Innenriks

Nye ID-kort på plass: – For noen er de redninga

I november i fjor ble omsider de nasjonale ID-kortene lansert. Det kan gjøre hverdagen mye enklere for noen av samfunnets mest utsatte.

63.000 nordmenn har skaffet seg det nye nasjonale ID-kortet. Foto: Politiet / NTB

– For noen er de nye ID-kortene redninga. Får de ikke pass, får de heller ikke bankkonto eller kodebrikke, og da får man nesten ikke tilgang til noe som helst i samfunnet, sier Liv Langberg.

Langberg er sosionom og jobber i 24 sju, et døgnåpent tilbud for de mest utsatte rusavhengige i Oslo. 24 sju drives av Kirkens Bymisjon og er et lavterskeltilbud som ble åpnet i 2009.

Får ikke pass

Forslaget om nye å få på plass nasjonale ID-kort ble lansert allerede i 2007. Etter en forsinket og fordyret prosess, kom til slutt kortene i fjor høst, med en offentlig prislapp på over 700 millioner kroner.

Flere rusavhengige har nå fått de nye ID-kortene, eller er i en prosess for å få det. Langberg sier at det er flere rusavhengige som ikke har tilgang til identifikasjon, blant annet fordi de mangler pass.

– De mister eller blir frastjålet det hele tiden. Hvis du mister passet mer enn to ganger, får man ikke nytt, sier hun og legger til:

– Vi har vært med på at folk får pass likevel, men noen får ikke rett og slett av forskjellige grunner.

Det er flere grunner til at noen ikke får pass; det kan være at man venter på en rettssak og det antas at det er en fluktfare. Andre grunner kan være at man er psykisk syk og har en historikk med å måtte bli hentet fra forskjellige steder i verden.

De nye ID-kortene løser dette, de kommer nemlig i to varianter. Begge kan brukes som legitimasjon, men bare det ene kan brukes som reisedokument når man skal reise til EU- og EØS-land samt Sveits.

Dermed kan personer som ikke får utstedt pass på grunn av fluktfare, muligheten til å få ID-kortet som ikke funker som reisedokumentasjon.

– Da får de tilgang til det man må ha tilgang til når man bor i Norge, men man får ikke stukket utenlands, sier Langberg.

Forenkler hverdagen

Mennesker som ikke har pass eller annen legitimasjon står overfor flere utfordringer, sier Langberg. Uten legitimasjon får man for eksempel ikke opprette bankkonto.

– Har man ikke bankforbindelse, får man ikke kodebrikke, og uten kodebrikke får man for eksempel ikke meldt flytting, tilgang til medisinske opplysninger, bestilt time til vaksine eller logget seg inn på NAV, sier Langberg.

Det å få meldt flytting er en stor utfordring, framhever hun. Skal man møte opp til planlagte helsetjenester, spesielt innenfor rus og psykiatri, trengs en folkeregistrert adresse på stedet der man skal få behandling.

– Jo mer digitalisert samfunnet blir, jo vanskeligere blir det for dem som ikke har tilgang til det digitaliserte, fordi de mangler en av inngangsbillettene, for eksempel pass, bankkonto eller ID-brikke, sier Langberg.

Hun peker også på at flere rusavhengige i mindre grad har pårørende som kan hjelpe dem, enn for eksempel eldre som sliter med digitale løsninger.

Kenneth Arctander Johansen, Leder i RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet, er ikke i tvil om at ID-kortene kan gi en positiv virkning.

– For en liten gruppe personer er det et problem at man havner i digital utenforskap, fordi de av ulike årsaker ikke har pass. At det kommer en ordning som lemper på denne delen av de sammensatte problemene de har, er veldig veldig bra, sier han.

Denne gruppen er allerede så sårbare på mange andre områder allerede og det skal lite til for at situasjonen blir «helt krise».

– Det kan virke inkluderende på mennesker som allerede har veldig mange steiner i ryggsekken at vi tar ut i hvert fall én stein, sier Johansen.

Stor pågang

Selv om de nye ID-kortene ble lansert i fjor høst, har det til tider vært vanskelig å få bestilt time hos politiet. De nasjonale ID-kortene bestilles på passkontoret på samme måte som pass. Får å få ID-kort uten reiserett søker man på vanlig måte, men opplyser på pass- og ID-kontoret at man skal ha kort uten reiserett.

Denne sommeren har det vært lang ventetid ved noen passkontor fordi mange ønsket å fornye passet samtidig, ifølge Unni Norum, fungerende seksjonssjef i Politidirektoratet.

Mange pass utløp i fjor, men ettersom det var strenge reiserestriksjoner valgte mange å utsette fornyelsen av passene, som førte til en opphoping i sommer.

Vi har stor oppmerksomhet på situasjonen, og sammen med politidistriktene iverksettes tiltak for å håndtere økt etterspørsel fremover. Ett eksempel på tiltak er utvidede åpningstider, skriver Norum i en e-post til Dagsavisen.

Saken er oppdatert tirsdag med sitater fra Politidirektoratet.

Bjørn Winquist

Journalist