Så mye plast kaster du i løpet av ett år

– Forbruket av plast har økt kraftig de siste 40 årene. Plast har kommet inn som et materiale i flere og flere produkter, også produkter med lang levetid. Dette vil føre til økt mengde plastavfall i årene som kommer, blant annet ser vi tegn til flere plastbåtvrak enn før.

Les også: Sier nei til ting som bare brukes én gang

3,1 millioner tonn i bruk

Det sier Frode Syversen, daglig leder i Mepex Consult, som har kartlagt den norske plastbruken på oppdrag fra Handelens Miljøfond.

– Hva innebærer det at kartleggingen ­­deres er den første helhetlige kartleggingen i Norge?

– Vi har tidligere kartlagt årlig mengde plastavfall. Det nye nå er at vi også har beregnet hvor mye plast som er i bruk i samfunnet i dag og som vil bli avfall i framtiden, svarer Syversen.

Dette regnestykket omfatter plast i alt fra bygninger og biler til husholdningsapparater og klær. Sluttsummen som Mepex Consult har kommet fram til, er på over 3,1 millioner tonn plast.

Av dette er det om lag 1 million tonn plast i bygninger, og om lag en halv million tonn plast i biler, mens det er 200.000 tonn plast i bildekk. Noe mer enn det, 250.000 tonn plast, er å finne i tekstiler.

Les også: Mye billigere å bruke plast i Norge enn i andre land

Hver av oss kaster 101 kilo

Det at levetiden på de fleste plastprodukter, med unntak av emballasje og engangsartikler, er på mellom 10 og 50 år, forklarer langt på vei hvorfor vi nå er omgitt av så mye plast.

– Plasten hoper seg opp i samfunnet og mye havner dessverre også i naturen, konstaterer Syversen.

Samtidig gjør vi «vårt beste» for å kvitte oss med plast - på feil måte. Om lag 540.000 tonn med plast blir kastet hvert år, ifølge den nye kartleggingen til Mepex Consult.

Det tilsvarer i gjennomsnitt 101 kilo plast for hver nordmann. Bare en fjerdedel av denne plasten blir materialgjenvunnet og tatt i bruk på nytt.

Dagsavisen har tidligere i år, i en rekke artikler, omtalt de mange hindrene for mer gjenbruk av husholdningsplasten som samles inn her til lands. Manglende kapasitet ved sorteringsanlegg i Tyskland, for dårlig kvalitet på mye av plasten som er på markedet, og liten interesse hos plastprodusentene for å kjøpe gjenvunnet plast, er noen av dem.

Det at ny plast er billig, er også et problem, påpeker Syversen.

– Prisen reflekterer ikke plastens negative miljøeffekter. Ideelt sett burde den derfor ha blitt priset høyere, sier han.

Emballasje utgjør drøyt 39 kilo av all plasten hver og en av oss kaster årlig. Til sammen er det så mye plast. Foto: Erik Solberg

Tror ikke mål vil nås

EU - og vår egen regjering – har til tross for alle skjærene i sjøen, satt seg et mål om 50 prosent materialgjenvinning av all plastemballasje innen 2025.

– Det er et veldig ambisiøst mål, som det ikke ser ut til at vi klarer å oppnå med de planene vi har nå, sier Sjur Kvifte Nesheim, analytiker miljø og samfunn i Handelens Miljøfond.

Når det gjelder andre typer plast, som har lengre levetid enn plastemballasje, har ikke EU satt seg noen konkrete mål om hvor mye som skal gjenvinnes, i motsetning til Handelens Miljøfond.

– Vi jobber for å bidra til 50 prosent materialgjenvinning av alt plastavfall i Norge, forteller Nesheim.

– Men det er umulig å jobbe målrettet og iverksette riktige tiltak for å nå dette målet når vi ikke vet hvor mye plast det til sammen er snakk om, tilføyer han.

Les også: Nå kommer den ekte gjenbruksposen

– Store kunnskapshull

Forholdet er nemlig at det i dag mangler en systematisk registrering av hvor mye plast som produseres, importeres og selges i Norge hvert år.

– Rapporten til Mepex Consult peker på store kunnskapshull om plastflyten i samfunnet, og det er Handelens Miljøfond opptatt av å få dekket, sier Nesheim.

Det finnes heller ingen god, komplett oversikt over fjellet av plastprodukter som vi må regne med blir kastet i årene framover, når de utløper på dato. Enkelte typer produkter kan etter hvert bidra til at dette fjellet vokser mer enn det så langt har gjort.

– En bil som vrakes i dag inneholder kanskje cirka 100 kilo plast. Framover kan en bil som vrakes, inneholde opptil 300 kilo plast, forteller Syversen.

I tillegg til å få på plass gode rapporteringsrutiner og oversikter over plastmengdene vi må forholde oss til, etterlyser Nesheim en nasjonal plan for hvordan den samme plasten skal håndtering på en god måte.

– En veldig utfordring

– Vi må rigge oss for å kunne samle inn, gjenvinne og ta i bruk så mye som mulig av plasten som finnes i Norge, på nytt. For å få til det må vi blant annet sørge for nødvendig infrastruktur, slik som flere nye sorteringsanlegg for plast, anbefaler Nesheim.

Også i tidligere artikler i Dagsavisen i sommer, har det fra ulike hold blitt etterlyst flere sorterings- og gjenvinningsanlegg for plast her til lands, til erstatning for den eksporten av innsamlet plast som nå finner sted.

Politikernes uttalte målsetting om en mer sirkulær økonomi, med ombruk av mest mulig av ressursene, tilsier også at det må tas hånd om plastbruken på en helt annen måte enn hva som så langt har vært tilfellet.

– Plast er et fantastisk og helt nødvendig materiale, men det vil være en veldig utfordring å ta i bruk mer gammel plast i produksjonen av nye, sirkulære produkter. Mange må bidra hvis vi skal klare dette, både politikerne på Stortinget, næringslivet, kommunene og forbrukerne, slår Nesheim fast.

Handelens Miljøfond har øremerkede midler til miljøtiltak knyttet til plast. 1. september lyser fondet ut over 100 millioner kroner til tiltak som bidrar til å løse plastens miljøproblemer.