– Vi må ha en nullvisjon for klimautslipp for norsk sokkel helst innen 2035, men senest innen 2050, sa daværende energi- og miljøpolitiske talsperson Tina Bru i Høyre til NRK før jul.
Fredag ble Bru utnevnt som ny olje- og energiminister i regjeringen Solberg.
Nå krever Lars Haltbrekken, som sitter i energi- og miljøkomiteen for SV, at den ferske statsråden følger opp klimaløftet sitt fra i fjor.
– Nå må hun legge fram en plan for Stortinget for hvordan dette skal gjøres, sier Haltbrekken, som kun timer etter utnevnelsen av den nye oljeministeren har sendt følgende spørsmål til Bru:
«Når vil den nye olje- og energiministeren legge fram en plan for Stortinget om å kutte alle utslipp fra oljeindustrien innen 2035 slik hun tok til ordet for i mediene 26. november 2019?»
Les også: I 2018 ville han felle henne – nå er Hareide Erna Solbergs nye samferdselsminister
Ingen tro på Equinors utslippsmål
Med Fremskrittspartiet ute av regjering, tror Haltbrekken det er mulig å få på plass store utslippskutt.
– Frp har styrt oljepolitikken i seks og et halvt år og har stadig satt rekord i nye tillatelser til oljeindustrien. Nå håper jeg vi kan få en kraftig innsats for å kutte utslippene i sektoren.
Det er ikke mulig med de målene industrien selv har satt seg, ifølge Haltbrekken.
Han viser til Equinors løfter fra tidligere i år om å redusere utslippene sine fra norsk sokkel med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 2005-nivået.
Saken fortsetter under bildet.
Her er konsernsjef Eldar Sætre (t.v.) i Equinor under den offisielle åpningen av Johan Sverdrup-feltet i Nordjøen. Ved siden av ham står statsminister Erna Solberg (H), Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap), Sylvi Listhaug (Frp) og plattformsjef Elin Marie Halvorsen. Foto: NTB Scanpix
Norge har allerede knyttet seg til EUs klimamål om å redusere skadelige utslipp med 40 prosent innen 20130, men det er sammenliknet med 1990-nivået.
– Utslippene fra oljeindustrien var betydelig høyere i 2005 enn 1990. Skal Equinor ta sin del av dugnaden, må de kutte ganske mye mer.
Les også: Vil holde regjeringen ansvarlig for Nav-skandalen selv om Hauglie går av
I klimaklinsj
Haltbrekken forteller at han er mer spent på å se hva som kommer fra den ferske oljeministeren fra Høyre enn det han var da Sylvi Listhaug (Frp) ble utnevnt som oljeminister for en drøy måned siden.
– Den store forskjellen på henne og Listhaug er at Tina Bru har tatt et oppgjør med klimafornekterne. Det har på ingen måte Listhaug gjort. Tvert imot har hun kommet med uttalelser som betviler vitenskapen.
Saken fortsetter under bildet.
Her får nyvalgt olje- og energiminister Tina Bru (H) nøklene til departementet fra tidligere olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp). Foto: NTB Scanpix
Det var i 2018 at Bru uttalte at den varme sommeren kunne ha noe med klimaendringene å gjøre, noe som et utløste et ras av sinte reaksjoner på Facebook.
Tidligere oljeminister Listhaug har på sin side sagt i et intervju med VG at «det er ikke bevist at menneskelige CO2-utslipp fører til klimaendringer.»
Men også Bru har kommet med uttalelser som ikke nødvendigvis faller i like god jord hos klimabevegelsen.
I 2017 sa hun for eksempel at konsekvensutredning av leting etter olje og gass utenfor Lofoten vil presse seg fram etter hvert, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det er i tråd med Granavolden-plattformen, som legger opp til mer oljeutvinning. Derfor håper jeg hun i hvert fall gjennomfører det målet hun satte seg før jul, sier Haltbrekken.
Les også: Tina Bru om klimadebatt-stormen: – Jeg mister noe av lysten til å engasjere meg
Håper på Venstre-dreining for Høyre
Kampen om iskanten er ventet å bli en av vårens store konfliktsaker i norsk politikk. Denne saken havner nå på Brus bord. Definisjonen av hvor iskanten skal ligge, bestemmer i praksis hvor langt nord i Barentshavet det er lov til å lete etter olje.
