Innenriks

Jusprofessor om pendlerbråket: – Hun bør trekke seg

Stortingspresident Eva Kristin Hansens pendlerbolig er den siste av en lang rekke avsløringer. Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen mener Hansens sak er så alvorlig at hun bør trekke seg.

Stortingspresident Eva Kristin Hansen (Ap) avviser at stortingsrepresentantar blir nekta å amme i stortingssalen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NPK

– Jeg synes ikke at hun som president har troverdighet til å rydde opp i rot knyttet til Stortingets regelverk for representantenes goder, noe det er helt opplagt at presidentskapet har som en av sine viktigste saker fremover. Derfor bør hun trekke seg.

Det sier professor i formuerett ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, til Dagsavisen.

Også Rasmus Hansson (MDG) mener Hansen må gå av, mens Sylvi Listhaug (FrP) sier at hun forventer at stortingspresidenten rydder opp. SV-leder Audun Lysbakken mener det er for tidlig å konkludere.

– Vi tar med oss at Eva Kristin Hansen beklager denne saken, men kjenner den foreløpig kun gjennom media. Vi avventer mer informasjon om de faktiske forholdene og hvordan saken har vært håndtert. SV har tillit til presidenten, men forutsetter at hun vil gjøre alt som er nødvendig for å belyse og rydde opp i saken, skriver Lysbakken i en epost til Dagsavisen.

Eva Kristin Hansen avviser overfor NRK at hun vil trekke seg:

– Jeg har blitt valgt som stortingspresident med tillit i Stortinget, og har ingen planer om å gjøre noe annet, sier hun.

Meldte flytting tre år etter

Reglene sier at politikerne må være folkeregistrert eller faktisk bosatt minst 40 kilometer fra Stortinget for å få gratis pendlerbolig.

I 2014 etablerte stortingspresident Eva Kristin Hansen seg med sin mann i deres felles bolig på Ski, 29 kilometer fra Oslo. Adressen hun oppga til Stortinget, var Trond Giskes leilighet i Trondheim, hvor hun leide en hybel. Reglene krever at du bor minst 40 kilometer unna Stortinget for å få pendlerbolig.

Først i 2017, to dager etter hun ble valgt inn som visepresident i Stortingets presidentskap, meldte hun flytting til Ski. Det betyr at hun fra 2014 til 2017 fikk gratis pendlerbolig av Stortinget, til tross for at hun bodde mindre enn 40 kilometer fra Stortinget.

Professor og leder forskergruppe for formuerett ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen.

I faresonen

Jusprofessor Marthinussen mener Eva Kristin Hansen sitt tilfelle er grovere enn de andre eksemplene på regelbrudd rundt pendlerboliger som har kommet på løpende bånd gjennom høsten.

– Kjell Ingolf Ropstad, og en del andre, har egentlig vært åpne med Stortinget om sin bosituasjon, mens stortingspresidenten tydelig har tilbakeholdt informasjon fra Stortinget, sier han.

At Hansen unnlot å fortelle at hun bodde i Ski, som er innenfor kilometergrensa som er satt, mener han er grunnen til at denne saken skiller seg ut. Selv sier Hansen at hun har vært sikker på at hun har fulgt reglene.

– Jeg har hele tiden vært sikker på at jeg har fulgt reglene for tildeling av pendlerbolig. Jeg har heller ikke fått noen tilbakemelding fra administrasjonens side når jeg har rapportert underveis. Sett i ettertid, ser jeg at administrasjonen skulle hatt informasjon om boligen i Nordre Follo, skriver Hansen i en e-post til VG.

Marthinussen synes politiet bør se nærmere på saken.

– Vi kan ikke leve med at dette blir feid under teppet, når kilometergrensen er nesten det eneste kriteriet det går an å ta noen på, sier han.

Uklart regelverk

Det er primært to grunner til at flere politikere har klart å feiltolke Stortingets regelverk om pendlerboliger, tror Marthinussen.

– Jeg gjetter at det har blitt en type kulturforståelse i stortingskretser som innebærer at man ikke har tenkt så mye over hva regelverket egentlig sier, men heller tenkt at man har krav på en pendlerleilighet så lenge man ikke er valgt inn til Stortinget fra Oslo-området.

