Hurdalsplattformen skuffer miljøbevegelsen

– Hurdalsplattformen kunne vært oppskriften på hvordan Norge kan gå ut av fossilalderen og inn i en naturvennlig og bærekraftig framtid. Dessverre ble den ikke det, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Ungdommen har ikke blitt hørt. Heller ikke IEA (Det internasjonale energibyrået) eller FNs klimapanel, konstaterer Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Maler et mørkt bilde

­­– Vi har fått en plattform som ignorerer at verden må bli fossilfri innen 2050, fortsetter Andaur.

– I stedet for å sørge for en grønn og rettferdig omstilling av norsk økonomi, satses det på videre leting i både modne og umodne områder. Støre-regjeringen har gitt oljenæringen alt de peker på. Selv oljeskattepakka i fjor som innebærer 30 milliarder kroner i subsidier til oljenæringen har de fredet.

Når det gjelder norsk natur, mener Andaur at Hurdalsplattformen «maler et fortsatt mørkt bilde» for den.

– I den hjemlige naturpolitikken er det få praktiske konsekvenser av løftet om at klima og natur skal være en ramme rundt all politikk de neste fire årene. Statsforvalteren vingeklippes ytterligere når lista legges enda høyere for innsigelser i utbyggingssaker. Det skal bygges enda mer i naturen og i strandsonen.

– I skogen er det fare for at regjeringen bare vil verne skog som skogbruket likevel ikke er interessert i å hogge. Den miljøskadelige intensiveringen av tømmerproduksjon videreføres, og det legges opp til at allerede kritisk lave bestandsmål for rovdyr skal reduseres ytterligere.

[ Dette er ikke en rødgrønn regjering. Det er en sentrumsregjering.  ]

– Glemt eller godt gjemt

Fungerende generalsekretær Kristoffer Bøhn i Sabima, mener at naturmangfoldet er «glemt eller godt gjemt i denne plattformen».

– ­Den nye regjeringen snakker nesten utelukkende om at de skal bruke naturressurser, ikke sikre naturverdier. Stortinget vil få en svært viktig rolle i å få denne plattformen til å vippe riktig vei på det biologiske mangfoldets vegne, påpeker Bøhn.

– Naturen er livsgrunnlaget vårt. En bærekraftig utvikling i Norge og verden kan bare skje dersom vi tar vare på naturen og beholder fungerende økosystemer. Uten naturmangfold har vi ingenting. Flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe punkt i menneskets historie. I Norge står hver femte art på lista over arter som er i ferd med å forsvinne fra vår natur.

– Halvparten av de trua artene i Norge lever i skog. At den nye regjeringen vil styrke det frivillige skogvernet er bra, men at de samtidig vil innskrenke skogvernet til å gjelde bare i de områdene skogbruket ikke er interessert i, kan ikke Stortinget gå med på.

– Gir ikke taktskiftet

– Hurdalsplattformen gir ikke det taktskiftet vi trenger for å løse natur- og klimakrisen. Dessverre vil regjeringen videreføre Erna Solbergs kurs med fortsatt oljeleting og nedbygging av norsk natur, konstaterer Truls Gulowsen.

– Vi finner ingen spor av at de tar naturkrisen på alvor, verken innen skogvern, veipolitikk eller i arealpolitikken.

Når det gjelder vern av natur heter det i Hurdalsplattformen at «regjeringen mener vern av naturtyper og dyre- eller plantearter er nødvendig i enkelte tilfeller. Vern er et middel for å bevare natur, ikke et mål i seg selv.»

Dette framstår som en ren avskrift av en formulering i Sps Prinsipp- og handlingsplan for 2021-2024. Også der står det å lese at «i enkelte tilfeller er vern av naturtyper og dyre- eller plantearter nødvendig. Vern er likevel et middel for å bevare naturen, ikke et mål i seg selv».

