Av Mats Rønning
– Nå må Ap slutte å bruke disse barna og deres foreldre som valgkamp-agn, sier SV-nestlederen til NTB.
– Ap-ledelsen har i flere år sagt til disse familiene at de støtter dem. Men når det kommer til stykket, og de blir presset til å svare, vil de ikke forplikte seg til å rydde opp. Det holder bare ikke, sier Valen.
Onsdag i forrige uke stemte nestleder Hadia Tajik og resten av Ap-representantene nei til et forslag fra SV om å fjerne kuttene i barnetillegget. I et intervju med ABC Nyheter hadde Tajik så sent som dagen i forveien ført opp uførekuttet på en tipunkts «verstingliste» over prioriteringer fra regjeringen som Ap går imot.
Ingen løfter
Tajik er ikke den eneste i Ap-ledelsen som har langet ut mot kuttene i barnetillegget. Ap-leder Jonas Gahr Støre og nestleder Trond Giske har gjort det samme. Partiet har sågar en egen faktaside om saken på nettet.
– SV fremmet en lang rekke forslag som vil ha store kostnader uten inndekning. Vi mener slike forslag hører hjemme i den ordinære statsbudsjettbehandlingen og kan ikke behandle store ekstrasatsinger midt i året, sa Tajik til NTB.
Men nå viser det seg at Ap heller ikke vil garantere for at kuttet blir omgjort i den ordinære budsjettbehandlingen selv om Støre skulle bli statsminister.
– Når det gjelder neste stortingsperiode, må vi komme tilbake til hvilken måte vi vil styrke arbeidet mot barnefattigdom i arbeidet med de enkelte års statsbudsjett, sier Tajik til NTB.
Fritidsaktiviteter
Hun framholder at Arbeiderpartiet var imot å kutte i barnetillegget for uføre da det ble vedtatt av regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og KrF i budsjettavtalen for 2015.
– I våre alternative budsjetter har vi senere foreslått andre tiltak som vil hjelpe de som ble rammet, som å styrke ordningen som skal gi barn fra familier med dårlig betalingsevne mulighet til å dra på ferie og delta i fritidsaktiviteter.
Valen er langt ifra tilfreds med forklaringen fra Ap.
– At Arbeiderpartiet på denne måten gir falskt håp til utsatte unger med syke foreldre, sømmer seg ganske enkelt ikke. Noen mindre ferietiltak holder ikke som et slags plaster på såret for en enda vanskeligere økonomisk situasjon.
Regjeringens egne anslag viser at 367 familier rammes av uførekuttet. I snitt taper hver familie 29.410 kroner. Ifølge Arbeids- og sosialdepartementet ville det ha kostet 37 millioner kroner i 2017 å reversere endringen.
Lang historie
Debatten om barnetillegget for uføre går flere år tilbake. I 2011 ville Ap selv kutte i barnetillegget, men SV vant den interne dragkampen i den rødgrønne regjeringen, og barnetillegget ble ikke endret.
I 2014 var det på borgerlig side at uførestriden sto. Regjeringen foreslo å standardisere barnetillegget, men måtte gi tapt i budsjettforhandlingene med Venstre og KrF. I stedet ble det innført et tak på utbetalingene på 95 prosent av tidligere lønnsinntekt. De nye reglene skal fases inn og først tre i kraft for fullt fra 2019.
Årsaken til at barnetillegget endres er at det kan støte an mot arbeidslinjen. Men i 2014 viste tall fra Finansdepartementet at bare 625 uføre med barnetillegg tjente mer på trygd enn på å jobbe. Det er anslått at grepet vil gi innsparinger på 47 millioner kroner i helårseffekt. (NTB)