Innenriks

Vet ikke hvor mye natur vi mister: – Ofte er det de mest verdifulle arealene som går først

«Vi har ingen samlet oversikt over antall dekar natur som blir bygget ned som følge av vei- og baneutbygging», opplyser kommunalminister Nikolai Astrup (H). Det får SVs Arne Nævra til å steile.

Det bygges veier som aldri før i Norge. Det krever sine dekar med natur. Ny firefelts motorvei mellom Kristiansand og Mandal, som skal stå ferdig neste høst, blir 25 meter bred.

– Siden tap av natur og artsmangfold sammen med klimaendringene er de to største eksistensielle problemene som menneskeheten står overfor, er det viktig å ha statistikk på arealendringer og nedbygging av naturområder og dyrka mark, påpeker Nevra.

– Utrolig avslørende

Han mener det er «utrolig avslørende» at regjeringen heller ikke vet hvor mange dekar som har gått med til boligbygging, hyttebygging, næringsformål og vindkraftutbygging de seneste årene.

«Det foreligger ikke tall for nedbygging på et så detaljert nivå som det etterlyses i spørsmålet», konstaterer Astrup.

Kommunalministeren kan også mer spesifikt opplyse at «detaljerte tall for inngrep som følge av vindkraftutbygginger foreligger ikke».

Dette går fram et skriftlig svar Nævra har fått fra Astrup etter at SV-politikeren stilte statsminister Erna Solberg (H) spørsmål om hvor mye «dyrka mark, natur og annet» som har gått med til ulike utbyggingsprosjekter de siste ti årene.

«Arealnedbygging er den viktigste årsaken til tap av naturmangfold, arter og bestander. Det slår mange sterke rapporter, ikke minst fra det internasjonale naturpanelet (IPBES), tydelig fast».

Det skriver Nævra om hvorfor han ønsker denne informasjonen, i henvendelsen til statsministeren.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Mye er bygd ned

Selv om Astrup ikke klarer å svare på Nævras spørsmål, kan han by på en rekke andre opplysninger om nedbyggingen av Norge. Han henviser til blant annet Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet.

  • Under to prosent av Norges landareal er bebygd.
  • Av dette utgjør transport og teknisk infrastruktur 40 prosent, boligbebyggelse 23 prosent og fritidsbebyggelse åtte prosent.
  • I perioden 2008-2019 ble om lag 540 kvadratkilometer av landarealene bygget ned. Av dette var om lag 42 prosent skog, 17 prosent jordbruksarealer og to prosent myr.

Omkring 6.500 dekar dyrka mark har blitt nedbygd som følge av vei- og jernbaneutbygging i perioden 2008-2019, men noen samlet oversikt over denne nedbyggingen finnes altså likevel ikke, ifølge Astrup.

I samme periode gikk det også med store jordbruksarealer til sport-, idretts- og grøntområder, samt bebyggelse og anlegg. Beregninger viser at 89,2 kvadratkilometer gikk tapt, inkludert det veier og jernbane la beslag på.

Planområdene for vindkraft vil om noen år dekke et samlet areal på rundt 400-500 kvadratkilometer. 3 til 5 prosent av disse områdene vil bli direkte berørt av inngrep.

Jobber med endringer

Astrup kan videre opplyse at det er tatt ulike grep i forhold til dette. Han viser til:

  • Et forslag om å utvikle en indikator for naturmangfold.
  • Et annet forslag om å gjennomgå kartgrunnlaget og statistikken over jordbruksarealet, for å få best mulig oversikt over disse områdene og nedbyggingen og omdisponeringen av dem.
  • Et pågående arbeid som omfatter flere departementet, direktorater og Statistisk sentralbyrå, for å etablere et arealregnskap for klima og naturmangfold.
  • Utvikling av en metode for å få arealbruk til vindkraft inn i den årlige arealbruksstatistikken, i regi av SSB.

Nævra lar seg ikke berolige av dette.

– Enhver større utbygging fører til tap av bestander. Dette er åpenbart, siden leveområdene da blir innskrenka og oppstykka. Hovedpoenget er å peke på hva bit for bit-utbygginga fører til i sum. Enten det er en froskedam som gjenfylles, en trekkvei for villrein som sperres eller annet.

Arne Nævra, stortingsrepresentant for SV.

– Enorme arealer

– Når du spør spesifikt om veiutbygginger, jernbaneutbygginger, vindkraftutbygginger, boliger, fritidsbebyggelse og næringsformål, er det fordi du ønsker begrensninger eller endringer for slike utbygginger?

