Innenriks

Forbyr farlige stoffer i toalettartiklene våre

«Svært miljøskadelige» er betegnelsen Miljødirektoratet bruker om en rekke stoffer som nå forbys av EU.

Flere kosmetiske produkter inneholder farlige miljøstoffer, ifølge EU. Bransjen må nå se seg om etter alternativer. Illustrasjonsfoto.

Flere ingredienser som brukes i vanlige produkter som sminke, såper, sjampo og deodoranter blir forbudt fordi de kan være svært miljøskadelige.

I går annonserte Miljødirektoratet at flere av disse blir forbudt fra januar 2020.

Les også: Må opplyse om miljøgifter i kosmetikk

Forbud gjennom EØS

Forbudet kommer gjennom EUs kjemikalieregelverk, REACH, og får dermed betydning for 500 millioner mennesker i hele EU-/EØS-området. Det er først og fremst produkter med en høyere konsentrasjon av siloksaner – et stoff som gjør produkter enklere å smøre på kroppen – enn 0,1 prosent det blir forbudt å selge og produsere.

Heidi Morka, leder i kjemikalieseksjonen i Miljødirektoratet, sier forbudet foreløpig omfatter bruk av stoffene i personlige pleieprodukter som vaskes av etter bruk.

– Et forslag om å utvide forbudet til også å gjelde kroppspleieprodukter som er ment å bli værende på huden kommer snart. I tillegg skal dette også omfatte andre produkter til privat og profesjonell bruk, som for eksempel rengjøringsmidler til husbruk og voks og polishprodukter til biler, sier Morka.

Foreløpig er det siloksanene D4 og D5 som omfattes av forbudet, men også D6 ønskes det et forbud mot ifølge Morka.

Ifølge direktoratets opplysningsside miljøstatus.no, kan disse stoffene volde fysisk skade på organismer som får det i seg.

– Siloksanene D4, D5 og D6 nedbrytes svært sakte i miljøet og kan oppkonsentreres i organismer eller i næringskjeden. D4 er i tillegg mistenkt for å kunne skade forplantningsevnen og kan ha uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet, sier Morka

Av andre stoffer som nå blir forbudt peker Morka på PFOA, et fettløsningsstoff som også brukes i kosmetikk. Dette stoffet brytes sakte ned i naturen og kan også virke kreftfremkallende.

– Disse egenskapene gjør at stoffene er miljøgifter, sier Morka.

Hun poengterer at myndighetene utreder at stoffene som erstatter de forbudte ikke har dårligere helse- og miljøegenskaper.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vanskelig for bransjen

Finn Rasmussen er administrerende direktør i Kosmetikkleverandørenes forening (KLF). KLFs medlemmer står for 75 prosent av bransjens omsetning i Norge. Han sier bransjen er godt kjent med de nye reguleringene.

– Arbeidet har pågått i lang tid for å endre sammensetningen i disse produktene for å sikre at man holder seg innenfor grenseverdiene, sier Rasmussen.

Han sier det er for tidlig å si noe om de økonomiske konsekvensene, men påpeker at denne typen reguleringsendring er en utfordring.

– Det er ingen hemmelighet at det er en stor utfordring for bransjen å finne fullgode erstatninger for spesielt siloksan D5. Det pågår fortløpende arbeid i hele industrien og blant råvareleverandører for å løse dette best mulig, forteller Rasmussen.

Han sier de fortløpende jobber med myndighetene for å sikre at produktene holder seg innenfor de nødvendige grensene.

Les også: EU slår alarm om miljøgift i mat. Se hvilke matvarer som inneholder mest skadelige stoffer

Forbudte stoffer

* Siloksaner er stoffer som gjør det enkelt å smøre produkter på huden og derfor hyppig brukt i sjampo, solkrem og andre lignende produkter.

* Siloksanene D4 og D5 har vært oppført på prioriteringslisten over stoffer som ønskes forbudt i EU.

* Det er stort utslipp av stoffene til naturen og det er påvist høye verdier i dyr og fisk. I alt fra sel på Svalbard til ørret i Mjøsa er det funnet siloksaner.

* Også stoffet PFOA forbys fra 2020. Dette er et fettløsende stoff som først og fremst brukes i impregneringsmidler, men også i enkelte kosmetiske stoffer.

Kilde: Miljødirektoratet