Nyheter

Hvis menn hadde mensen

Hvis menn hadde hatt mensen ville de skrytt av hvor mye de blødde i lunsjen, og tamponger ville vært laget med NASA-teknologi. Og 2,5 milliarder flere mennesker ville hatt tilgang til en skikkelig do.

Publisert Sist oppdatert
To og en halv milliard mennesker i verden har ikke tilgang på et toalett – ikke en gang til en enkel latrine. Slik sprer sykdommer seg lettere – blant annet diaré, som tar livet av 700 000 barn hvert eneste år. Mange må også gå langt for å gjøre sitt fornødne, og verst er det for kvinner for veien til do er en risikabel ferd. Flere undersøkelser fra India viser sammenhengen mellom mangelen på toaletter i nærheten, og overfall av kvinner. Bare i staten Bihar, hevder politisjefen at 400 voldtekter hvert år kunne vært unngått dersom det fantes flere doer.
Mangelen på doer er også en del av forklaringen på hvorfor millioner av jenter dropper ut av skolen når de kommer i puberteten – for hvordan skal de håndtere menstruasjonen på en hygienisk måte, fri fra guttas blikk, hvis det ikke finnes doer i skolegården? Mens guttene kan tisse på et tre, har jentene ingen steder å gjøre av seg. To tredeler av verdens 800 millioner analfabeter er kvinner.
Dette er noen av mange problemer mangel på sanitær fører med seg (ja, et problem, ikke bare utfordring). Så hvorfor tar det så lang tid å gjøre noe med? Av alle ting på utviklingsagendaen kan umulig dette være det vanskeligste å få til. Den britiske organisasjonen WaterAid mener kjernen i do-problemet er ren biologi: Hadde menn hatt menstruasjon, hadde do til alle mennesker stått høyt på verdens agenda.
MENNsen
Om verdens sanitærsituasjon hadde vært løst hvis det var menn som hadde mensen, er vanskelig å bevise. Men det er en morsom tanke – som heller ikke er så lett å motbevise. Den en gang så kjente aktivisten og feministen Gloria Steinem tok for seg tankeeksperimentet i en tekst hun kalte nettopp Hvis menn kunne menstruere; Hva ville skjedd hvis plutselig, på magisk vis, menn kunne menstruere og kvinner ikke? Ifølge Steinem ville mensen da vært et nasjonalt politisk anliggende:
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
  • Mensen ville være en misunnelsesverdig og verdifull egenskap
  • Menn ville skrytt av hvor lenge og hvor mye de blødde
  • For å unngå tapt arbeidsinnsats blant de mektige, ville det finnes et nasjonalt mensen- institutt som forsket på magesmerter og kramper (ikke på hjerteinfarkt som menn da ville være hormonelt beskyttet mot).
  • Bind og tamponger ville vært statsfinansiert og delt ut gratis. Det ville også finnes "merke – bind" fra de største motehusene; som Muhammad Ali´s Rope- a dope-bind
Steinem mener videre at menn ville brukt mensen som et ledd i kvinneundertrykkingen:
  • Generaler ville bruke mensen som et bevis på at bare menn kan kjempe i krig; du må gi blod for å ta blod!
  • Prester ville si at menn blør hver måned, akkurat som Jesus blødde for våre synder.
  • Rabbiene ville si at kvinner er urene fordi de ikke kvitter seg med urenhetene sine hver måned.
  • Medisinstudier ville være stengt for kvinner fordi de ikke tålte synet av blod
  • Menn ville påstått at lesbiske fryktet mennenes blod, og derfor livet selv
  • Og uten den biologiske gaven det er å kunne måle månens syklus, ville kvinners evner i matematikk, eller å måle noe som helst, bli trukket i tvil.
Steinem skriver ingenting om tilgang på toaletter, men det er vel ikke utenkelig at hun ville være enig i at menn ville vært mer interessert i å bygge flere doer dersom det var de som hadde mensen.
Og forresten, MENNsen? Burde det ikke heller hete Kvinnsen? Da foreslår jeg do til alle og krav om nasjonalt Kvinnsen- institutt som parole i årets 8.mars- tog.

I september 2015 ble Bærekraftmålene – hele verdens plan for å utrydde fattigdom – signert av alle FNs medlemsland. Mål nummer seks er ”rent vann og gode sanitærforhold.” Og i januar 2016 fikk verdens do-forkjempere enda mer drahjelp fra FN da generalforsamlingen vedtok at tilgang til toaletter nå skal være en menneskerettighet.

Dette innlegget er tidligere publisert i en lengre versjon på www.bistandsaktuelt.no
Powered by Labrador CMS