Akutt krise i plastinnsamlingen

Grønt Punkt Norge sier i dag opp avtalene med Oslo kommune og fem avfallsselskaper om pengestøtte til innsamlingen og gjenvinningen av plast. Det kan føre til plastberg flere steder i landet, hvis ikke staten bidrar økonomisk.

I dag får kommunene mellom 900 og 1.300 kroner per tonn plast som samles inn, fra Grønt Punkt Norge, som skaffer til veie disse pengene fra de om lag 6.600 medlemsbedriftene sine.

Men nå er Grønt Punkt i en akutt økonomisk situasjon, som følge av en rekordsvak krone og koronapandemien.

Les også: Fjerner svarte lokk for miljøet

Uforutsett ekstraregning 

Selskapet Plastretur, som driftes av Grønt Punkt Norge, har hatt 58 millioner kroner i uforutsette økte kostnader hittil i år, opplyser kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge, til Dagsavisen.

Forklaringen er at vi har vært så flinke til å samle inn plast under koronakrisen. Og jo mer plast vi samler inn desto mer øker kostnadene for returselskapene. 

– Det er blitt samlet inn mer plast enn vi estimerte, fordi folk har vært mer hjemme under koronaen. I fjor økte innsamlingen av husholdningsplast med 10 prosent. Vi estimerte en tilsvarende økning i år, men den har vært enda høyere. Derfor har vi måttet betale mer til kommunene enn vi regnet med. Den økte kostnaden ved dette er på 20 millioner kroner, sier Ljøstad.

– Som en følge av økt innsamling, har også kostnadene til transport av plasten, som sendes til Tyskland for sortering og gjenvinning, økt med 15 millioner kroner, tilføyer hun.

Les også: Det blir stadig mer avfall i Norge, samtidig som gjenvinningen går ned

Rekordlav kronekurs

Den rekordlave kronekursen, som også er koronarelatert, har i tillegg økt kostnadene knyttet til transport og gjenvinning i Tyskland kraftig. Totalt har lav krone bidratt til 23 millioner kroner i uforutsette kostnader, i følge Grønt Punkt.

Grønt Punkt har møtt denne utfordringen ved å varsle økning av miljøvederlaget som produsenter og importører av plast betaler, to ganger i år, først fra 1. februar og deretter fra 1. juli. Totalt er økningen på 152 prosent, ifølge Ljøstad.

– Men vi er nødt til å varsle slike økninger tre måneder i forveien. Det vil derfor ta seks måneder før vi ser noe til disse pengene, forteller hun.

– Samtidig er det et krav i avfallsforskriften om at vi skal ha frie midler til minimum seks måneders drift. Det har vi ikke i dag, og derfor har vi sett oss nødt til å si opp avtalene med seks kommuner og interkommunale selskaper, sier Ljøstad.

Les også: Ting som tåler tidens tann

Blåpose-områder

I tillegg til Oslo kommune er det snakk om:

* RIG (Renovasjon i Grenland).

* Reno-Vest, som omfatter Vesterålen og Lødingen.

* Helgeland Avfallsforedling.

* Remiks i Tromsø.

* ØFAS (Øst-Finnmark Avfallsselskap).

– Vi har valgt områder som bruker blåposer til innsamlingen av husholdningsavfall, fordi den gir lavest miljønytte. Sorteringsanleggene i Tyskland vil helst ikke ha plast som samles inn på denne måten, fordi den er nærmest umulig å få solgt, forteller Ljøstad.

Hun ser ikke bort fra at flere kommuner og avfallsselskaper kan få lignende oppsigelser som de nevnte, hvis ikke den økonomiske situasjonen hurtig bedrer seg for Plastretur.

– Plastberg flere steder

– Hva slags konsekvenser får oppsigelsene for Oslo og de fem selskapene?

– I verste fall kan det bli en opphopning av plast og plastberg flere steder, fordi det er helt umulig for kommunene å bli kvitt plasten på egen hånd. Det er et veldig vanskelig sorteringsmarked med sprengt kapasitet i hele Europa. Etter at Kina stengte for mottak av plast, konkurrerer vi med alle andre land i Europa. Derfor ønsker vi oss flere plastsorteringsanlegg i Norge, svarer Ljøstad.

Som Dagsavisen skrev tidligere denne uka, er Fortum blant dem som planlegger et slikt anlegg, og det er tenkt bygd i Hobøl. Dagsavisen får imidlertid opplyst fra Fortum at selskapet ennå ikke har tatt en formell beslutning om dette, og at ikke alle nødvendige tillatelser så langt er på plass. Fra vedtaket blir fattet til anlegget kan stå klart, vil det gå minst 18 måneder.

2.499 tonn fra Oslo

Det er til liten hjelp for Oslo kommune nå, hvis oppsigelsen av avtalen med Grønt Punkt Norge blir effektuert.

– I fjor tok vi imot 2.499 tonn plast fra Oslo, forteller Ljøstad.

– Fra RIG i Grønland tok vi imot 816 tonn, tilføyer hun.

– Hva må til for at dere skal kunne fortsette å betale Oslo og de andre for å samle inn plast, og også ta den imot fra dem?

– Vi kan ikke øke miljøvederlaget produsentene og importørene betaler på nytt. Der har vi nådd en smertegrense etter de to økningene i år. Vi inviterte alle kommunene til en dugnad, og foreslo en halvering av støtten de får fra oss i fire måneder. Det kunne ikke kommunene godta. Da må vi redusere antallet kommuner vi gir støtte til. Det fører til at mindre plast blir materialgjenvunnet, men vi vil holde oss innenfor kravet om minimum 30 prosent, svarer Ljøstad.

Søknad til Finansdepartementet

– Det innebærer vel likevel et tilbakeskritt, når EUs mål er 50 prosent materialgjenvinning av plast innen 2025?

– Ja, vi ønsker å opprettholde plastgjenvinningen på 40 prosent, som er dagens nivå. Derfor har vi sendt søknad til Finansdepartementet om kontantstøtte til opprettholdelse av avtalene med kommunene og til drift av gjenvinningssystemet, svarer Ljøstad.

– Hvor mye penger trenger dere?

– Vi har søkt om to alternative beløp. For å opprettholde gjenvinningen på 40 prosent, har vi bedt om 5 millioner kroner i kontantstøtte i fire måneder framover, totalt 20 millioner kroner. Dette vil gjøre at vi ikke må si opp avtalene med kommunene. I tillegg har vi bedt om driftsstøtte ut året på 40 millioner kroner, opplyser Ljøstad.

– Alternativt, for å få til 30 prosent gjenvinning av plast, har vi søkt om 3,75 millioner kroner i kontantstøtte i fire måneder, samt 3,75 millioner kroner i driftstøtte ut året, totalt 45 millioner kroner, fortsetter hun.

– Prekær likviditetskrise

– Hva skjer hvis ikke noe av dette blir innvilget?

– Da vil vi være i en prekær likviditetskrise allerede i sommer, svarer Ljøstad.

– Vi har stor sympati med alle kommuner over hele landet som selv har opplevd store utfordringer og merarbeid med økt innsamling, og da i særdeleshet med de kommunene vi nå må varsle oppsigelse til, tilføyer hun. 

– Vi har vært i dialog både med Oslo kommune  og klima- og miljøministeren, og vi velger å være optimister med tanke på at vi finner fram til en løsning. Fredag presenterer regjeringen sin tredje krisepakke og vi håper vår søknad prioriteres i den sammenheng.