Sabima var først ute da de i 2013 tok i bruk begrepet «arealnøytralitet», i naturforvaltningen. Det innebærer gjenbruk og fortetting av utbygde arealer i stedet for å bygge ned mer natur.
Ordfører Hanne Opdan (Ap) i Nordre Follo kommune påpeker at det er flere gode grunner til å følge dette prinsippet.
– Arealnøytralitet er det mest effektive grepet vi kan ta for å ta vare på artsmangfold, nærfriluftsliv og naturens opptak av klimagasser, sier Opdan.
– Et forsvarsverk
I 2019 vedtok lokalpolitikerne i Flakstad i Nordland, at kommunen skulle være arealnøytral. Siden har flere kommuner fattet vedtak om å utrede arealnøytralitet. Det siste året gjelder det blant annet Ås og Nesodden.
– Men det er Nordre Follo som har kommet lengst. De har som eneste kommune fastsatt dette i sin kommuneplan, påpeker Fredrik Vikse, arealpolitisk rådgiver i Sabima.
– Det Nordre Follo gjør er banebrytende. Lokalpolitikerne tar på alvor at norsk natur ikke kan forbrukes som før. En arealnøytral kommune kan gi naturen plass til å fungere. Et bedre forsvarsverk mot konsekvensene av klimaendringene enn velfungerende natur finnes ikke.
– I dag dør arter ut tusen ganger fortere enn normalt. Hver femte art i norsk natur står i fare for å dø ut om vi ikke slutter å sløse med natur. Arealnøytrale kommuner gjør noe. De forstår at planter, dyr, sopp, fugler – alt som lever – er grunnlaget for samfunnet slik vi kjenner det. De forstår at vi må bevare artenes leveområder for å ha fungerende økosystemer som leverer gratistjenester.
[ – Hva er vel viktigere enn å sikre naturen? ]
Har etterlevd målet
Nylig kunne Dagsavisen fortelle at regjeringen ikke vet hvor mye natur vi mister i Norge på grunn av bygging av veier, jernbane, boliger, hytter, næringsbygg og vindparker.
I Nordre Follo har lokalpolitikerne derimot god oversikt, siden de for to år siden vedtok kommuneplanen fram til 2030. Der er målet «å være en arealnøytral kommune utenfor dagens bebygde områder.» Det innebærer å «gjenbruke og fortette områder som allerede er utbygd framfor å bygge ned natur.»
– Vi sier også at vi skal «sikre at arealnøytralitet skal gjelde for alle naturområder innenfor områder regulert til bebyggelse, slik at alle skogholt, hundremetersskoger og parker ikke endres», påpeker Opdan.
Ap har ikke vært alene om å være en pådriver for dette.
– Mitt parti har en avgjørende betydning for at politikken hos oss er som den er på arealnøytralitet, sier varaordfører Hans Martin Enger fra Miljøpartiet De Grønne.
– Har dere klart å etterleve dette siden planen ble vedtatt?
– Ja, dette har blitt etterlevd. Kommuneplanen legger til grunn fortetting nær kollektivknutepunkt, med hovedtyngde av framtidig vekst i Ski og på Kolbotn. Etter at kommuneplanen ble vedtatt, er det ikke satt i gang planlegging og bygging på ubebygde arealer utenfor det som er pekt ut som prioriterte områder i kommuneplanen, svarer Opdan.
[ Norge taper allerede milliarder på natur i ulage ]
Planer er stanset
– En lang rekke ubebygde kommunale eiendommer som har vært vedtatt eller foreslått solgt, er i stedet bevart i kommunens eie, fortsetter Opdan.
– Dette gjelder både små hundremetersskoger i bebygde områder, og store natureiendommer utenfor bebygde områder.
– Kommunen har også stanset nye private reguleringsplaner, blant annet på Svartskog, fordi disse strider mot prinsippet om arealnøytralitet, opplyser hun videre.
– Likevel vil noe pågående utbygging som utfordrer arealnøytraliteten, bli gjennomført innenfor bebygde områder, i saker som var kommet langt før ny kommuneplan ble vedtatt.
Andre utbyggingsplaner som ikke har kommet så langt, kan bli endret.
