EU slår alarm om miljøgift i mat. Se hvilke matvarer som inneholder mest skadelige stoffer

Denne uka slo EUs mattrygghetsorgan, EFSA, alarm i en over 300 sider lang rapport. Det har ført til at norske matmyndigheter er i gang med å vurdere kostholdsrådene de gir til nordmenn.

EFSA konkluderer med at dioksinene og PCB-en som finnes i mat er giftigere enn vi har trodd. Derfor har EU-organet senket grensen for hvor mye vi maksimalt bør få i oss av disse stoffene.

Tidligere var grensen på 14 pikogram toksiske ekvivalenter per kilo kroppsvekt per uke. Nå er den helt nede på to pikogram i uka, altså en sjuendedel av det tidligere maksinntaket.

Sædkvalitet og kjønn

EFSA har funnet ut at den nye grensen overskrides i alle aldersgrupper i EU. Fra småbarn og opp til eldre mennesker er EU-borgerne i snitt utsatt for opptil fem ganger høyere nivåer enn den nye tålegrensen, ifølge EFSA.

I Norge vet man at nivået er dobbelt så høyt hos gravide som det EFTA har satt som ny grense.

Dioksiner og dioksinlignende PCB-er er giftige kjemikalier som blir værende i miljøet i årevis og samles opp i dyrenes fettvev og lever. Den nye grensen skal beskytte mot flere negative effekter av disse stoffene:

Dårlig sædkvalitet hos menn.

Forstyrrelser i utviklingen av tannemalje hos barn.

Lavere kjønnsratio, det vil si lavere antall nyfødte gutter i forhold til nyfødte jenter.

Les også: «Vi går rundt med flere hundre giftige kjemikalier i kroppen. Det burde ikke være lov.»

Hva inneholder mest gift?

For spedbarn som ammes kommer giftstoffene i hovedsak morsmelk. For småbarn, større barn, ungdom, voksne og eldre er hovedkildene fet fisk, ost og husdyrkjøtt.

– Fisk inneholder mer dioksiner og PCB enn kjøtt, men mager fisk ligger lavere enn kjøttet, sier Helle Knutsen.

Hun har ledet panelet som står bak den omfattende EFSA-rapporten. Hun er også forsker ved Folkehelseinstituttet.

Fiskeslagene som inneholder mest dioksiner og PCB, er kveite og makrell, forteller hun.

– Makrellen ligger litt høyere enn laksen. Det er fôret som bestemmer innholdet i laksen, og i fôret brukes nå mye soya og planteolje. Derfor har innholdet av PCB-er og dioksiner gått ned i fôret og dermed også i fisken. Samtidig har omega 3-innholdet gått litt ned. Spiser du en porsjon makrell i tomat, får du i deg litt mer dioksiner og litt mer omega 3 enn fra tilsvarende mengde laks.

– Bør vi la være å smøre makrell i tomat på brødskivene vi sender med i barnehagen?

– Mattilsynet vil be Vitenskapskomiteen for mat og miljø om å se nytte fra fisk opp mot risikoen ved dioksiner i mat, så jeg vil ikke forskuttere noen konklusjon. Det er Helsedirektoratet som gir kostholdsanbefalinger og Mattilsynet som gir eventuelle advarsler, og vi framskaffer grunnlaget som de bygger på. Men jeg personlig vil fortsette å spise fisk, sier Knutsen.

Les også: Produksjon av soya til oppdrettsfisk og husdyr i Norge, legger beslag på et område tilsvarende nær 9.500 småbruk i Brasil

Spiser mye laks

– Er det urettferdig at laksen har fått så mye negativ oppmerksomhet når det er mer miljøgifter i makrell?

– Urettferdig og urettferdig. Det er ikke noen tvil om at vi spiser ganske mye laks, og da vil den være en bidragsyter. Men vi spiser også ganske mye makrell og en del sild og kveite, og de er også arter som bidrar til eksponering.

Aller mest miljøgifter finner forskerne i fiskelever.

– Fiskelever inneholder desidert mest dioksiner og PCB. Ikke alle er klar over at det er fiskelever i Svolværpostei og Lofotpostei.

– Hva med tran?

