Nei til skriftlig nynorsk i skolen

– Ved et eventuelt regjeringsskifte i 2013 kommer det skriftlige sidemålet til å ryke, sier stortingsrepresentant Tord Lien (Frp).

Dagsavisen skrev torsdag at landets norsklærere er splittet i synet på nynorsk. Halvparten av norsklærerne vil skrote kravet i læreplanen som likestiller bokmål og nynorsk.

Det er særlig norsklærere med bokmål som hovedmål som vil tone ned sidemålsundervisningen.

Nå varsler altså Høyre og Frp store omveltninger i skolens språkregime dersom de to partiene får rent flertall etter stortingsvalget i 2013.

Lien foreslår følgende endringer for ungdomsskolen og videregående:

* Fjerning av standpunktkarakteren i sidemål.

* Fjerning av skriftlig undervisning i sidemål.

* Fjerning av eksamen i sidemål.

– Vi kan gjerne ha skriftlig sidemål som et valgfag for dem som i ung alder har bestemt seg for å jobbe i forvaltningen. Men det kommer nok ikke til å bli en storm av søkere, sier Lien.

Motvilje mot nynorsk

Elisabeth Aspaker, Høyres skolepolitiske talsperson, er helt på linje med sin potensielle regjeringspartner.

– Vi ønsker valgfri skriftlig sidemålsundervisning i videregående skole.

Det vil i praksis si nei til standpunktkarakter og eksamen i nynorsk.

Hun sier at Høyre ennå ikke har tatt stilling til om dette også skal gjelde i ungdomsskolen.

– Men det vil tvinge seg fram en diskusjon også her. Personlig mener jeg at man bør fjerne skriftlighetskravet i ungdomsskolen, sier Aspaker som selv har jobbet som norsklærer i flere år.

– Jeg vet hvor vanskelig det er å motivere elever som har utviklet en voldsom motvilje. De vil ikke skrive nynorsk og de forstår ikke hvorfor de må gjøre det, sier Aspaker.

Det er ingen overdrivelse å si at forslaget faller i smak hos Ola Vilbo og Benjamin Hansen (begge 18), som er avgangselever ved Elvebakken videregående skole i Oslo.

– Det er et kjempebra forslag! Jeg synes nynorsk er unødvendig, og jeg blir ikke noe klokere av å lære det. Jeg skulle ønske vi heller kunne brukt tida til bokmål, sier Vilbo.

– Jeg er helt enig. Nynorsk kan godt være et valgfag, og det er helt greit at vi leser nynorsk og lærer om det nynorske språket og språkhistorien. Bare vi slipper å skrive, sier Hansen.

Disse endringene vil selvsagt også medføre at elever med nynorsk som hovedmål, slipper skriftlig undervisning og eksamen i bokmål.

Men Lien legger ikke skjul på at forslaget først og fremst er motivert ut fra «bokmålselevenes» frustrasjon med nynorsk.

Valgfrihet

– Det er nok enklere for elever med nynorsk som hovedmål, fordi de gjennom hele livet har fått rik tilgang til bokmål gjennom bøker, aviser og tegneserier, sier Lien.

Han mener det er et mål i seg selv at elevene skal få større valgfrihet.

– Men når vi har så mange elever med store lesevansker, må vi spørre oss selv om hva som er viktigst. Øke antallet funksjonelle lesere, eller beholde to skriftspråk? Jeg er ikke i tvil om hva svaret må bli, sier Lien.

Lien og Aspaker understreker at de ikke vil utradere nynorsken i skolen. De vil begge at elevene skal lære nynorsk språkhistorie og lese nynorsk litteratur, som en del av ett norskfag.

Stortingsrepresentantene mener nemlig et slikt linjeskifte vil være til det beste for den utskjelte målformen.

– Jeg tror vi gjør nynorsk en kjempetjeneste ved at elevene skal lære språkhistorie og lese gode nynorske forfattere, men at de også slipper å skrive. På den måten vil språket få en helt annen «goodwill», sier Aspaker.