Overlater plastkrisen til andre

Det går fram av en e-post Dagsavisen har fått fra Rotevatns statssekretær Maren Hersleth Holsen (V), som svar på spørsmål stilt til statsråden.

– Her må næringslivet og kommunene sammen ta ansvar, skriver Holsen.

Les også: Fjerner svarte lokk for miljøet

– Har ingen rolle

Som Dagsavisen nylig skrev, kan det gå mot en stans i innsamlingen og materialgjenvinningen av store mengder plast. Det skyldes at Grønt Punkt Norge, som drifter selskapet Plastretur, i forrige uke sa opp avtalene med Oslo kommune og fem avfallsselskaper, om dette.

Selv om miljøstiftelsen Zero har bedt Rotevatn om snarest å komme på banen med midler slik at all plasten som samles inn blir resirkulert, toer han altså sine hender.

Slik forklarer statssekretær Holsen dette i e-posten til Dagsavisen:

– Næringslivet har ansvar for finansiering, innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall og gjør dette gjennom returselskapet Grønt Punkt Norge. Kommunene har samtidig ansvar for innsamling og håndtering av husholdningsavfall, og har et krav om å finansiere dette gjennom renovasjonsgebyrene. Både kommunene og næringslivet har dermed et juridisk ansvar for emballasjeavfall fra husholdningene.

– Statlige miljømyndigheter har ingen rolle i dette, konstaterer Holsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Selvfølgelig uheldig

– Så langt jeg er kjent med, betaler Grønt Punkt en kompensasjon til kommunene for den jobben kommunene gjør, fortsetter Holsen.

– Hvis jeg forstår situasjonen riktig, er det nå snakk om et sammenbrudd i forhandlingene mellom disse partene som gjør at Grønt Punkt slutter å hente plastemballasje fra en del kommuner.

Grønt Punkt Norge på sin side, har overfor Dagsavisen forklart oppsigelsene med uforutsette økte kostnader på 58 millioner kroner hittil i år. Dette skyldes mer innsamling av plast enn estimert etter koronautbruddet, og høyere transportkostnader. Grønt Punkt frykter derfor å havne i en «prekær likviditetskrise» om kort tid.

På Dagsavisens spørsmål om hvordan Rotevatn ser på oppsigelsene, svarer Holsen følgende:

– Det er selvfølgelig uheldig. Jeg har forståelse for at kostnadene har økt de senere år, men jeg håper partene sammen får på plass en miljømessig god løsning. Vi har gode innsamlingsordninger her i landet, og det er viktig at disse blir opprettholdt. Det er mye vanskeligere å bygge opp gode vaner enn å vedlikeholde dem.

Les også: Krever at Rotevatn tar plastgrep

– Kan ødelegge motivasjonen

Også SVs Arne Nævra er opptatt av de gode plastvanene mange har lagt seg til, og hva som vil kunne skje ved mindre materialgjenvinning og i stedet mer brenning av plast.

– Dette kan ødelegge motivasjonen for å kildesortere, og da kan det sette seg nye og dårligere vaner, advarer Nævra.

– Jeg skjønner prinsippet om at forurenser må betale, også når det gjelder plast, men i den spesielle situasjonen vi er i med koronaen, burde Rotevatn tatt en aktiv rolle her.

For å kunne opprettholde gjenvinningen av plast på dagens nivå (om lag 40 prosent) har Grønt Punkt Norge søkt Finansdepartementet om 20 millioner kroner i kontantstøtte og 40 millioner kroner i driftsstøtte.

–  Alternativt, for å få til 30 prosent gjenvinning av plast, har vi søkt om 3,75 millioner kroner i kontantstøtte i fire måneder, samt 3,75 millioner kroner i driftsstøtte ut året, totalt 45 millioner kroner, opplyste kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge, til Dagsavisen i forrige uke.

Les også: Plastopprydding fortsetter i flere måneder

– Et strengt regelverk

Nævra betegner dette som lave beløp, ikke minst satt opp mot EU-målet om at 50 prosent av plasten skal materialgjenvinnes innen 2025.

På Dagsavisens spørsmål til Rotevatn om det som har skjedd med Grønt Punkt Norge og deres oppsigelse av avtaler, tilsier behov for endringer i plastinnsamlingen og -gjenvinningen, svarer Holsen:

– Vi har et strengt regelverk som stiller tydelige krav til gjenvinning, og disse kravene blir styrket fra 2025 gjennom et nytt EØS-regelverk. For plastavfall innebærer de nye kravene at 50 prosent av emballasjen skal gjenvinnes innen 2025, og opp til 55 prosent innen 2030. Vi jobber nå med å innlemme dette i norsk lovverk.

Spørsmål til Rotevatn

I et forsøk på å få Rotevatn på banen i denne saken, har Nævra nå sendt følgende spørsmål til klima- og miljøministeren:

«Gjenvinning av plastemballasje opplever en akutt krise i kjølvannet av Covid-19. Økte transportkostnader, økte sorteringskostnader og ikke minst økte plastmengder gir Plastretur økte kostnader i størrelsesorden 58 millioner kroner så langt i 2020, ifølge Grønt Punkt Norge (GPN). GPN har måttet ta ned sin gjenvinning til 30 prosent, som er en minsteforpliktelse. Dette gjør det veldig vanskelig å nå målet på 50 prosent retur av plast i 2025. Hvilke grep vil statsråden ta for å rette opp i denne situasjonen?»