Det er stor uenighet innad i Høyre om dette spørsmålet. Unge Høyre tok i fjor til orde for mer vern. Det samme gjorde Høyre-toppen Lene Westgaard-Halle i et intervju i Dagsavisen denne uken. Hun håper Frps brudd med regjeringen betyr at partiet hennes kan flytte seg mot Venstre.
– Rent personlig ønsker jeg at Høyre nærmer seg Venstre og KrFs linje med vern av Barentshavet nord og flytting av iskanten lenger sør. Men hva Høyre lander på, kommer nok an på hvordan debatten i Stortinget utvikler seg, sa hun til Dagsavisen.
Saken fortsetter under bildet.
Stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, håper Frp-exit betyr mer vern mot oljeleting. Foto: Privat
Statsminister Erna Solberg (H) har imidlertid avvist at Høyre har planer om å verne mer av Barentshavet.
Haltbrekken i SV håper oljeminister Bru hører mer til Halle enn til Høyre-sjefen.
– Jeg er helt enig med Halle i at iskanten må trekkes lenger sør og at vi må følge de faglige anbefalingene til Polarinstituttet. Jeg håper Tina Bru støtter opp om Sveinung Rotevatns arbeid for å få satt en klar og tydelig grense for oljeindustrien. Nå kan ikke regjeringen dele ut flere tillatelser.
Rotevatn (V) var inntil fredag statssekretær i Klima- og miljødepartementet, men tok fredag over Ola Elvestuens (V) jobb som klima- og miljøminister.
Tina Bru har ikke besvart Dagsavisens henvendelse fredag ettermiddag, men sa følgende om iskanten til NTB tidligere i dag:
– Dette er en av sakene jeg ser fram til å jobbe med, men det er for tidlig for meg å si noe veldig konkret, sa Bru.
Les også: Høyre-topp håper Frp-exit åpner for vern av Barentshavet nord
Utfordrer Arbeiderpartiet
I likhet med Høyre, har heller ikke Arbeiderpartiet flagget standpunkt i iskanten-spørsmålet.
Haltbrekken mener det er på høy tid. Nå ber han Ap være med på å sikre flertall mot oljeboring i Barentshavet nord.
Saken fortsetter under bildet.
Iskanten markerer starten på det enorme området som er dekket av is i Antarktis. På det tykkeste er isen over 2.000 meter. Foto: NTB Scanpix
– Nå som vi er kvitt Frps klamme hånd om regjeringens klimapolitikk, er det mulig å skape flertall for å sette en tydelig grense for oljeindustrien. Men da må også Arbeiderpartiet innse at det må settes noen grenser for oljeselskapene.
Haltbrekken viser til at et oljesøl i Barentshavet vil kunne få katastrofale følger.
– Verden har funnet altfor mye fossil energi, det meste av det som er oppdaga må bli liggende om vi i det hele tatt skal ta klimakrisen på alvor. Da er det meningsløst å skulle åpne nye områder for oljeselskapene.
Også Unge Høyre-leder Sandra Bruflot håper Frps regjeringsexit kan presse Ap og Høyre til å finne sammen om å bremse oljeletingen i nord.
– Nå som Frp er ute av regjering kan vi jo strengt tatt lage flertall med noen av de andre partiene. Hvis både Ap og Høyre lander på å flytte iskanten lenger sør mener jeg vi bør søke flertall med Ap, i tillegg til KrF og Venstre, sa Bruflot til Dagsavisen tidligere denne uken.
Arbeiderpartiets miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, skriver i en SMS til Dagsavisen at Ap avventer regjeringens forvaltningsplan for havområdene i nord.
Der inngår spørsmålet om hvor grensa skal gå for iskantsonen. Planen skal behandles av Stortinget i vårsesjonen, noe som betyr at den senest kan legges fram 20. april.
– Vi går grundig inn i dette, og skal ta behørig hensyn ikke minst til alle miljøfaglige innspill. I denne omgang avventer vi hva regjeringen legger fram med basis i det omfattende underlaget de nå sitter på, skriver Barth Eide.
Han understreker at Ap, mens de venter på regjeringen, har møter med berørte fagmiljøer og interessenter for å være forberedt når saken etter hvert kommer til Stortinget.
Les også: Unge Høyre-leder: – Nå blir det en større iskant-debatt i Høyre