– Ja, selvsagt, svarer Nævra.

– Vi kan ikke fortsette som før og verdsette natur og dyrka mark nærmest til null verdi. Det kalles «ikke prissatte» konsekvenser i utredningene og i de samfunnsøkonomiske beregningene. Det er overlatt til et slags personlig skjønn. Vi må nå umiddelbart utrede løsning for å innføre en arealavgift, gradert etter naturens verdi, noe Grønn skattekommisjon var inne på. En kan tenke seg at inntektene fra dette kan gå direkte til naturtiltak.

– Astrup opplyser at «under 2 prosent av Norges landareal er bebygd». Er det da noen grunn til bekymring?

– Ja, det er enorme arealer i seg sjøl, og ofte er det de mest verdifulle arealene som går først, de som er lettest å ta. Som våtmarker i lavlandet.

– Ofte går det med også veldig sårbare områder, som fjellskog og høyfjell til hytte- og kraftutbygging. På toppen av dette kommer at veier og fysiske innretninger deler opp leveområder og sperrer for spredning og trekkveier.

– De to prosentene han henviser til tar heller ikke høyde for at utbyggingens influensområde er så enormt mye større. Dette gjelder for eksempel støy og forurensning fra veier, og støy, lys og visuell forurensning fra vindkraftanlegg.

– Reduserer så enormt

– I tillegg til Norges 47 nasjonalparker har vi mer enn 3.100 andre verneområder. Totalt utgjør disse over 17 prosent av fastlandet i Norge, ifølge norgesnasjonalparker.no. Holder ikke det til å bevare naturmangfoldet, arter og bestander?

– Gjennom fredninger kan vi ta vare på utvalgte, trua naturtyper og arter, men det er den totale nedbygginga som reduserer bestandene så enormt, svarer Nævra.

– Verdens Naturfonds anerkjente rapport om naturens tilstand i verden, som sist ble oppdatert i fjor, viser at det siden 1970 har vært en gjennomsnittlig nedgang på 68 prosent i de globale bestandene av virveldyrarter på jorda. Samme utvikling er det for insektene. Det fagtunge Naturpanelet administrert av FN, sier at arealendringer er den største trusselen mot tap av naturmangfold.

– Men er det i det hele tatt mulig for en nasjon med en voksende befolkning å unngå videre tap av naturmangfold, arter og bestander? Et eller annet sted må jo nye boliger, arbeidsplasser og infrastruktur bli bygd?

– Ja, dette er et viktig spørsmål. Vi må peke på fortetting i bolig og fritidsbebyggelse, nedskalering av motorveier og heller satse på jernbane og to- og trefelts veier, som er langt mindre arealkrevende. Men der det er tvingende nødvendig å ta arealer, må prinsippet om arealnøytralitet føre til at en i samme region kan restaurere like mye natur som den som er ødelagt. Men uansett, ingen ting er bedre enn å stanse en utbygging. Restaurering vil uansett bare være et plaster på såret. Og hvordan skal ei torvmyr, som det tar flere tusen år å bygge opp, gjenskapes?

Etterlyser arealbudsjetter

– Astrup opplyser at det jobbes på ulike vis med å få oversikt over blant annet arealbruken. Vil ikke bidra til en bedring?

– Regjeringen har endelig begynt å reagere, men fram til nå har alt fortsatt som før, til tross for sterke advarsler. Tenk at et så viktig dokument som Nasjonal Transportplan, der det skal stakes opp en retning for utbygging av norsk samferdsel de neste 12 åra, ikke har noe som helst arealbudsjett eller tall for hva de framtidige utbyggingene vil bety for tap av natur og dyrka mark. Dette skjer samtidig med at den enorme motorveiplanen skal gjennomføres med uforminsket kraft, etter at to fartsglade Frp-statsråder initierte den. Det er avslørende. Har vi altså ikke kommet lenger i 2021?

– Det må nå lages arealbudsjetter og arealregnskap i alle forvaltningsledd og for hvert større utbyggingsprosjekt. Både kommune, fylkeskommune og stat må ha arealnøytralitet som mål, akkurat som klimanøytralitet. Dette er to like viktige mål, fortsetter Nævra.

– Hvor tror du faren for ytterligere tap av naturmangfold, arter og bestander er størst?

– I lavlandet, der de mest produktive områdene finnes, er det åpenbart bolig, industri og transport som er de største truslene. I fjellet er det hyttebygging og vindkraftprosjekter.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!