Flere biler med politikernes hjelp

Øyvind Solberg Thorsen, som er direktør der, peker på tre grep politikerne har tatt. Det handler om avgifter, elbiler og direkte oppfordringer om mer bilkjøring.

[ – Veksten i bilparken skaper store problemer ]

Lavere avgifter

– De to foregående regjeringene har senket avgiftsnivået på kjøp av ny og brukt bil. Det har gjort det mulig for flere å anskaffe et nytt kjøretøy, eller flere nye kjøretøy, sier Thorsen.

– Fravær av avgifter for nullutslippsbiler har selvsagt også hatt stor betydning. Elbilprisene i Norge er lavere enn i nesten alle andre land, sammenlignet med prisene på tilsvarende personbiler med forbrenningsmotor.

Thorsen har også registrert «en voldsom interesse» for å gå over til elbil, både nye og brukte, på grunn Stortingets mål om at det bare skal selges nullutslippsbiler fra 2025.

– Mange kjøper brukt elbil for å være sikker på å kunne bruke bilen i framtiden, forteller han.

[ Innfasingen av elbilen kan føre til enda flere biler på veiene ]

Smitteeffekt

Mange har nok også gjort seg gode erfaringer med å kjøre elbil i stedet for bensin- eller dieselbil, tror Thorsen.

– Det smitter over på andre, som blir interessert i å prøve den nye teknologien og spare penger, og dermed ruller «snøballen». Det er, for de aller fleste, billigere drifts- og eiekostnader med elbil, sammenlignet med bensin- og dieselbil. Det er viktig for folk flest, og noe som påvirker bilsalget.

Så langt i år har mer enn seks av ti nybilkjøpere valgt elbil. I september har nær åtte av ti nybilkjøpere gjort det samme, opplyser Thorsen.

Ifølge forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt, er marginalkostnaden på cirka 1 krone per kilometer for diesel- eller bensin, mens den bare er på 20 øre når bilen går på strøm.

[ Grensehandel med store CO2-utslipp på kjøpet ]

Pandemibilkjøp

En annen forklaring på at veksten i antallet personbiler har fortsatt også de siste par årene, er knyttet til koronapandemien.

– Under pandemien har flere valgt å kjøre egen bil fremfor å reise kollektivt, noe vi har blitt oppfordret til av nasjonale og lokale myndigheter, påpeker Thorsen.

– Vi vet at en del husholdninger har anskaffet ny eller brukt bil for å ivareta mobilitetsbehovet når bussen og trikken ikke kunne benyttes.

– Noen har også kjøpt bobil eller campingvogn for å kunne dra på bilferie i Norge under pandemien.

I 2020 ble det kjøpt og solgt 520.000 bruktbiler. Det har aldri blitt registrert flere bruktbilsalg i Norge, ifølge NAF. I et normalår omsettes det cirka 450.000 brukte biler i Norge, ifølge Norges Bilbransjeforbund.

[ Overkjører hensynet til miljøet ]

Flere tar seg råd

Når Thorsen går lenger tilbake i tid, ser han andre forklaringer på at det nå er 1,12 personbiler per husstand i Norge.

– I 1960 var det i underkant av 3,6 millioner innbyggere i Norge, hvorav cirka 2,3 millioner var over 18 år. I 2021 er det 5,4 millioner mennesker i Norge, og nær 4,3 millioner er over 18 år.

– Det er en nær sammenheng mellom antall personer over 18 år og antall personbiler i Norge, men i tillegg ser vi at økonomiske forhold også spiller en vesentlig rolle, sier Thorsen.

– Norske husholdninger har gjennomgående fått bedre økonomi, og det kan se ut som om flere personer enn før, bruker noe av overskuddslikviditeten på ny bil. Det er også sannsynlig at flere har benyttet såkalte fleksilån med sikkerhet i bolig, og det lave rentenivået vi har hatt i flere år, til bilkjøp.

– Bedre råd betyr gjerne flere biler i en husholdning, og når sysselsettingen i Norge er meget stor for begge kjønn, er det oftere i dag enn for noen tiår siden, at både mann og kone har hver sin bil.

[ Uten førerkort stanser Utkant-Norge ]

Langt vanligere

La oss gå tilbake 1960 igjen. Da var det 225.500 personbiler her til lands, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken. Det innebærer at omtrent hver tiende person over 18 år hadde bil. Per 26. september i år, hadde antallet registrerte personbiler økt til 2.845.611. Det tilsier at nær to av tre over 18 år nå har bil.

I realiteten er andelen noe lavere.

– Bilhobbyen står sterkt i store deler av landet, og det kan bety at enkelte har langt flere biler enn de bruker i hverdagen, påpeker Thorsen.

Samtidig påpeker Thorsen at det er få bileiere i Norge som har kjøpt bil «bare for gøy».

– Store avstander, utfordrende typografi og værforhold og spredt befolkning, betyr at bilavhengigheten er stor for alle som ikke bor i sentrum av de store byene der kollektivtilbudet er godt nok for mange. Det er typisk norsk å klare seg selv, og det gjør at de aller fleste trenger bilen for å få livet til å fungere både til hverdag og fest.

[ Kjempet for at faren skulle miste førerkortet ]

­Politisk motvind?

Det tok 29 år for antallet personbiler å øke fra 1 til 2 millioner. 16 år senere nærmer vi oss altså 3 millioner personbiler, men Thorsen ser nå tegn i tiden som kan tilsi at veksten i bilparken vil avta.

– Det kan godt hende, sier han.

– Vi har hørt om planer for nullutslippssoner i byene, forbud mot diesel- og bensinbiler og krav om økte avgifter både for å kjøpe og bruke biler med forbrenningsmotor. Det vil etter all sannsynlighet bety lavere interesse for bil i nær framtid.

– Dersom den politiske oppslutningen til klima- og miljøpartier øker enda sterkere enn i dag, er det nærliggende å tro at bilbruk kan bli vanskeligere i årene som kommer. Det kan bety nye og strengere reguleringer av bilbruk, økte kostnader og innfasing av alternative mobilitetsløsninger for flere enn i dag. Da vil vi neppe se en ytterligere økning i antall biler i Norge.

[ – Vi har gjort oss avhengige av bilen ]

Fra fire til to hjul

Også holdningsendringer og ny teknologi, kan komme til å påvirke antallet personbiler, tror Thorsen.

– Å ta riktige klima- og miljøvalg er viktig for stadig flere, særlig blant de unge. Det kan bety at bilen ikke lenger er et nødvendig statussymbol eller avgjørende for om man skal leve gode liv. Vi ser allerede i dag tydelige tegn på at bilen ikke lenger er nødvendig i de store byene. Elsykler med plass til barn, dyr og gods øker i antall, og stadig flere klarer seg uten bilen i hverdagen.

– Veksten i fleksible bilordninger, som bilkollektiv, leiebiler og delebiler, medfører at flere kan dele på én bil, slik at ikke alle trenger å ha en egen bil stående i garasjen mesteparten av tiden. Med tid og stunder kan det også hende at vi får se selvkjørende biler på veiene, og det vil bety at vi kan klare oss med enda færre biler.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!