Nyheter

Retten dømmer mildere enn før i russaker. Elden: – Høyesterett er en del av samfunnet

I flere nylige rettsavgjørelser har rusavhengige blitt dømt mildere enn hva som har vært vanlig før, fordi samfunnet har endret syn på straff for rusavhengige. Advokat John Christian Elden mener avgjørelsene er riktige, men sier flere jurister ikke liker trenden.

I en sak i Gjøvik tingrett ble en mangeårig rusavhengig dømt til 54 dagers fengsel for bruk og besittelse av fire gram heroin. Saken ble først omtalt i Rett24. Tiltalte anket straffeutmålingen, men Eidsivating lagmannsrett nektet å ta opp anken.

Nå har imidlertid Høyesteretts ankeutvalg pålagt tingretten å ta opp anken likevel. De viser til at tingretten tok utgangspunktet i rettsavgjørelser fra 2010 og 2012, og mener disse ikke lenger er relevante.

«Synet på straffereaksjoner for rusavhengige har endret seg de senere årene. Lagmannsretten burde ved avgjørelsen av om anken skulle fremmes vurdert om den straff som tingretten har utmålt, er i samsvar med nyere praksis og det rådende synet i dag på straffereaksjoner for rusavhengige», skrev ankeutvalget i avgjørelsen sin.

Denne avgjørelsen er kun en av flere rettsavgjørelser hvor rusavhengige er blitt dømt mindre strengt enn hva som har vært praksis før.

Viser til rusreformen

I april ga Oslo tingrett en betinget dom for besittelse av 100 gram hasj, skriver Rett24. Aktor hadde bedt om 40 dager ubetinget fengsel for den rusavhengige mannen. Dommeren var imidlertid uenig, og ga mannen en dom på 36 dager betinget fengsel.

Han trodde domfelte på at han skulle bruke hasjen selv, og viste også til at samfunnet har endret syn på straff for rusavhengige.

«Omfanget av hasjen er relativt stort ved 96,65 gram, hvilket innebærer en viss spredningsfare. Samtidig er domfelte selv rusmisbruker, og han har forklart at narkotikaen var til eget bruk. Han kjøper hasj i slike mengder fordi det er billigere, og han bruker omtrentlig 5 gram hasj per dag. Dette da han har vært rusmisbruker i 10 år», står det i dommen.

Kort tid senere dømte Oslo tingrett en annen mann til ubetinget fengsel, etter at han ble tatt med 3,3 gram heroin. Aktor hadde bedt om 45 dager ubetinget fengsel. Dommeren mente utgangspunktet var rett, men la vekt på flere formildende omstendigheter, og dømte mannen til 36 dagers betinget fengsel.

Hun gjenga også fra Riksadvokatens høringsuttalelse til Rusreformen, hvor de viste til en høyesterettsdom fra 2019. Her viste Høyesterett også til samfunnsutviklingen, og en seks års fengselsdom ble gjort betinget under forutsetning av at den rusavhengige kvinnen fulgte et narkotikaprogram.

Elden: – En fleksibilitet i lovverket

Advokat Jon Christian Elden mener det har skjedd en endring over tid i hvordan rettsvesenet vurderer straff for rusavhengige.

– Før 2000 var situasjonen at man så på kvantum, nesten skjematisk. Så fikk vi et skille fra høyesterett mellom de som befatter seg med rus fordi de er tvunget på en eller måte, og de som ruser seg for rekreasjon, sier han.

Dette er en direkte følge av diskusjonen om rusreformen.

—  John Christian Elden

Elden viser til en høyesterettsdom fra 2001, hvor han selv var advokat for domfelte. Da ble dommen redusert fra ett år og fem måneder til ti måneder ubetinget fengsel, fordi domfelte hadde vært rusavhengig gjennom mange år. Også her la Høyesterett vekt på at domfeltes narkotikakriminalitet hovedsakelig hadde sammenheng med eget bruk, til tross for at vedkommende også hadde oppbevart 60 gram amfetamin som skulle videreleveres til en tredjeperson.

– Det er dette skillet som har blitt trukket helt ut nå, i avgjørelsen fra ankeutvalget. Det var i utgangspunktet ikke noe gærent i lagmannsrettens vurdering, men de valgte denne saken for å markere at de ønsket en endring.

Selv mener Elden avgjørelsene fra Høyesterett og Oslo tingrett er helt riktige.

– Dette er en direkte følge av diskusjonen om rusreformen. Den ble ikke vedtatt, men nesten alle partiene uttalte seg og sa de ikke ønsket å ramme misbrukere med fengselsstraff. Signalet er jo at retten er en del av samfunnet og ikke skal stå utenfor, og at man har en fleksibilitet i lovverket.

Regjeringens rusreform ble nedstemt i juni, og Arbeiderpartiet har gått inn for en mindre omfattende rusreform enn den regjeringen foreslo, hvor kun rusavhengige slipper straff hvis de blir tatt med mindre mengder ulovlige rusmidler. Venstre har gått inn for at rusreformen skal behandles på nytt, fordi de mener misforståelser om rollen til Norsk Narkotikapolitiforening kan ha påvirket representanter til å stemme imot reformen.

– Mange høyesterettsdommere er uenige

Elden opplever at praksisen rundt om i landet ellers varierer sterkt.

– Noen dommere har vært modige nok til å gå dette løpet på egen hånd, fordi de ser hva som er rettferdig og riktig, mens noen har forholdt seg til eldre praksis.

Han påpeker dessuten at ikke alle jurister er enige i at domstolene skal la seg påvirke av samfunnsutviklingen.

– Her er mange høyesterettsdommere uenige. Det var jo en diskusjon om straffeutmåling i sedelighetssaker. Politikerne ville høyne minimumsstraffene, og Høyesterett svarte at de lot seg ikke binde hvis det ikke kom et konkret lovvedtak. Da fikk de kritikk av dommer Edvin Skoghøy, som mente at man burde lytte mer til signaler fra Stortingets side, sier Elden.

Dermed er det fortsatt ikke klart hva som ender med å bli rettspraksis. Når Eidsivating lagmannsretten skal behandle anken på dommen fra Gjøvik tingrett, slik Høyesteretts ankeutvalg har pålagt, kan de fortsatt velge å dømme i tråd med gammel praksis. I så fall vil saken bli tatt opp til full behandling i høyesterett, og hva slags utfall saken får da er et åpent spørsmål.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Mer fra Dagsavisen