelegger turgåere naturen ]
Strengere regler og krav
– Naturavtalen vil kunne påvirke norsk næringsliv på flere måter, fortsetter Gaaseide.
– Både Norge og EU vil jobbe med å innarbeide målene i avtalen i egne lover og regler i tiden framover. EUs høye ambisjoner til arbeidet med natur, uavhengig av Naturavtalen, vil tilsi at Norge og norske bedrifter vil kunne måtte etterleve høyere krav til å bevare naturen, enn det som besluttes internasjonalt gjennom Naturavtalen.
Dette kan ifølge den nye rapporten, komme til å innebære blant annet reduserte fiskekvoter, færre tillatelser til oppdrettsanlegg, mindre flatehogst, strengere krav til materialbruk, flere sirkulære produkter og skjerpede regler for både utslipp og deponering av avfall.
Alt dette vil ha sine kostnader for næringslivet.
Men som Andaur er inne på, kan en hurtig omstilling av næringslivet, i tråd med behovet for å redde naturen, også by på sine muligheter for arbeidsgiverne.
[ Stammekrigen: Hvor mye er et tre egentlig verdt? ]
Enorme muligheter
I den nye rapporten nevnes blant annet følgende:
«Grønne tak og fasader kan bidra til håndtering av overvann, bedre regulering av temperatur og redusert luftforurensning i urbane områder. Markedet for grønne tak er ventet å vokse med 12 prosent årlig på verdensbasis, og markedet kan utgjøre 25 milliarder amerikanske dollar innen 2030.»
«Sintef anslår at norsk batteriproduksjon innen 2030 kan ha en verdiskaping på 10 milliarder kroner, hvorav 7 milliarder kommer fra eksport. Innen 2050 anslås verdiskapingen til å utgjøre 50 milliarder kroner, hvorav 40 milliarder utgjør eksportandelen. Dette vil skape 15.000 arbeidsplasser i Norge innen 2050.»
«Næringer basert på norske naturressurser og kunnskapen om disse er anslått å kunne bidra til en firedoblet verdiskaping opp fra om lag 100 milliarder kroner, 90 000 nye arbeidsplasser og en fire- til femdobling av eksport fra 2019 til 2050. Ett eksempel er en årlig produksjon av tang og tare på 20 millioner tonn som vil kunne gi et årlig verdiskapingspotensial på 40 milliarder kroner i 2050, gjennom utnyttelse av denne råvaren til dyrefôr og andre høyverdiprodukter.»
Saken fortsetter under videoen
– Med på laget
– Vi ønsker å tydeliggjøre forholdet mellom natur og næringsliv, sier Andaur.
– I tillegg er vi opptatt av å vise mulighetene som ligger i en naturpositiv omstilling. For å få til en slik omstilling blir det viktig at verdens ledere får på plass en ambisiøs og sterk naturavtale.
– FNs naturavtale blir en av vår tids aller viktigste avtaler. Vårt mål er at avtalen skal få like stor betydning for naturen, som Parisavtalen har hatt for klima, men da trenger vi å få det norske næringslivet med på laget.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Frykter Norge kan bli friområde for rovdrift på naturen ]
