Innfasingen av elbilen kan føre til enda flere biler på veiene

Med snart tre millioner personbiler i Norge, skulle man kanskje tro at vi var i ferd med å nå et metningspunkt, men nei, ikke ifølge Fridstrøm.

– Ifølge vår framskriving vil det være cirka 3,3-3,4 millioner personbiler i Norge i 2050, sier TØI-forskeren.

Han har mer enn dusinet fullt med forklaringer på hvorfor bilselgerne kan fortsette å gni seg i hendene i årene framover. En av dem er at det blir billigere for veldig mange å bli bilbruker når fossilbilen byttes ut med en elbil.

[ Overkjører hensynet til miljøet ]

Reduseres til en femdel

Mens marginalkostnaden er på cirka 1 krone per kilometer for diesel og bensin, er den på bare 20 øre per kilometer for strøm, ifølge Fridstrøms beregninger.

– Selv ved doblet strømpris vil elbilen være langt billigere i bruk enn eksosbilen, påpeker Fridstrøm.

Allerede er det 1,12 personbiler per husstand her til lands, men i store deler av landet kan mange familier snart få behov for flere parkeringsplasser eller større garasjer, hvis TØIs prognoser slår til.

– Trolig vil det utenfor bykjernene bli atskillig vanligere med to eller flere biler per husstand, sier Fridstrøm.

– Hvordan ser du for deg at utviklingen for kollektivtrafikken kommer til å bli? Blir det færre som reiser buss og tog enn i dag?

– Trolig, ja. Men det har sammenheng med økt bruk av fjernarbeid og hjemmekontor, svarer Fridstrøm.

[ Uten førerkort stanser Utkant-Norge ]

Bilismens plager

Nylig kunne Dagsavisen fortelle om styreleder Baard Amundsen i Syklistenes Landsforening, som er bekymret over den fortsatte veksten i bilparken.

– Selv i de store byene er bilbruken på full fart opp. Det ligger an til at 175.000 nye biler vil bli solgt i Norge i 2021. Vi knuser da rekorden fra 1986, som var på 167.000 biler. Dette skaper store problemer på mange områder, uttalte Amundsen.

Det Fridstrøm betegner som «bilismens plager» omfatter i hans oversikt både:

Utslipp til luft, ulykker, støy, veislitasje, forsinkelser og kø, samt problemene veiene fører til ved blant annet nedbygging og oppdeling av naturområder. Det rammer både dyr og mennesker på ulike vis.

– Elbilen løser ikke alle bilismens problemer. Ulykker, støy, veislitasje og kø vil være omtrent som før, eller verre, påpeker Fridstrøm.

[ – Vi har gjort oss avhengige av bilen ]

Grunner til å elske bilen

– Du konkluderer likevel med at den tunge trenden går i retning mer bilisme. Er det fordi fordelene som folk flest opplever ved å ha bil er flere enn ulempene?

– Ja, og det er grunn til å tro at dette vil forsterkes, siden bilene blir billigere i drift og dessuten på mange måter bedre. Bilene blir også mer uensartet, slik at vi etter hvert får ulike biler til ulike formål, svarer Fridstrøm.

I et innlegg med tittelen «Derfor elsker vi bilen», som ble publisert av Forskning.no i slutten av august, ramser TØI-forskeren opp hele 13 grunner til at nordmenn flest har privatbil:

Vi kan kjøre når det passer oss, dør til dør-transport, kort reisetid, praktisk for å få med seg bagasje, alltid sitteplass, paraply på fire hjul, et (smittefritt) rom for seg selv og konsertlokale eller stille sone, er noen av forklaringene.

Innfasingen av elbilen på bekostning av fossilbilene, har dessuten gjort det vanskeligere å argumentere for at bilbruken må ned på grunn av hensynet til klimaet.

[ – Vi undervurderer skadeomfanget av alvorlige skader i trafikken ]

Argumenter for mer vei

– Ser du for deg at den omfattende veiutbyggingen kommer til å fortsette for å kunne håndtere den stadig voksende bilparken? Eller kan økende fokus på bevaring og restaurering av natur stanse bygging av nye veier?

– Dette er primært et verdispørsmål som hører hjemme i politikken. Fra faglig ståsted er det relevant å peke på forskjellen mellom korte og lange reiser, svarer Fridstrøm.

– På korte, daglige reiser konkurrerer eksosbilene stort sett med mer klima- og miljøvennlige alternativer – buss, bane, sykkel, gange. Det tilsier at bilbruken i og til byene begrenses, og at veiutvidelser er lite klima- og miljøvennlig.

– På lange reiser mellom byene er det omvendt. Her konkurrerer bilene i Norge primært med fly – et vesentlig mindre klimavennlig alternativ. Norge har bortimot verdens høyeste flyreisehyppighet innenlands, nettopp fordi alternativene er såpass langsomme. Motorveier gir lavere utslipp fra tunge kjøretøy, og motorveiene har lang levetid. Det innebærer at den samlede miljø- og økonomibelastningen kanskje blir lavere enn om en utvider veien hvert 20. eller 30. år. Men det er selvsagt et poeng å bygge mest mulig skånsomt, med minst mulig barriereeffekt og habitatforringelse for mennesker og dyr.

[ Tusenvis av dyr dør på veiene hvert år ]

Behov for flere p-plasser

– Hver enkelt bil trenger plass. Ikke minst i byene er dette allerede en mangelvare. Parkeringsplasser blir dessuten fjernet der. Hvor skal vi gjøre av bilene når de blir enda flere?

– Godt spørsmål. Politikken med fjerning av parkeringsplasser i boligstrøkene og strammere normer for parkeringsdekning ved nybygg, står etter mitt skjønn i direkte motstrid til den nasjonale klimastrategien for transport, som innebære at alle bileiere skal over på elbil. Om vi skal få det til, må de aller fleste bileiere kunne parkere og lade bilen over natten i nærheten av egen bolig. Elbilene er langt mer avhengig av slik parkering enn eksosbilene er.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!