– I 2020 startet kommunen en gjennomgang av alle arealer til framtidig boligformål, i alt nærmere 90 områder med mulighet for bygging av totalt cirka 14.000 boliger. På bakgrunn av gjennomgangen vedtok kommunestyret 16. juni i år at områder som er helt eller delvis ubebygde skal vurderes på nytt opp mot målet om arealnøytralitet og kommunens nullvisjon for tap av matjord, forteller Opdan.
[ Kan vi klare å reparere nok natur? ]
Reserver i byggesonen
Dette vil bli gjort når rulleringen av kommuneplanens arealdel starter i september.
– Arealene vil da bli vurdert opp mot den verdien de har knyttet til naturmangfold, betydning for rekreasjon, overvannshåndtering, karbonlagring med mer, sier Opdan.
– Disse verdiene veies opp mot andre miljø- og samfunnshensyn, som grunnlag for en beslutning om å ta ut eller opprettholde områder til utbyggingsformål.
Prinsippet om arealnøytralitet vil også bli lagt til grunn ved vurdering av nye utbyggingsforslag som kommer inn i planprosessen, påpeker ordføreren.
Så kan man jo spørre seg om hvor framtidens nye innbyggere skal bo.
– Nordre Follo har store boligarealreserver som ligger innenfor byggesonen og som ikke fører til nedbygging av natur, forsikrer Opdan.
Vei- og baneutfordringer
Men det er ikke bare nye boliger som krever arealer.
– Ny trase for jernbanens Østre linje vil, som andre større samferdselstiltak som Follobanen og E18, innebære nedbygging av betydelige arealer i vår kommune. Det er en utfordring knyttet til målet om arealnøytralitet, påpeker Opdan.
– Planområdet for Østre linje og hensettingsanlegg for tog, omfatter et betydelig areal dyrka mark av svært god kvalitet. Planleggingen gjennomføres som en statlig regulering, etter at kommunen ikke kunne vedta foreslått planprogram fordi det brøt med prinsippet om arealnøytralitet og nullvisjonen for nedbygging av dyrka mark.
Opdan forutsetter at Bane NOR kompenserer for dette ved å tilbakeføre den nåværende jernbanestrekningen mellom Kråkstad og Ski til jordbruksformål, ved tilførsel av matjord fra den nye traseen.
Også Fredrik Vikse i Sabima forventer handling fra statlig hold.
– De statlige styrte utbyggingsprosjektene med jernbane og motorvei gjennom Nordre Follo må straks avklare hvordan prosjektene skal bli arealnøytrale, i respekt for kommunens høye standarder. De bør spille på lag med framoverlente kommuner og lære av dem, ikke skrubbe, sier han.
[ Håper arealregnskap skal redde restene av naturen ]
– Helt nødvendig
Nordre Follo skal også utarbeide et arealregnskap som viser utviklingen over tid, og hva slags type arealer som eventuelt går tapt, i den videre oppfølgingen av målet om arealnøytralitet.
– Kommunen deltar i to pilotprosjekter sammen med Viken fylkeskommune og by- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, for å utvikle en god metodikk for dette, opplyser Opdan.
Det er Sabima veldig fornøyd med.
– Vi vil skryte av Viken fylkeskommune som av eget budsjett har tatt på seg oppgaven som storting og regjering burde bedt embetsverket utvikle for flere år siden, nemlig et arealregnskap, sier Vikse.
– For første gang vil de kommunene som følger Vikens opplegg, få en oversikt over hvor mye de har igjen av de ulike naturtypene. Arealregnskap kan bli for naturen det CO₂-regnskap er for klimaet.
Ordfører Hanne Opdan tror på videre suksess i arbeidet med arealnøytralitet.
– Arealnøytralitet er et prinsipp som er fullt mulig å etterleve i Nordre Follo, sier hun.
– Menneskelig arealbruk har ført til at vi har forsynt oss begjærlig av natur i lang tid, og det bør derfor være overkommelig å gjenbruke og fortette allerede nedbygd areal i årene framover. Det krever selvsagt at vi tenker annerledes enn tidligere, men det er det også helt nødvendig at vi gjør i møte med klimakrisen og naturkrisen, og for å bevare gode friluftslivsområder nært der folk bor.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!
