Innenriks

Slik kasting må det bli slutt på

En analyse av 22 tiltak viser veien fra dagens bruk-og-kast-samfunn til bruk-og-bruk-igjen-samfunnet.

Fremdeles kan mange kontainere som fylles under vårdugnadene være de reneste skattekister for dem som leter etter alt fra leker til møbler.

Flere av tiltakene vil kunne få store konsekvenser for både folk flest, kommunene og offentlig sektor hvis de blir satt ut i live. Men trolig er det ingen vei utenom om Norge skal klare å nærme seg de forpliktende målene EU har satt seg om mer ombruk og materialgjenvinning.

– Økt ombruk og materialgjenvinning av produkter er avgjørende i omstillingen til en sirkulær økonomi der vi beholder ressursene i systemet lengst mulig, påpeker Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Aktuelle tiltak

Analysen av de 22 tiltakene er gjort av nettopp Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Dette er noen av tiltakene direktoratet mener er mest aktuelle:

  • Bedre tilrettelegging i kommunene for henting og mottak av gjenstander det kan være mulig å bruke på nytt, som møbler, sportsutstyr og leker.
  • Økt reparasjon og ombruk av møbler i stedet for innkjøp av nye i offentlige og private virksomheter.
  • Etablering av nye henteordninger for tekstiler og hageavfall i kommunene, for å unngå at dette havner i restavfallet.
  • Differensierte avfallsgebyrer slik at husholdningene betaler mest for restavfallet, noe som vil anspore folk til å sortere avfall riktig og la være å kaste ting som kan brukes på nytt.
Ukritisk kasting av ting som kanskje er fullt ut brukbare, skjer fortsatt i stort monn. Norge har en vei å gå med tanke på ombruk og materialgjenvinning, innser Miljødirektoratet.

Langt unna EU-mål

Selv om gjenbruk er i vinden og vi kjøper mer brukt enn før, er det fortsatt enorme mengder med møbler, inventar, tekstiler, glass og lignende avfall fra husholdningene og næringslivet som kunne blitt brukt om igjen eller vært materialgjenvunnet. I stedet kastes det i restavfallet som brennes for å bli energi. I 2019 var det bare 41 prosent av dette avfallet i Norge som gikk til «forberedelse til ombruk og materialgjenvinning».

En slik forberedelse innebærer at kasserte produkter og materialer blir sjekket for skader og reparert dersom de ikke er i orden. På den måten kan de brukes på nytt, forklarer Miljødirektoratet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

EUs mål er 55 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning innen 2025. Innen 2030 er målet 60 prosent, og innen 2035 håper EU å ha nådd 65 prosent.

Norge vil ikke nå disse målene, selv hvis alle de 22 analyserte tiltakene blir gjennomført, men vi vil kunne komme nært i 2025, ifølge Miljødirektoratets beregninger. De viser 53 prosent forberedelse til ombruk og materialgjenvinning da. For 2030 kan andelen i Norge bli 56 prosent og i 2035 kan den bli 59 prosent, ifølge Miljødirektoratets beregninger.

300 kroner ekstra

For hver enkelt husholdning vil det ikke koste all verden i kroner og øre å bidra til en slik utvikling.

«Kommunene dekker sine kostnader for avfallhåndtering fra husholdningene gjennom avfallsgebyret. Hvis alle tiltakene for husholdningene gjennomføres, anslår vi at avfallsgebyret vil øke med i underkant av 300 kroner årlig per husholdning», konstaterer Miljødirektoratet.

Den årlige totalkostnaden for alle de 22 tiltakene er beregnet til mellom 900 millioner og én milliard kroner i året.

«Dersom vi bare inkluderer de 18 mest aktuelle tiltakene, er totalkostnaden om lag 400-500 millioner kroner årlig», påpeker Miljødirektoratet.

Sparte millioner

Det understrekes også at flere av de aktuelle tiltakene i seg selv vil være lønnsomme for husholdninger, virksomheter og kommuner. Det kan Asker kommune underskrive på. Der er 16 millioner kroner spart på å bruke kontormøbler om igjen i etableringen av den nye kommunen, som nå også omfatter de tidligere kommunene Røyken og Hurum.

– Vi fikk tidenes mulighet til å vise hva ombruk er. Ved å ikke kjøpe nytt, sparer vi miljøet for forbruk, styrker det sosiale ved å sysselsette folk som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet og sparer penger.

Det sier prosjektleder Anja Østerli i Asker kommune i en sak på kommunens nettsider.

Hun forteller at gamle møbler er blitt som nye ved å reparere, rense, male, lakkere, trekke om og redesigne dem.

Positive effekter

Det er heller ikke bare penger som er spart, Asker kommune har i tillegg spart miljøet for 90 tonn avfall og 234 tonn CO2, ifølge kommunens beregninger.

Også Miljødirektoratet slår fast at «mindre kasting og bedre sortering kan gi betydelige gevinster».

«Ombruk fører til avfallsreduksjon som i sin tur kan bidra til et generelt lavere ressursforbruk og andre positive effekter for klima og miljø. For flere avfallstyper er det slik at materialgjenvinning reduserer bruk av ressurser, energi, vann og gir reduserte CO2-utslipp», konstaterer direktoratet.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her!

---

Dette er tiltakene

Dette er alle de 22 aktuelle tiltakene som Miljødirektoratet har sett nærmere på:

  • Ombruk av møbler og inventar i virksomheter.
  • Økt utsortering av potensielt ombrukbare artikler.
  • Henteordning for potensielt ombrukbare artikler.
  • «Betal for det du kaster» for henteordning restavfall.
  • «Betal for det du kaster» for bringeordning restavfall.
  • Henteordning papp og papir for alle husstander.
  • Henteordning glass- og metallemballasje for alle husstander.
  • Henteordning hageavfall.
  • Henteordning for tekstiler og tekstilavfall.
  • Utsortering av hygieneprodukter på sentralsorteringsanlegg.
  • Kildesortering av papp/papir fra fritidsboliger.
  • Kildesortering av glass- og metallemballasje fra fritidsboliger.
  • Forbedret ettersortering av grovavfall på gjenvinningsstasjonene.
  • Økt andel trevirke til materialgjenvinning.
  • Økt utsortering av materialgjenvinnbare fraksjoner fra avfall som samles inn av private aktører.
  • «Betal for det du kaster» for henteordning for restavfall fra næringsvirksomheter.
  • «Betal for det du kaster» for bringeordning restavfall fra næringsvirksomheter.
  • Økt andel trevirke fra næringsvirksomheter til materialgjenvinning.
  • Utsortering av hygieneprodukter fra syke-/aldershjem og barnehager.
  • Kildesortering av glass- og metallemballasje fra næringsvirksomheter.
  • Forbedret ettersortering av grovavfall fra næringsliv.
  • Agglomerering av blandet plast (agglomerere er å smelte sammen ulike typer plast (mixed plastics) for materialgjenvinning. Agglomeratet kan være en råvare for støpte produkter til blant annet trafikksikring, bygningsplater og møbler.)

---