Innenriks
Dette advarer de mot i forslaget til ny etterretningslov
Flere aktører advarer mot for dårlig kontroll av det Den norske dataforening kaller «en av de mest invaderende» etterretningslovene i Europa.
fokus: Mandag la sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde fram sin åpne vurdering, Fokus 2019. Dagen etter gikk høringsfristen for ny e-lov ut. Mange er skeptiske. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB SCANPIX
Et omfattende forslag til ny etterretningslov har vært ute på høring siden november i fjor. Tirsdag gikk høringsfristen ut. En gjennomgang av svarene, viser flere gjentatte bekymringer: En svekkelse av kildevernet i journalistikken, mulig brudd på menneskerettighetene og bekymring for manglende kontroll av utførelsen av loven. Her er noen av bekymringene fra høringen:
«Grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon» (GDK): Det er særlig forslaget om å gi Etterretningstjenesten lovhjemmel til å få «tilrettelagt tilgang» til grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon som møter kritikk fra flere hold. Den norske dataforening skriver blant annet i sitt svar at forslaget som skiller mellom kommunikasjon i Norge og på tvers av landegrenser er «meningsløst», fordi kommunikasjon over internett «rutinemessig tar en sving innom minst ett datasenter eller en ruter plassert utenfor landets grenser».
Les også E-tjenesten: Ber nordmenn stole på staten