– De trekker en politisk kurs som kan ramme naturmangfoldet i betydelig grad, gjennom åpning for ytterligere kraftutbygging i natur og å gjøre det mye enklere å bygge ned norsk natur, uten engang å vite hva som går tapt av naturmangfold, fortsetter Gulowsen.

– Det virker ikke som Ap og Sp har forstått at vi også befinner oss i en naturkrise.

[ Skuffelse i Oslo: Redder ikke Ullevål sykehus ]

Moderne jaktmetoder

Gulowsen er i likhet med Andaur bekymret over at den nye regjeringen også legger opp til en mer restriktiv rovdyrpolitikk.

«Det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk», slås det fast i Hurdalsplattformen. Blant tiltakene som kan ende med felling av flere rovdyr nevnes effektivisering av lisensjakt på jerv ved mer moderne jaktmetoder, og en utredning av en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, «med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn».

Gulowsen har videre merket seg at energisparing ikke vies mye oppmerksomhet av Ap og Sp.

– Den nye regjeringsplattformen vil ha mer kraftproduksjon som ødelegger natur, men sier dessverre lite om det enorme potensialet for å spare energi, sier Gulowsen.

– For å kutte klimagassutslippene og ta vare på naturen må vi satse mye mer på å redusere energiforbruket. Vanlige folk trenger hjelp til å spare energi og med det få en lavere strømregning.

– Den nye regjeringen må forstå alvoret og ta til seg beskjedene som kommer fra FNs generalsekretær og IEA. Det er uforsvarlig å lete etter mer olje og gass!

– Vi kan ikke late som vi er et ansvarlig land på klimatoppmøtet neste måned om vi fortsetter med nye letetillatelser, sier Gulowsen.

[ Dette er den nye regjeringens politikk ]

Ser noen lyspunkter

Også leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, stiller spørsmål om Ap og Sp virkelig skjønner hva som står på spill.

– Den nye regjeringen lover et tiltrengt taktskifte i kampen mot klimakrisen på flere viktige områder, men viser med all tydelighet at de ikke tar FNs generalsekretærs beskjed om at alle land må slutte å lete etter ny olje og gass på alvor, sier Riise.

Noen lyspunkter finner hun likevel i Hurdalsplattformen.

– Regjeringen signaliserer et tydelig oppgjør med sløsesamfunnet og vil legge til rette for mer sirkulært forbruk, offentlige innkjøp og arbeidsplasser. Dette er lovende takter fra den nye regjeringen.

Riise har også merket seg formuleringen om at Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) «skal legge til grunn et langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet har investert i».

– Vi er veldig glade for at den nye regjeringen setter det ambisiøse målet om nullutslipp. Dette er en god nyhet regjeringen kan ta med på klimatoppmøtet i Glasgow. Nå kan Norge lede vei slik at flere statlige fond innfører mål om utslippsfrie porteføljer, sier Riise.

Også Gulowsen har funnet noen lyspunkter i Hurdalsplattformen, og nevner i den sammenheng en økning av CO2-avgiften opp mot 2.000 kroner per tonn fram mot 2030, 55 prosent klimakutt i Norge, sirkulærøkonomi og tiltak for å skape nye grønnere arbeidsplasser.

55 prosent kutt i norske utslipp er også et lyspunkt som Karoline Andaur nevner, sammen med blant annet målet om å øke naturlig karbonlagring, en utredning om Norges økonomiske naturrisiko, avgift på fossil plast og en bedre infrastruktur for avfallshåndtering i Norge.

Julie Rødje, leder i Spre, er derimot ikke fornøyd med utslippskuttambisjonene.

– Det er svært skuffende at regjeringa vil fortsette å gi ut nye letelisenser eller olje, og kun høyner klimamålene til 55 prosent utslippskutt innen 2030, sier Rødje.

– Det viser at de ikke innser realiteten av krisa vi står overfor, og det er et svik mot både dagens unge og våre medborgere verden over som allerede rammes hardt av klimaendringene og tapet av natur vi er vitne til.