– Det er åpenbart at det var kvinnene som ble først og hardest rammet, da servicetilbudet var det første som ble stengt ned. Flere av dem var fra før kanskje i en mer sårbar situasjon i arbeidsmarkedet og jobbet muligens deltid. Vi må ha med oss dette når det lages krisetiltak og tenkes på kompetanseheving, så ikke koronakrisa blir en kvinnekrise, sier Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen, første nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
Sammen med Ap-nestleder Hadia Tajik snakker hun med Dagsavisen om hvordan kvinner rammes av koronakrisa, og hvilke grep som må til for å sikre at yrkene som har holdt samfunnet i gang underveis, får lønn for strevet.
– Kvinnedominerte yrker som sykepleier, renholder, helsearbeider og butikkmedarbeider holder hjula i gang, sier Trettebergstuen, og fortsetter:
– Vi hyller dem med applaus fra balkongene, og det er klart de fortjener det, men vi kjemper også for faste, hele stillinger, pensjon fra første krone og lik lønn for likt arbeid.
Hun får støtte av partifellen.
– Dette er både kvinnekamp og arbeiderkamp. Noen av arbeidsfolka har fått den største byrden i det som er en spesiell situasjon for landet. De fortjener bedre betingelser i arbeidshverdagen, sier Tajik.
Les også: – Venstresida må tilby noe å tro på. Ikke bare flikking på det som fins (+)
Les også: – Koronakrisen vil ramme kvinner hardest
Innestengt
Som Dagsavisen har skrevet tidligere, rammer koronakrisas økonomiske konsekvenser lavtlønte hardest, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kvinner var også mer utsatt for å miste jobben enn menn, og unge mer utsatt enn eldre. Innvandrere var mer utsatt enn norskfødte, ifølge en SSB-rapport fra slutten av mars.
Selv om det er flest menn som dør av korona, advarer FN om en rekke konsekvenser viruset vil ha for kvinner, både økonomisk og helsemessig, i tillegg til at det er registrert en økning i vold i hjemmet under krisa.
Flere kvinnedominerte yrker har vært avgjørende for å holde samfunnet i gang under koronautbruddet. Aps Anette Trettebergstuen, her avbildet i 2019, sier kvinnene ble først og hardest rammet. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix
Trettebergstuen trekker fram at da Norge ble stengt ned, fikk det alvorlige konsekvenser for noen kvinner og barn som ble innestengt der det er farligst for dem å være.
– Vi ser at i kriser der ledigheten øker og ting strammes inn, men også i en krise med isolasjon, øker volden i nære relasjoner og fysiske og psykiske overgrep. Vi har hørt at sykehus får færre henvendelser om barn som er utsatt for vold. Etter krisa må det gjøres et skikkelig arbeid for å avdekke hvordan folk har hatt det, sier Trettebergstuen.
Les også: Barneombudet: – Dette kan resultere i ulike former for omsorgssvikt
Støttet forslag
Torsdag fremmet SV flere forslag til tiltak til Stortinget for å jevne ut det de mener er negative konsekvenser for likestillingen under koronakrisa. Også Rødt la fram forslag, deriblant om å følge oppfordringen fra FNs generalsekretær om å inkludere beskyttelse av kvinner som del av tiltak mot pandemien, og sikre ekstramidler til arbeid mot vold i nære relasjoner.
Trettebergstuen sier Arbeiderpartiet støttet alle forslagene, med unntak av ett fra SV og ett fra Rødt. Begge forslagene gikk på lønnsløft med statlig innblanding.
– Vi sa at vi er enige i målet, men det er viktig for oss at frontfagsmodellen og lønnsdannelsen er noe partene i arbeidslivet styrer. Bare slik kan vi få varig lønnsløft og likelønn, mener Trettebergstuen.
Les også: SV: – Helsearbeidere trenger mer enn applaus på balkongen
En litt annerledes markering
Arbeidernes tradisjonsrike kampdag 1. mai foregår i år på en helt ny måte. Både LO sentralt og lokale organisasjoner har gått sammen om et digitalt 1. maitog, og partier, organisasjoner og andre har lagt opp til egne livesendinger eller videotaler.
– Jeg skal tale for Gjøvik Ap over Skype, og så skal jeg være med på en slags sofasamtale over Skype med Nord-Fron Ap. Det blir interessant, men også litt rart, sier Trettebergstuen.
Hadia Tajik avbildet på Stortinget under forhandlingene om en tredje krisepakke i mars. Foto: Stian Lysberg SOlum/NTB scanpix
Tajik har på sin side spilt inn en 1.mai-tale som skal brukes på forskjellige arrangementer i landet, deriblant i Bjørnafjorden i Vestland fylke.
– Jeg skulle egentlig reist til dem, men nå ble det litt annerledes. I tillegg skal jeg ha en livesending på Facebook med lederen for Oslo Arbeidersamfunn, Zaineb Al-Samarai, sier hun.
– Hva skal du snakke om der?
– Vi skal snakke om betydningen av 1. mai, ikke minst i en tid som dette der mange er permitterte og sagt opp, og der flere har en utrygg økonomisk hverdag. Vi legger opp til spørsmål og dialog, så vi får litt 1. mai-følelsen, svarer Tajik.
Endrer ikke
Når Dagsavisen spør hvilken av parolene til LO i Oslo de ville gått bak, dras de begge mot kravet om hele og faste stillinger.
– Den største og viktigste likestillingsutfordringen er at mange kvinner ikke er økonomisk selvstendige, og dermed ufri. Et av de viktigste og mest effektfulle grepene er hele faste stillinger, sier Trettebergstuen.
– Det er lett å være enig med Anette. Hele faste stillinger har vist seg å være fornuftig politikk for arbeidslivet, men også et bra smitteverntiltak. Hele stillinger er bra for å forebygge smitte. Det er noe som vil være bra å innføre i en normalsituasjon også, ikke bare nå, sier Tajik.
På spørsmål om sekstimersdag, en annen av LO i Oslos paroler og lenge frontet av blant andre Fagforbundet, kan være løsningen for å få flere ut i arbeid etter koronakrisa, svarer Tajik at de ikke har planer om å gå inn for å endre den vanlige åttetimersdagen sånn generelt.
– Vi har åpnet for prøveprosjekter med sekstimersdag, og mener det vil være fornuftig å gjennomføre det og innhente informasjon, sier hun.