– Tranen inneholder også dioksiner og PCB, men den er renset og inneholder mindre av disse stoffene enn makrell og laks, forklarer Knutsen.

– Vi ser overskridelser i tolerabelt inntak også i befolkninger nedover i Europa som ikke spiser så mye fisk. Hvis man ikke spiser fisk, må man spise noe annet i stedet, så man går ikke over i null hvis man går over til kjøtt eller annen mat. Og så er det noen helsegevinster knyttet til det å spise fisk, og EFSA anbefaler å se på nytte og risiko opp mot hverandre, sier forskeren.

Les også: Må opplyse om miljøgifter i kosmetikk

Kjøttdeig og ost

Av kjøtt er det hest som inneholder mest dioksiner og PCB.

– Men så spørs det hva vi faktisk spiser. Hestekjøtt er ikke det som bidrar til vesentlig eksponering, sier Knutsen.

Kjøttdeig av okse er derimot et produkt vi spiser mye av i Norge og som inneholder en god del miljøgifter – omtrent like mye som gulost.

– Er det grunn til å tro at giftnivåene er annerledes i Norge?

– Nei, norske fiskedata er en del av kunnskapsgrunnlaget i EU-rapporten. Vi har ikke så mye data på norsk kjøtt og melk, men dataene som finnes, tyder ikke på at det er annerledes enn ellers i Europa.

– Hvordan skal man forholde seg til denne nye informasjonen som forbruker?

– Mattilsynet advarer allerede mot de matvarene vi vet inneholder høye nivåer: Måkeegg, torskelever og brun innmat i krabbe. Dette spiser vi ikke så mye av, men det spiller stor rolle for dem som spiser det. Folk flest skal huske på at innholdet av miljøgifter i matvarer har sunket med 70 prosent siden 1980-tallet, sier Knutsen.

– Fisk inngår dessuten i et balansert kosthold og bidrar med nyttige næringsstoffer. Det er ikke noen «quick fix» å bytte ut fisken med annen mat. Ingen mat er helt uten miljøgifter, heller ikke grønnsaker.

Det er blitt mindre gift i mat og fôr de siste 30 årene fordi myndigheter og industri er blitt mer oppmerksomme på problemet og har satt inn tiltak, skriver EFSA i rapporten.

– Så det vi har i maten nå, er i stor grad resultatet av gamle synder. Men nedgangen av dioksiner og PCB-er i mat ser ut til å flate ut, og vi må se hva vi kan gjøre for å få en ytterligere nedgang, sier Knutsen.

Å begrense strømmen av miljøgifter ut i naturen kan for eksempel skje gjennom god håndtering av søppel, ved å hindre avrenning og ha kontroll over forbrenningsprosesser, noe som ligger under Miljødirektoratets ansvarsområde, påpeker hun.

Les også: Hvor giftig er egentlig fisken? Enkelte norske fjorder ikke undersøkt på 18 år.

Dioksiner og PCB* i vanlige matvarer

Forsker Helle Knutsen, som har ledet det vitenskapelige panelet med ansvar for EFSA-vurderingen, har regnet ut giftinnholdet i noen eksempler på fisk, kjøtt og ost slik at det blir sammenlignbare tall.

Vi har rettet tallene for fisk 29.11.18, etter at de opprinnelig tallene vi fikk var feil. Dette har ført til en endring i rangeringen av matvarene: Torsk ligger nå tredje nederst i tabellen i stedet for nederst.

Matvare                  Mengde**

Torskelever              2200

Krabbe brunmat       780***

Atlanterhavskveite   440

Makrell

87

Sild

63

Krabbe klokjøtt          52***

Laks

52

Okse, kjøttdeig          29,4

Gulost

23,8

Egg

13,9

Sau, stek

13,2

Vilt, stek

13,1

Svin, ribbe

7,1

Torsk

5,6

Kylling, hel

4,4

Kalv, stek

3,5

*DL-PCB

**pg TE/100 g UB
***UB ikke angitt, antatt LB=UB

Kilder: EFSA, Folkehelseinstituttet og matvaretabellen.no. 

Kjøtt, og ost er basert på EU-tall, fisk er basert på norske tall, mens fettprosent i kjøtt og ost er basert på matvaretabellen