Innenriks

Fett på Stortinget

Én stortingsrepresentant i Norge koster til sammen 2.6 millioner kroner. Kristin Halvorsen (SV) mener det er for mye.

Publisert Sist oppdatert

I desember økte stortingsrepresentantene sin egen lønn med 40.500 kroner til 694.500 kroner. Utenbysrepresentanter kan vederlagsfritt benytte Stortingets 140 møblerte leiligheter på Oslos vestkant. De får også sponset to Oslo-reiser for hele familien to ganger i året, og har selv gratis hjemreise en gang i uken. Natten før sommerferien økte Stortinget antallet hjemreiser for representanter med barn fra én til to reiser i uken. «Barna» er opp til 19 år.

En plass til 2,6 millioner

Alle representanter reiser gratis innenlands med alle statsstøttede transportselskap. I tillegg dekkes innenlands flyreiser, mens utenlandsreiser må godkjennes. Representantene har dekket all telefonbruk og alt utstyr til eventuelt hjemmekontor.

Tallene viser Stortingets samlede kostnader ved å drifte de 169 stortingsplassene, til sammen 438.212.000 kroner. Dette inkluderer alle Stortingets kostnader, ikke bare representantenes godtgjørelser. Å drifte én stortingsplass koster altså 2.592.970 kroner.

En riktig lønn

Politikernes lønn fastsettes av Stortingets lønnskommisjon, men godkjennes av Stortinget. I fjor var SV det eneste partiet som stemte mot lønnsøkningen som kommisjonen foreslo.

– Det er viktig å huske at representantene er folkevalgte, og skal ikke sammenlignes med andre profesjoner. De skal representere folket, og bør derfor sørge for at de ikke sammenligner seg oppover hver gang. Lønnsdebattene i Stortinget er ofte veldig nedslående, mener SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen.

Venstre-leder Lars Sponheim forsvarer derimot lønnsøkningene Stortinget har bevilget seg.

– SV er alltid mot lønnsøkning, men er førstemann til lønningskontoret for å heve pengene. 700.000 er en riktig lønn når man ser hvilken enorm forsakelse og jobb stortingsrepresentantene gjør. Jeg ser folk som er sjelden hjemme og som går fra jobb ved midnatt. Disse lønnsprotestene er billig populisme fra SV, mener Sponheim.

Han mener stortingspolitikerne ikke er særlig opptatt av lønn, og de alle ser litt ned når lønna skal vedtas. Dessuten mener han at Stortingets kostnader er nokså moderate.

– Vi er nok på det jevne i Norden, og det er knapt noen andre parlament som ligger under det norske Stortinget hva gjelder godtgjørelser, tror Sponheim.

Vil beholde dietten

I tillegg til lønna har representantene en fast daggodtgjørelse på 75 eller 169 kroner, avhengig av hvor man bor. Denne kommer i tillegg til diettpenger politikerne får dersom de er på reise. Daggodtgjørelsen utbetales også i 14 av representantenes 18 ferieuker.

SV har til nå også vært det eneste partiet som har gått inn for å avskaffe diettordningen. Men etter at VG tok tak i saken, har flere av de andre partiene snudd. Kristin Halvorsen trekker fram at det nå bare er Arbeiderpartiet og Venstre som ikke vil legge denne inn i fastlønna.

Venstre-leder Lars Sponheim forsvarer dette standpunktet fullt ut. Han har prinsipielle grunner til å ville beholde dagens diettordning.

– Stortinget er ingen jobb, det er et tillitsverv. Godtgjørelsene er basert på hvor i landet du bor, og man må ha tilpassede ordninger som gjør at alle kan reise hjemmefra og bryte av en sivil karriere for å ta et slikt verv. Hvis ikke ville man fått inn bare Oslo-folk, og da er det ikke lenger et demokrati. Dette er det mange som overhodet ikke skjønner, og derfor sammenligner dette med andre jobber, sier Sponheim.

Han sier at det i Norge leves to helt ulike stortingsliv.

– Noen bor hjemme og kan gå til og fra Stortinget som i en hvilken som helst annen jobb. Og så har du de av oss som blir «tvangsflytta» til Oslo og lever hjemmefra store deler av året. Diettordningen skiller mellom disse to, og er til for å utligne de geografiske forskjellene. En som har familien sin i Ulvik har jo åpenbart større kostnader enn noen som er fra Oslo. Skal vi ha en nasjonalforsamling må vi utligne disse kostnadene, men det er kanskje bare Venstre og Arbeiderpartiet som vet at det finnes et Norge utenfor Grünerløkka, spør Sponheim.

Halvorsen sint på Frp

Kristin Halvorsen er ikke med på Sponheims argumentasjon.

– Pendlere generelt har pendlerfradrag og organiserer dette gjennom skatten. Det bør stortingsrepresentanter også gjøre, sier Halvorsen.

Ifølge VGs opptelling var det SVs egen Inge Ryan som hadde fått mest «dobbeltdiett» det siste året, mens Frp-leder Siv Jensen var den partitoppen som hadde fått minst.

– Det handler bare om at hun reiser lite. Oversikten i VG handler om den ekstra reisedietten, som ikke har noe med selve systemet å gjøre. Jeg er drittlei av Frp, som alltid er de ivrigste forsvarerne av frynsegodene. Den største urimeligheten har vært pensjonsordningen, som Carl I. Hagen var den ivrigste forsvareren av, helt til han måtte gi seg og det ble ryddet opp i, sier Halvorsen.

Hun sier at det har blitt gjort en betydelig oppryddingsjobb de senere årene, og mange av kompensasjonene er nå lagt inn i lønna til representantene.

Stortingsrepresentanter blir i tillegg til lønna ofte konfrontert med den lange ferien og de mange møtefrie dagene. Men det er ikke mye fritid som preger representantenes liv, sier Halvorsen.

– Når representantene har møtefri, skal de jobbe i fylket sitt eller med andre saker. Gjør de ikke det, bør de ikke gjenvelges. Det er utrolig viktig at de ikke bare sitter på Stortinget. En god representant har betydelig lenger arbeidsdager og arbeidsuker enn en 8-16-jobb med fem ukers ferie. Det finnes slappfisker, men dem bør velgerne bytte ut, slår Halvorsen fast.

Powered by Labrador CMS