Navn i nyhetene

Miljødirektoratet vil ta avfallstyvene

Snart kan ting du kaster bli passet på av vakter og med kameraovervåking.

Hvem: Ellen Hambro (56).

Hva: Direktør i Miljødirektoratet.

Hvorfor: Miljødirektoratet anbefaler at kasserte vaskemaskiner, datamaskiner og annet EE-avfall gjerdes inne og overvåkes av vakter eller med kameraer. Forslaget skal nå vurderes av Klima- og miljødepartementet.

Hvorfor er det nødvendig å sikre EE-avfall med så drastiske virkemidler?

­– Miljøforvaltningens tilsyn viser at mye EE-avfall blir hentet av uvedkommende som følge av for dårlig sikring ved mottakene. Slikt avfall kan inneholde farlige stoffer og kan forårsake alvorlig skade på helse og miljø dersom det kommer på avveier.

Så det er ikke lov til å ta med seg en gammel datamaskin eller mobiltelefon andre har kastet?

– Det er viktig å være klar over at EE-avfall som hentes av uvedkommende er en stor kilde til EE-avfall som eksporteres ulovlig ut av Norge. Vi vil nå komme slik miljøkriminalitet til livs. Vår anbefaling tydeliggjør at det er ulovlig å hente EE-avfall uten avtale med forhandler eller kommune, og at overtredelse kan straffes. Samtidig legger vi til rette for forsvarlig ombruk ved å åpne for at aktører med gyldig avtale kan hente ut EE-avfall fra mottaket.

Ja, for ombruk må da være gunstig med tanke på målsettingen om en sirkulær økonomi?

– En god del av det som leveres til slike mottak kan få et lengre liv. Våre anbefalinger til Klima- og miljødepartementet balanserer mellom hensynet til å hindre miljøkriminalitet og ønsket om å fremme forsvarlig ombruk og sirkulær økonomi. For miljøet vil det aller beste være at brukbare EE-produkter ikke kastes, men brukes, repareres og oppgraderes slik at de får et langt liv.

Les også: Mer miljøkrim kan bli anmeldt

Hvor finner vi EE-avfallet som dere mener må sikres bedre?

– Hver eneste butikk som selger EE-produkter og kommunenes avfallsmottak skal ta imot EE-avfall. Dette utgjør et omfattende nettverk som skal sikre at det er enkelt å levere inn EE-avfall til miljø­messig forsvarlig håndtering, noe som også er en forutsetning for utnyttelse av ressursene i avfallet. Tilsyn og tips viser at det er for dårlig sikring av avfallet ved relativt sett mange av disse mottakene.

Hvorfor finnes det i det hele tatt slike mottak? Dette er vel ikke endestasjonen for EE-avfallet?

– Nei, forhandlere og kommuner skal oppbevare avfallet til det hentes av returselskapene. Alle importører og produsenter av denne type produkter er medlemmer i returselskapene, som sørger for at helse- og miljøfarlige stoffer tas hånd om i tillegg til ombruk og utnyttelse av materialer som plast og verdifulle metaller i avfallet.

Hvor mye EE-avfall oppstår det årlig i Norge?

– I 2019 samlet returselskapene inn 138.000 tonn EE-avfall. Dette tilsvarer 26 kg per person. Det er ganske mye!

Hvor mye av dette forsvinner?

– Anslagsvis 4.000 til 10.000 tonn EE-avfall forsvinner hvert år fra forhandlerne.

Skyldes dette svinnet utelukkende tyverier?

– Vi har grunn til å tro at mye av dette hentes av uvedkommende.

Les også: Får ikke klimasatse så mye som ønsket

Hvem er tyvene?

– Forhandlere har tidligere gitt tilbakemeldinger om at det kan se ut som om det både er privatpersoner og mer organiserte grupper som henter EE-avfall. NRKs dokumentar «Søppelsmuglerne» fra 2019 viste meget organiserte og omfattende nettverk som hentet ut EE-avfall og eksporterte det ulovlig.

Hvor blir det av EE-avfallet som blir tatt?

– I mange tilfeller havner det i land utenfor Europa, blant annet enkelte land i Afrika.

Hva skjer med det der?

– Noe kan kanskje brukes om igjen, men vi ser at mye av det som sendes ut av landet er ødelagt. Da kan det bli brent på «søppeldynger» der folk tar ut metaller og andre verdifulle materialer. Dette skjer under svært dårlige forhold for helse og miljø.

Les også: Fortviler over politiets manglende oppfølging av miljøkriminalitet

Over til de faste spørsmålene i denne spalten. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Pepe og gulleselet», den første «kapittel-boken» jeg leste alene da jeg var sju år. Siden har det vel blitt i snitt en bok i uka.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når alle barn, bonusbarn, svigerbarn, barnebarn og mann har det bra og vi er sammen og sola skinner og det er badetemperatur i Ytre Hvaler nasjonalpark.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hvem var din barndomshelt?

­– Har aldri hatt noen helt. Det er godt samarbeid og solid innsats som skaper hverdagsheltene.

Hva misliker du mest ved deg selv?­

­– Mangel på selvdisiplin til å gjøre kjedelige ting eller ting jeg kvier meg for.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser selvfisket hummer og drikker champagne.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Som korrekt topp-byråkrat bør jeg ikke gå i demonstrasjonstog, i hvert fall ikke knyttet til miljøtema, men når jeg blir pensjonist blir jeg kanskje å finne i gatene sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon.

Er det noe du angrer på?

– Kanskje ikke anger, men jeg driver med selvkritisk debrifing i etterkant av ting. Det er alltid noe man kunne gjort bedre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

­– En heismontør og en god sanger. En til å underholde og berolige og en til å fikse.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.