Innenriks

Presser gratispassasjerer til å betale for plastinnsamling

Over 200 virksomheter som ikke er med og betaler for innsamlingen og gjenvinningen av plast, har fått Miljødirektoratet på nakken.

De har alle fått beskjed om å dokumentere at de følger avfallsforskriften, hvis ikke venter varsel om tvangsmulkt.

Avfallsforskriften stiller krav om at alle virksomheter som sender ut mer enn 1.000 kilo plast på det norske markedet, skal være medlem av et godkjent returselskap. I praksis er det snakk om Grønt Punkt Norge eller Norsirk. Likevel er det mange som ikke er medlemmer der.

– Ifølge Grønt Punkt Norge utgjør gratispassasjerer for plastemballasje rundt 40 millioner kroner i tapte inntekter hvert år, penger som skulle finansiert avfallshåndteringen, opplyser seksjonsleder Hege Olbergsveen i Miljødirektoratet.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er Grønt Punkt Norge nå i akutt økonomisk krise, på grunn av 58 millioner kroner i uforutsette økte kostnader så langt i år.

Les også: Overlater plastkrisen til andre

Har meldt seg inn

102 av de antatt største produsentene og importørene av plastemballasje som ikke har vært medlem av et godkjent returselskap, ble kontaktet av Miljødirektoratet i midten av april. Langt fra alle hadde orden i sakene, viste det seg.

 Cirka halvparten har svart og godtgjort at de nå har inngått medlemskap i etterkant av vår brevkontroll, eller at de er under 1.000 kg. Den andre halvparten får nå oppfølgende brev med purring, forteller Olbergsveen.

I tillegg har Miljødirektoratet nylig sendt brev til 120 nye virksomheter, om samme sak.

– Dersom de nye brevkontrollene og purringene avdekker at produsenter som har plikt i regelverket, ikke har medlemskap i et godkjent returselskap, vil vi varsle/vedta tvangsmulkt i første omgang, og vi vil følge opp helt inntil hver og en av dem etterlever regelverkskravet, forsikrer Olbergsveen.

Les også: Ber byrådet løse plastkrisen

Finansierer gjenvinningen

 Hvor store mengder plast har disse virksomhetene ansvaret for?

– Vi har ikke eksakte tall, men returselskapene vil få oversikt over dette etter innmelding. Vi har imidlertid mistanke om at mange av disse setter relativt store mengder plastemballasje på markedet hvert år, svarer Olbergsveen.

 Vil oppfølgingen av gratispassasjerene få konsekvenser for selve innsamlingen og materialgjenvinningen av plast?

 Det er viktig at næringslivet, både produsenter og importører, overholder kravet om medlemskap i et godkjent returselskap. Gjennom dette sørger de for finansiering av innsamlingen og materialgjenvinningen av plastemballasje. Dette er viktig både i en normalsituasjon og nå under covid-19.

 Hvor mange andre mulige gratispassasjerer kan det være snakk om?

– Tall fra konsulentselskapet COWI, som har hentet inn tall for Miljødirektoratet, indikerer at så mye som rundt 30 prosent av plastemballasjen ikke inngår i et godkjent returselskap eller retursystem. Våre tilsyn er rettet mot de antatt største av disse.

Les også: Vil ha slutt på plasteksporten

– Betydelig mer

Grønt Punkt Norge er «meget tilfreds» med at Miljødirektoratet nå aksjonerer overfor virksomheter som ikke tar sitt lovpålagte ansvar.

 Dette har vi etterspurt helt siden avfallsforskriften kom, påpeker kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad.

 Er det riktig at dere taper 40 millioner kroner i året på gratispassasjerene?

 40 millioner kroner er et grovt estimat basert på at det tas ansvar for en høyere andel av plastemballasjen som i dag går ut på markedet uten produsentansvar.

– Deloitte har beregnet for oss at det ikke tas produsentansvar for snaue 60.000 tonn plastemballasje. Om det tas ansvar for alt, vil det utgjøre betydelig mer enn 40 millioner, svarer Ljøstad.

Les også: Etterlyser statlige midler til plastanlegg

Etterlyser register

 Vil tilsynene til Miljødirektoratet monne økonomisk for dere?

 Foreløpig er de første nye medlemmene kun en meget forsiktig start på dette arbeidet, svarer Ljøstad.

 I tillegg til å ettergå norske bedrifter, som direktoratet nå gjør, må det også komme på plass et ansvar for all emballasjen som følge av internasjonal netthandel og grensehandel. Dette er også avfallsmengder våre medlemsbedrifter, som tar sitt lovpålagte ansvar, har måttet dekke.

Ljøstad etterlyser også andre tiltak utover dette.

– Grønt Punkt Norge har spilt inn til miljømyndighetene at det må etableres et emballasjeregister som bør ha ansvar både for å ettergå gratispassasjerer, kvantifisere totale mengder emballasje som går ut på det norske markedet og i tillegg beregne de mengdene emballasje hver bedrift skal ta ansvar for, opplyser hun.

Les også: Farvel, blå poser

Mer fra Dagsavisen