Innenriks

Farvel, blå poser

De blå posene, som skaper problemer når plast skal gjenvinnes, kan snart bli byttet ut i flere kommuner.

– Vi vil i løpet av kort tid oversende sak til våre eierkommuner, der vi foreslår at optisk sorteringsanlegg legges ned og at vi går over til egen beholder for matavfall og gjennomsiktig sekk for oppsamling av plast.

Det opplyser Anne Berit Steinseth, daglig leder i Renovasjon i Grenland (RiG), som betjener kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan med til sammen nær 110.000 innbyggere.

– Dersom våre eiere vedtar dette, kan ny ordning være på plass fra og med 1. september 2022, tilføyer Steinseth.

Les også: Plastgjenvinningen går ned (+)

Oslo «er på saken»

Også i Oslo, med snart 700.000 innbyggere, vurderes det å bytte ut de blå posene, som benyttes av husholdningene når plast sorteres ut fra annet avfall.

– Vi har sett på muligheten for å ha transparente poser med blå «detaljer», men vi har ikke kommet i mål, forteller kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune.

– Flere faktorer spiller inn. Dette er per i dag en uforholdsmessig dyr pose å utvikle. Men vi er på saken, samtidig som vi ser med interesse på at utviklingen av såkalt kjemisk plastgjenvinning har kommet langt. Der skal ikke blåfargen spille noen rolle, fortsetter Fredriksen.

Les også: Etterlyser statlige midler til plastanlegg

– Transparente med prikker

Et lignende svar får Dagsavisen fra Reno-Vest Produksjon, som har ansvaret for plastinnsamlingen i kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes, med totalt drøyt 23.000 innbyggere

– Kan de blå posene bli erstattet av andre løsninger?

– Ja, det jobbes med løsninger for å kunne gjøre posene transparente med prikker i ønsket farge, svarer daglig leder Tage Ellingsen.

Det er imidlertid en del skjær i sjøen før husholdningene kan bytte ut de blå posene med slike poser.

– Kostnadene ved en slik oppgradering av det optiske sorteringssystemet har vist seg å bli meget høye og må ses i sammenheng med andre investeringer hos oss. Det er også problemer med hvordan disse posene skal/kan se ut. Det er derfor sannsynlig at antallet leverandører som kan levere slike kildesorteringsposer er begrenset, påpeker Ellingsen.

– En endring av dette må også ses i sammenheng med ny merkeordning for avfall og innkjøpskontrakter på kildesorteringsposer, som vi er bundet av, tilføyer han.

Også i Helgeland

Ja, det jobbes med løsninger for å kunne gjøre posene transparente med prikker i ønsket farge, sier også Geir Benden, kommunikasjonsansvarlig hos Helgeland Avfallsforedling.

Dette selskapet dekker kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna, med til sammen om lag 35.000 innbyggere.
Han påpeker ellers de samme utfordringene ved en slik endring, som Ellingsen.

Les også: Ber byrådet løse plastkrisen

– Lav utnyttelsesgrad

Dagsavisen har i en rekke artikler i det siste, omtalt krisen i innsamlingen og gjenvinningen av plast på grunn av både økonomiske problemer og oppsigelse av kontrakter.

Tall fra Grønt Punkt Norge, som drifter returselskapet Plastretur, viser at stadig mindre av husholdningsplasten som sendes til Tyskland for materialgjenvinning, blir råvarer til produksjonen av ny plast. I stedet blir mer og mer av denne plasten brent.  Bruken av blå poser har mye av skylden for det, ifølge Grønt Punkt Norge.

– Det er meget lav utnyttelsesgrad på denne emballasjen, betydelig lavere enn materiale fra andre innsamlingsløsninger, kunne kommunikasjonssjef Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge, nylig opplyse til Dagsavisen.

Forklaringen er at plastemballasje som er samlet inn i blå poser, sorteres i etterkant. Den har da så stor innfarging av blått at den er nærmest umulig å få solgt, i følge Grønt Punkt Norge.

Les også: Vil ha slutt på plasteksporten

– Forutsetter blå poser

Dette er noe Grønt Punkt Norge har formidlet til kommuner og avfallsselskap helt siden de blå posene ble tatt i bruk mange steder i Norge. Samtidig har Grønt Punkt Norge presset på for å få erstattet de blå posene med transparente poser med langt mindre blått trykk.

Nylig toppet dette seg ved at Grønt Punkt Norge sa opp avtalene de har om innsamling og gjenvinning av plastavfall med både Oslo kommune og flere avfallsselskap som bruker blå poser, blant annet RiG.

– Hvorfor har dere fortsatt å bruke blå poser når dere er kjent med utfordringene dette innebærer for materialgjenvinningen av plast?

– Dagens optiske sorteringsløsning forutsetter bruk av blå poser, svarer Anne Berit Steinseth i RiG.

– Det enkle svaret er at vi har det systemet vi har, svarer Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune, på samme spørsmål.

Ukjent med problemet

– Da optisk sortering ble valgt som løsning i Oslo for mange år siden, vurderte man dette som det beste alternativet, fortsetter Fredriksen.

– Oslo er særegen i Norge med tanke på for eksempel boligtyper. Veldig mange bor i blokk, bygård og andre «flerhusholdningsboliger» hvor det ofte er mindre plass og vanskelig å ha flere forskjellige avfallsbeholdere. Det var et ønske om én løsning for hele byen. Automatisk ettersortering hadde heller ikke kommet langt nok på det tidspunktet.

– Store transparente sekker er ifølge Grønt Punkt Norge den vanligste innsamlingsmåten i Norge. Hvorfor ble ikke en slik løsning valgt i Grenland?

– Da optisk sortering i sin tid ble valgt som sorteringssystem, var det naturlig å også sortere plast optisk, svarer Steinseth.

– Vi var på det tidspunktet, i 2006, ikke kjent med at de blå posene var eller ville bli et problem, tilføyer hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tre, fire, fem beholdere

– Hvorfor ble ikke store transparente sekker valgt for Oslos del?

– De har vi vurdert og forkastet. Det har mye å gjøre med det jeg sa om boligtyper, svarer Fredriksen.

– Sekkeløsning kan fungere fint i kommuner hvor de fleste bor i egne hus og man kan sette ut en sekk kvelden før tømming. Det blir noe annet i et stort borettslag i Oslo hvor 400 husholdninger setter ut sekkene sine samtidig. I tillegg vet vi at sekker er en utfordring på grunn av fare for forsøpling.

Dette betyr likevel ikke at dagens løsninger i Oslo, vil forbli uforandret for evig tid.

– Vi holder på med å se på justeringer av dagens system. Det kan være at vi må ha ulike systemer basert på boligtype, og at for eksempel folk som bor i enebolig/tomannsbolig og lignende, kan ha både tre, fire og fem beholdere til separat innsamling.

– Med egen beholder til plastemballasje trenger vi ikke å bruke den blå posen, påpeker Fredriksen.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Én og ikke fire

Kommunene i Vesterålen tok i bruk blå poser, men også poser i andre farger, i 1997.

– Vi sorterer matavfall i grønn pose, papir og kartong i rød pose, plastemballasje i blå pose og restavfall i vrengt handlenett, opplyser Tage Ellingsen i Reno-Vest Produksjon.

– Alt dette avfallet kastes i én avfallsbeholder, mens andre renovasjonsselskap har fire avfallsbeholdere for det samme avfallet. Dette gjør at vi sparer mye transport, og det er derfor en sorteringsløsning vi er veldig fornøyd med i Vesterålen, sier han.

Mer fra Dagsavisen