– Koronakrisen vil ramme kvinner hardest

– Selv om flere menn enn kvinner dør av koronaviruset, vil langtidseffektene av krisen være mye større for kvinner enn menn, mener organisasjonsleder.

Mens menn er mest utsatt for å bli alvorlig syke og dø av covid-19, kommer rapporter om konsekvenser av krisen som rammer kvinner verden over på mange forskjellige måter:

* Hjemmevold øker under krisen. FNs generalsekretær, Antonio Guterres, kaller det en «forferdelig global økning»

* Tilgangen til helsetjenester som tilbyr abort og ellers ivaretar kvinners reproduktive rettigheter reduseres.

* Økonomisk vil kvinner bli rammet uforholdsmessig sterkt i forhold til menn internasjonalt, ifølge et policydokument fra FN

Les også: Psykologens råd om hvordan du snakker om korona med barna (+)

Frykter tilbakeslag

Gro Lindstad, leder i organisasjonen Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), frykter at koronakrisen kan få store konsekvenser på sikt for kvinner verden over. Hun peker på resultatene man ser allerede.

Gro Lindstad, daglig leder i Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål). Foto: Fokus

– Vi vet at mange kvinner nå er innestengt med voldelige partnere, og at volden har økt eksplosivt enkelte steder. Vi venter flere uønskede svangerskap som følge av at abortklinikker blir stengt eller mindre tilgjengelige. I tillegg vet vi at kvinner er mest sårbare økonomisk, sier Lindstad til Dagsavisen.

– Langtidseffektene for kvinnene vil derfor være mye større for kvinner enn menn. Hvis vi ikke er bevisst på aktivt å motvirke dette, frykter jeg vi vil se kraftige tilbakeslag for likestilling globalt, sier Lindstad.

Les også: Frykter høye dødstall når koronakrisen slår inn i Afrika

Har eksplodert

– I Bogota i Colombia økte henvendelsene til politiets døgnåpne voldstelefon den første uken av portforbudet med 225 prosent. Liknende tall kommer til oss fra mange andre steder der vi jobber, forteller Gro Lindstad. 

Fokus jobber med partnerorganisasjoner i en rekke land i verden.

Som følge av koronakrisen rammes mange ulike helsetilbud i de fleste land.

Dette rammer i høyeste grad tilgangen til tjenester rundt seksuell reproduktiv helse. Årsakene kan være ulike, blant annet:

* Omprioriteringer av penger, utstyr og helsepersonell.

* Koronatiltak som fører til stengte tjenester eller færre ansatte.

* Koronatiltak som fører til at folk ikke kommer seg til klinikker og sykehus.

* Dårligere tilgang til medisiner, for eksempel piller som tas i forbindelse med medisinsk abort.

Organisasjonen Marie Stopes International, som arbeider med prevensjon og abort i 37 land, mener covid-19-situasjonen globalt kan føre til mellom 1.3 og tre millioner flere uplanlagte svangerskap enn normalen, og i tillegg mellom 1.2 og 2.7 millioner flere utrygge aborter enn ellers, ifølge et estimat. 

Abortstrid i Texas

Nedskaleringer i slike helsetjenester for kvinner er også resultat av politiske valg, mener Gro Lindstad.

– I en del land som har lite midler til helse, vris pengene over på covid- 19 og bort fra tjenester for reproduktiv helse, som defineres som ikke-essensiell. Dette har vi for eksempel sett i Uganda nå, sier Lindstad.

Hun peker også på USA.

– Vi ser eksempler flere steder på at konservative krefter hos myndigheter som utnytter situasjonen til å begrense tilgangen til abort. Det tydeligste eksempelet har vi sett i USA, sier hun.

I Texas sa guvernøren at abort var å anse som «ikke-nødvendige prosedyrer» som kunne utsettes på grunn av koronasituasjonen. Organisasjoner som jobber med reproduktiv helse gikk rettens vei, og tapte først, men ba Høyesterett se på saken. I forrige uke, før det ble behandlet av Høyesterett, snudde myndighetene i Texas.

Abort er omstridt i USA, blant annet i Texas. Her fra en demonstrasjon i Austin, Texas, i fjor. Foto: NTB scanpix

Liknende forsøk på innskrenkninger er blitt gjort i Ohio, Oklahoma, Tennessee, Louisiana, Arkansas og Alabama, ifølge The New York Times.

– Det er blitt stanset fordi man har hatt sterke organisasjoner som har vært på med en gang.  Men det har krevd masse krefter, sier Lindstad.

Les også: Slik har en enkel signatur fra Trump satt kvinners liv i fare over hele verden

Rammes økonomisk

Aller mest omfattende globalt på lengre sikt vil kanskje de økonomiske konsekvensene av koronaepidemien være for en stor del av befolkningen.

Økonomisk vil kvinner bli rammet uforholdsmessig mer og annerledes enn menn som følge av koronaepidemien, anslås det i et eget policydokument fra FN om konsekvensene av krisen for kvinner.

– Over hele verden tjener kvinner mindre, de sparer mindre, de har mindre sikre jobber, de jobber i større grad i uformell sektor. De har mindre tilgang til sosial beskyttelse, og utgjør flertallet av husholdningene med enslig forsørger. Deres kapasitet til å stå imot de økonomiske sjokkene er derfor mindre enn menns, heter det i FN-rapporten som ble publisert nå i april.

At mange kvinner jobber i uformell sektor er en viktig grunn til at de er svært utsatt, mener Gro Lindstad. 

– I Asia jobber 95 prosent av kvinner i uformell sektor, i Afrika sør for Sahara er tallet 89 prosent og i Latin-Amerika og Karibia er det 59 prosent. For dem vil det være vanskeligere å få jobbene tilbake, sier hun.

Kvinners inntekt har også enormt mye å si også for barna: Når kvinner i utviklingsland har egen inntekt, bruker de 90 prosent av inntekten på familien og barna, mens det samme tallet kun er 35 prosent for menn, ifølge FN. Dermed vil tap av inntekt for kvinner få større ringvirkninger.

På vent

Norge og verden må ha dette langt framme i bevisstheten i bistanden framover, mener Gro Lindstad.

– Man må øke midlene til kvinner og likestilling, og ha en kvalitetssikring som er tydeligere enn til nå, sier hun. 

I år er det 25 år siden FNs kvinnekonferansen i Beijing i 1995, som ble et gjennombrudd for likestilling. Mye oppfølgingsarbeid i anledning denne markeringen er satt på vent på grunn av koronapandemien.

 – Mye er satt på vent, men vi må ikke sette arbeidet videre for likestilling på vent når vi nå ser konsekvensene av denne krisen, sier Lindstad.

Les også: Sør-Afrika kan ha stanset smittebølgen: Stille før stormen eller tegn på suksess?