Barn som utsettes for alvorlig vold kan slite lenge: – Hele livet kan bli annerledes enn det kunne blitt

Det aller farligste for barna er hvis de får hodeskader, sier Mia Myhre, barnelege ved intensivavdelingen på Ullevål sykehus og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Bortsett fra risikoen for å dø, kan det bety varig forsinket utvikling på nesten alle områder, sier hun til Dagsavisen.

Jobb nummer én når barn med alvorlige skader legges inn på sykehus, er å behandle barnet så godt som mulig.

– Ved siden av det varsler vi barnevernet og politiet. Det er de som må undersøke om det er mistanke om vold og avklare saken nærmere, sier Myhre.

Antall alvorlige voldssaker mot barn har økt kraftig under pandemien, skrev NRK i februar. I 2019 ble 39 saker om vold mot barn behandlet. I 2020 økte det til 53, opp 36 prosent. Av de 53 sakene gjaldt hele 38 av dem barn under to år. Kripos-etterforsker Kåre Svang har sagt at det er spesielt urovekkende, og omtaler det som et veldig høyt tall.

– I flere av disse tilfellene kan barnet ha fått varig mén. Vi har også noen saker med dødelig utfall, sa Svang.

[ Økning i antall voldssaker mot barn under pandemien gjør Ropstad bekymret ]

---

Fakta om tallene

* Politidistriktene har blitt pålagt av riksadvokaten å rapportere inn til Kripos om saker der barn er lagt inn akutt på sykehus med alvorlige skader, og der det mistenkes at barnet er utsatt for vold.

* Det kan være alt fra bruddskader i kroppen, alvorlige hodeskader, blødninger, hjerneskader og alvorlige øyeskader.

* 7 av de 53 sakene i fjor dreier seg om barn mellom 2 og 6 måneder.

* 12 av sakene omhandlet barn mellom 0–2 måneder.

(Kilde: NRK)

---

Kan få varige skader

Helt siden starten av pandemien har både fagpersoner og politikere advart om hvordan koronatiltak kunne få uante konsekvenser for flere, og særlig barn og unge. Psykolog Willy-Tore Mørch, professor emeritus ved Norges arktiske universitet, har kalt økningen Kripos-tallene viser «et varslet mareritt» i en kronikk i både Nordlys og Nettavisen.

Vold så tidlig i livet kan ha alvorlige langtidseffekter for barn, advarer han overfor Dagsavisen. Når barn er mellom ett og tre år gamle er de i det som kalles den «formative alderen». Det skjer mer i hjernen, og de er derfor mer sårbare.

– Det er da hjernen virkelig utvikler seg raskest. Vi vet at for barn i alderen ett til tre år er det en oppkobling på 250.000 nye hjerneceller per time. Alle disse oppkoblingene er avhengige av hva barnet erfarer. Hvis barnet da erfarer vold, overgrep, stress eller angst, så har det stor innvirkning på hjernens videre utvikling. Det er det vi kaller hjernens alarmsentral som skades mest, forklarer Mørch.

Det er de mekanismene i hjernen som varsler om at det er fare på ferde. Hvis den faren er virkelig og langvarig, kanskje over timer, dager og uker, blir alarmsentralen overopphetet. Da kan barnet skades, fortsetter Mørch.

Dårligere hukommelse, impulskontroll, konsentrasjon og regulering av følelser kan være blant konsekvensene.

– Langtidseffektene av å være utsatt for vold over lengre tid når barna er små, er at man risikerer å få et barn som ikke klarer skolegangen. Hele livet kan bli annerledes enn det kunne blitt, sier Mørch.

[ Studier: Mishandling av barn fanges ikke opp under pandemien ]

Kan snus

Mørch sier det finnes måter å snu situasjonen på for at barn som har blitt utsatt for vold, ikke skal få sterke varige men.

