Innenriks

Kriser i kø for Obama i Midtøsten

President Barack Obamas gjenvalg ble ikke feiret med fyrverkeri i Midtøsten. Nå som han er gjenvalgt venter vanskelige beslutninger i flere akutte kriser.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu, her med Obama, støttet Mitt Romney åpent, og mange frykter at han har gamblet med forholdet til USA. FOTO: NTB SCANPIX
Publisert Sist oppdatert

CAESAREA (Dagsavisen): I motsetning til i Europa, der Obamas gjenvalg stort sett ble mottatt med lettelse, er Midtøsten preget av en utbredt og dyp skuffelse over den amerikanske presidenten.

Kanskje var ikke Obama som utfordreren Mitt Romney, som sa det var «kulturelle forskjeller», og ikke okkupasjonen, som forklarte hvorfor palestinernes økonomi er svakere enn israelernes. Obama ble imidlertid ikke sett på som stort bedre.

Den arabiske demokrativåren, den viktigste hendelsen i Midtøsten på flere tiår, startet under Obamas første periode. Og presidenten var usedvanlig klumsete. Så klumsete at han utrolig nok mistet støtte på begge sider av frontlinjene. Obama støttet brutale diktaturer, som Saudi-Arabia og Bahrain, noe som kostet ham støtte fra grasrota i regionen. Men han ofret Egypts president Hosni Mubarak, noe som undergravde alliansene med nettopp de samme gjenværende diktatorene.

Mer erfaren

Det er imidlertid en mer erfaren Obama Midtøsten møter denne gangen. Etter sin valgseier for fire år siden erklærte en kanskje maktberuset Obama at han skulle løse den mer enn 100 år gamle konflikten mellom jøder og arabere. Og at han skulle løse den i løpet av de neste to årene. Tid blir imidlertid noe Obama også denne gangen vil ha lite av. På grunn av valgkampen i USA, unngikk presidenten å ta vanskelige beslutninger rundt flere akutte og farlige konflikter i Midtøsten. Nå vil han måtte ta beslutningene.

Høyt oppe på dagsordenen ligger Iran.

- Amerikanerne må ikke tro at de kan presse oss, sa Ayatollah Sadeq Amoli Larijani i går, en dommer tilknyttet regimet.

Flere amerikanske eksperter tror Obama om kort tid vil tilby Iran det som blir kalt «the grand deal», den store handelen, som skal garantere at Iran ikke får atomvåpenkapasitet.

- President Obama vil trolig fokusere på «the great deal» for å se om det finnes en politisk løsning før han vil måtte ta beslutningen om å ta i bruk andre midler, som militære løsninger, sier Robert Satloff fra the Washington Institute for Near East Studies.

Umiddelbart etter valgseieren i 2009 foreslo Obama å innlede en ny dialog med Iran, men ble avslått av Teheran. I dag, med de langt hardere sanksjonene, er det antatt at Iran er mer rede til å komme til forhandlingsbordet. Ennå vil det i så fall gjenstå å se om Israel, som har truet med å bombe Irans atominstallasjoner, anser en «grand deal» som tilfredsstillende.

Valgkampen og Syria

Kanskje vel så eksplosiv er krisen i Syria. Lenge var det antatt at Obama unngikk en dypere involvering i Syria for ikke å vanskeliggjøre sitt eget gjenvalg. Nå er valget over, og mer enn 36.000 mennesker er blitt drept til nå. Og ekstreme islamister er i ferd med å overta kampen mot president Bashar Assads regime - delvis fordi Vesten holder seg unna. Storbritannias statsminister David Cameron, som onsdag besøkte områder i Jordan nær grensen til Syria, krever en sterkere vestlig innsats for å stanse blodbadet.

- Jeg har nå hørt forferdelige historier om det som skjer inne i Syria, og en av de første sakene jeg vil snakke med Barack om er hvordan vi skal gjøre mer for å løse krisen, sa Cameron.

Frykter hevn

Det er også ventet at Obama igjen vil forsøke å få israelerne og palestinerne til forhandlingsbordet. Men president Mahmoud Abbas er skuffet ikke bare over Obamas magre innsats, men også det som viste seg å bli en tilnærming preget av manglende internasjonal erfaring. Israels ledere er på sin side bokstavelig talt redde. Benjamin Netanyahu støttet Romney åpent, og mange frykter at statsministeren har gamblet med forholdet til Israels viktigste allierte. Og at Obama, som ikke lenger trenger å tenke på gjenvalg, vil «hevne seg» i de fire neste årene.

- Ingen champagneflasker ble åpnet i Jerusalem da Obama vant, skrev den israelske skribenten Akiva Eldar i Haaretz i går.

Listen over utfordringer som venter Obama i Midtøsten er altså uvanlig lang, og inkluderer også Irak, Libya, Jemen og ikke minst Egypt, det viktigste landet i den arabiske verden som i dag er styrt av en islamistisk regjering. I september gikk Obama ut og sa at USA ikke anså Egypt som en fiende, men heller ikke lenger kunne se på landet som en alliert.

En av de få som har uttrykt seg positivt siden Obama ble gjenvalgt er nettopp Egypts nye islamistiske leder Mohamed Morsi.

- Jeg ønsker et styrket vennskap mellom våre to land som skal tjene våre felles mål, nemlig rettferd, frihet og fred, skrev han i et telegram til Obama.

roger.hercz@dagsavisen.no

Powered by Labrador CMS