Det andre Marthinussen ser som sannsynlig grunn til misforståelser, er at regelverket til Stortinget ikke er klart nok.

– Det er ekstremt uklart. Jeg vet ikke om det kan kalles et regelverk en gang, sier han.

Han mener regelverket nærmest gir inntrykk av at Stortinget har mange boliger tilgjengelig som de kan fordele til de som fortjener det.

– Utover denne kilometergrensen er det ingen klarheter eller reguleringer i det regelverket. Derfor mener jeg at det kan diskuteres om regelverket faktisk er brutt ved flere av de andre sakene knyttet til pendlerleilighet som har kommet opp i høst, for det er vanskelig å bryte et regelverk når det ikke eksisterer, sier Marthinussen.

Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen går inn i Stortingets finanskomité. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Rødt ble avvist

I 2019 foreslo Rødt å stramme inn reglene for pendlerbolig. I forslagene de stilte ba de presidentskapet om å endre retningslinjene slik at representanter som eier mer enn en bolig fra før, ikke skal kunne få gratis pendlerbolig, uten dokumentert særskilt behov. Bakgrunnen for forslaget var at det ble avslørt at stortingsrepresentant Himanshu Gulati (FrP) fikk dekket pendlerleilighet i Oslo, samtidig som han allerede eide fire leiligheter i hovedstaden.

– Hvis du eier mange boliger fra før av, kan du kanskje bare selge en av dem? Er du eiendomsbaron, er det ikke rimelig at skattebetalere skal betale en leilighet for deg, sier nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen til Dagsavisen.

Samme år tok Rødt også til orde for at representanter ikke bør få pendlerbolig til disposisjon dersom de fra før av eier en annen bolig mindre enn 40 kilometers kjørelengde fra Stortinget, med mindre de kan dokumentere et særskilt behov.

– Alle vanlige folk som bor i for eksempel Ski, tar toget til og fra Oslo hver dag. Det er veldig rart å forvente at skattebetalerne skal løse et problem for stortingsrepresentanter som egentlig ikke er et problem, sier Martinussen.

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot. Kun SV og MDG støttet forslagene.

– Det virker som alle som blir tatt for regelbrudd nå blir overraska, men dette har jo vært et tema før også, senest for to år siden. Da foreslo vi en tydeliggjøring og skjerping av regelverket, som kunne snudd bevisbyrden og gjort at denne saken og flere andre saker denne høsten kunne vært unngått eller avslørt på et tidligere tidspunkt, sier nestlederen.

Vil fremme forslag igjen

Rødt kommer til å fremme lignende forslag igjen.

– Vi mente for to år siden at dette var nødvendig, og mener det fortsatt, sier Martinussen.

Professor i formuerett, Hans Fredrik Marthinussen tror ikke det er grunn til å frykte at misforståelser og regelbrudd knyttet til pendlerleiligheter vil fortsette.

– Jeg hadde vært nervøs hvis jeg hadde blitt innvalgt på Stortinget nå, så jeg tror ikke faren er stor for at dette skjer i framtida. Men det er uakseptabelt at regelverket er så vagt at det nesten er umulig å forholde seg til både for de som skal søke i det og de som skal praktisere det.

– Alle forventer vel, meg inkludert, at det kommer en presisering og oppklaring, sier han.

Denne saken er oppdatert.

---

Fakta om pendlerboliger

  • Stortinget eier til sammen 143 leiligheter i Oslo. De deles ut til stortingsrepresentanter som er folkeregistrert eller faktisk bosatt mer enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget.
  • Ordningen skal gjøre det mulig for folk over hele landet å bli stortingsrepresentanter og samtidig kunne holde god kontakt med sitt valgdistrikt.
  • Representanter som disponerer bolig på hjemstedet, slipper å betale skatt for fordelen av fri bolig gjennom jobben.
  • Aftenposten har avslørt at flere politikere med pendlerleilighet fra Stortinget eier boliger som de leier ut i Oslo. Blant dem er tidligere KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes og Ap-politiker Tellef Inge Mørland , mens Anette Trettebergstuen (Ap) og Sveinung Rotevatn (V) begge har vært folkeregistrert hjemme hos foreldrene sine i perioder. Ropstad trakk seg som statsråd og KrF-leder etter Aftenpostens avsløringer.

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Thale Engelsen

Thale Engelsen

Journalist