– Litt overforenklet, men barnet må være under gunstige omsorgsbetingelser. Det må oppleve trygghet, nærhet og kjærlighet fra de voksne rundt seg. Det er det aller viktigste, sier han.

Noen barn kan trenge traumebehandling og psykologhjelp. Men også foreldrene trenger hjelp, og Mørch trekker fram foreldreveiledning som en viktig støtte.

– Mange kommuner har god kompetanse på foreldreveiledning, men mange har ikke det. Det krever høy kompetanse og må vedlikeholdes, og små kommuner har ofte ikke ressurser til det. Så vi må sikre samarbeid mellom kommunene, sier Mørch.

Erfaringer med de viktigste tiltakene i møte med barn som har blitt utsatt for vold, er at det går an å ta igjen det forsømte og delvis reparere skadene som er gjort.

– Det er også antydninger om at det er noen funksjoner som er vanskeligere å få reparert. Først og fremst på intellektuelt nivå, og dette med kognitive ferdigheter. Noe forskning viser at det er vanskeligere og tar lengre tid å få på plass igjen, fortsetter Mørch.

[ Ansatte i barnevernet i Oslo ble sendt på hjemmekontor uten bærbar PC ]

Flere forklaringer

Mørch mener det er flere grunner til at tallene nå har vist en økning. Da både barnehager og skoler stengte ned betydde det at barn måtte være hjemme. Samtidig ble flere arbeidsplasser stengt, og for flere endte det med at begge foreldrene også var hjemme. Ikke sjelden ble det kombinert med hjemmekontor.

– Så fikk vi signaler etter hvert om at det var færre meldinger til hjelpeapparatet om vold og overgrep. Det var indikasjoner på at et eller annet var feil. Det var ikke grunn til å tro at situasjonen skulle føre til færre bekymringsmeldinger, heller flere, sier han.

I tillegg måtte flere hjelpetjenester legge om eller redusere kapasiteten over en periode. De tre tingene, som skjedde nesten samtidig, er med på å forklare økningen, mener Mørch. Kombinasjonen av hjemmekontor og krav om å prestere på jobb, samtidig som barna går rundt hjemme, kan bli ganske stressende i lengden.

Også for det han omtaler som «vanlige» og ressurssterke foreldre. Terskelen for å sprekke kan være lavere, sier Mørch.

[ En av tre opplever økt konfliktnivå hjemme under koronakrisen ]

Koblinger

Kripos-etterforsker Kåre Svang har overfor NRK sagt at han ikke vil konkludere om pandemien er årsaken til økningen i vold mot barn.

– Det er ikke gjort noe forskning bak økningen. Jeg har derfor ikke noe grunnlag for å si om pandemien har hatt noe utslag her, sa han.

Barnelege og forsker Mia Myhre har merket seg at Kripos har klart å dokumentere en økning i alvorlig vold mot barn det siste året. Det har de ikke kunnet slå fast på sykehuset.

– Men vi har sett tall fra andre land der de absolutt har sett flere sykehusinnleggelser med alvorlige skader hvor det er mistanke om vold. Blant annet i Frankrike og England. Det er ikke uventet, men vi har ikke store nok tall fra Norge til at vi kan si noe sikkert, sier Myhre.

Hun mener at ut fra forskning i andre land er det en klar kobling mellom pandemien og økningen Kripos-tallene peker på. Hun trekker samtidig fram at nedstengingen i Norge har vært mindre streng enn i flere av de landene. I tillegg har Norge i utgangspunktet lavere tall på alvorlige voldssaker mot barn sammenlignet med de fleste andre land.

Myhre har også en klar beskjed til foreldre som kanskje sliter:

– Det viktigste er at foreldre søker hjelp hvis de føler at de har omsorgsoppgaver som er større enn det de klarer å hanskes med. Og foreldre og andre nære som vet at en familie kanskje sliter eller ser det foregår ting som ikke er bra for barna, må varsle og søke hjelp. Jo tidligere, desto bedre for alle parter, sier Myhre.