Hvorfor feirer vi egentlig sankthans?

Hvem: Ørnulf Hodne (82)

Hva: Folkeminneforsker, sakprosaforfatter og statsstipendiat tilknyttet det kulturhistoriske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo, med spesielt interesse for norsk folkediktning og folketro.

I kveld er det sankthans, og av en eller annen grunn så må man ut å grille og tenne bål?

– Vi må se litt historisk på det. Hvorfor er det sankthans, og hvilken tradisjoner er knyttet til denne kvelden. Jeg tar det litt langsomt.

Ok, lurt.

– Sankthans har navn etter en stor kirkefest, til minne om døperen Johannes. Hvis du kjenner din bibel, så vet du at han ble født før Jesus.

Jeg har hørt om han.

– Og på 400-tallet ble denne feiringen lagt til 24. juni. Det er altså døperen Johannes sin fødselsdag, akkurat et halvt år før Jesu fødsel. Tidspunktet ble også fastsatt for å fordrive og erstatte en gammel hedensk skikk – feiring av midtsommer og sommersolverv. Så man feiret både det ene og det andre.

Aha!

– Vel. I 1858 skrev Ivar Aasen: Så vel som i bygdene og i byene kan man med rette kalle sankthans en alminnelig folkefest. Og nå kommer vi til alt det rare.

Ja?

– Det er jo ikke sankthansdagen som feires, men sankthansaften, akkurat som julekvelden. Dagen før helligdagen. Og den ble anvendt til lek og lystighet. Og samlingspunktet var bålet. Og hvor var disse bålene?

...

– Jo, de var på nes og på fjellknatter, godt synlige. Og i nærheten skulle det være en danseslette. Og en felespiller. Og det gjaldt å ha det største og varigste bålet. De danset og lekte rundt bålet, og den leken som var mye brukt, det var å springe gjennom røyken, altså å hoppe over bålet.

Høres farlig ut.

– Ja, det kunne ikke være altfor stort det bålet. Og hvor lenge holdt man på? Jo, helt til bålet var brent ut. Dette høres uskyldig ut, og det var det også.

Men?

– Sankthansbålet møtte kraftig motstand hos myndighetene under statspietismen og opplysningstiden. Var det for mye moro? Og drikk, det var de jo imot, og alt levenet som fulgte med. Og det var også overtro knyttet til det her, man trodde at bålilden kunne jage trollkjerringer og andre vesener. Men skikken med bål fortsatte.

Les også: Her tennes det bål i Oslo på sankthansaften

Og så kan man finne ut hvem man skal gifte seg med?

– Ja, det kommer. Dette er veldig viktig. Man trodde at trær og blomster var ekstra kraftige midtsommers, og at de kunne brukes både til medisin og spådommer. «Legg du eit firkløverblad under hueputa di, skal du drømme om den du blir gift med».

Har du prøvd?

– Nei, jeg har ikke prøvd. Og ikke alle er like heldige, for hvis man bruker magi for å se inn i framtida, så blir det din skjebne. Drømte man om ei gammel kjerring, så ble det sånn. Så det er et veldig sjansespill.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg er litt fartsglad, og konkurrerte i aking da jeg var yngre. Jeg fløy rundt på Dælenenga og Bislett og så på Basse Hveem. Han var verdensberømt speedwaykjører, en folkehelt på 50-tallet.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jørgen Moe, han har jeg studert til fingerspissene. Jeg tok en doktorgrad på Jørgen Moe og de norske folkeeventyrene.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan være litt hissig og oppfarende. Og jeg har en tennes til å snakke mye sjøl. Nå må du høre på hva jeg sier, sier folk til meg.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Klassisk spørsmål, du. Kan ikke si Kongen, heller. Nei, det må bli gamlekjæresten. Kanskje hun leser det og skjønner hvem jeg mener.