Debatt
Hvordan kan Norge vinne kampen om den utenlandske arbeidskraften?
Norge konkurrerer med andre vesteuropeiske land om den samme utenlandske arbeidskraften. Hva kan vi gjøre for å tiltrekke oss de hodene og hendene vi trenger for å holde hjulene i gang?
Annonse
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Ifølge SSB-tall har omtrent hver femte arbeidstaker i Norge innvandrerbakgrunn. Hva ville skjedd dersom alle disse arbeidstakerne forsvant?
Helsesektoren ville fått store bemanningsproblemer, byggeprosjekter ville stanset, landbruket ville fått utfordringer, og flyten av varer ville bremset opp. Mangelen på IT-kompetanse ville hatt store negative konsekvenser.
Konklusjonen er klar: Dagens Norge er avhengig av utenlandsk arbeidskraft.
Annonse
En ny analyse fra NAV anslår at Norge innen 2040 vil mangle 30.000 sykepleiere og 24.000 helsefagarbeidere. Det forventes også mangel på faglært arbeidskraft innen bygg og anlegg, industri og håndverk. Flere land er på jakt etter de samme arbeidstakerne som vi trenger.
Norge har noen fordeler og ulemper i kampen om kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. I mange bransjer er lønnsnivået relativt høyt.
Norsk arbeidsliv er preget av en god balanse mellom jobb og fritid, en egalitær arbeidskultur og et rykte som et trygt og godt land å jobbe i. Gode velferdsordninger og vakker natur trekker også opp.
Motsatt har flere av våre konkurrenter en mer robust valuta og store språk. Vi kan likevel ta grep som kan gjøre livet enklere for arbeidsinnvandrere i Norge.
Annonse
Norsk snakkes av 5,5 millioner mennesker og er lite nyttig i resten av verden. Å tilby arbeidsinnvandrere gratis eller subsidierte norskkurs, er et gode som kan gjøre Norge mer attraktivt. Det tar uansett tid å lære norsk på et nivå som gjør at man kan forstå brev fra NAV og andre offentlige tjenester. Det kan jo være utfordrende nok for oss som har norsk som morsmål.
For mange arbeidsinnvandrere er dessuten oppholdet kortvarig, og for dem lønner det seg ikke å bruke for mye tid på å lære seg norsk. Mer praktisk og offentlig informasjon bør derfor gjøres tilgjengelig på engelsk, og gjerne også andre språk.
Rykter sprer seg raskt blant arbeidsinnvandrere.
Likeverdige offentlige tjenester handler om at alle skal ha den samme tilgangen til offentlige tjenester, uavhengig av bakgrunn. Slik er det dessverre ikke alltid. Ansatte og frivillige ved Caritas Ressurssentre møter hver dag innvandrere som sliter med å orientere seg i samfunnet, eller med å forstå informasjon fra offentlige etater.
Det kan skyldes både manglende norskkunnskaper, eller vanskeligheter med å orientere seg i det digitale landskapet. Et annet problem for arbeidsinnvandrere er at det tar altfor lang tid å få personnummer. Dette gjør at mange blir holdt utenfor viktige velferdsgoder som de er med på å finansiere over skatteseddelen.
Annonse
I tillegg er mange av de utenlandske arbeidstakerne som kommer innom ressurssenteret oppgitt over hvor vanskelig det er å skaffe seg en leiebolig i Norge, og dernest over hvor dyrt det er. Er det mulig å gjøre noe med dette?
Ja, ved etableringen av nye industriparker eller sykehus, kan man, gjerne i samarbeid med private aktører, inkludere bygging av leieboliger. Å bygge flere offentlige leieboliger er også en mulighet.
I Wien for eksempel leier nesten 80 prosent av innbyggerne sine boliger og omtrent halvparten av boligene er enten kommunale eller subsidiert med offentlige midler. Det er politikerne som må avgjøre hvordan dette problemet best kan løses, men å ignorere problemet er ingen bærekraftig løsning på sikt.
«Det er noe med Norge», sa en av brukerne på Ressurssenteret til en av våre rådgivere. Han var en arbeidsinnvandrer som hadde jobbet i flere andre europeiske land, men ingen andre steder hadde han vært borti så mange useriøse arbeidsgivere. Han hadde fått formidlet tilsvarende erfaringer fra andre. Rykter sprer seg raskt blant arbeidsinnvandrere.
Annonse
Om Norge får et negativt omdømme, vil det svekke vår evne til å tiltrekke oss utenlandsk arbeidskraft. Problemet kan løses ved å slå hardt ned på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og støtte frivillige organisasjoner som tilbyr juridisk hjelp.
Politiet må prioritere lønnstyveri, og ofre for arbeidslivskriminalitet må få bistand.
I dag er det eksisterende hjelpetilbudet underfinansiert, kapasiteten er sprengt og nasjonal koordinering mangler. Dette går ikke bare utover enkeltmennesker, men er en stor trussel for tillitssamfunnet.
Det er derfor på tide at politikerne leverer mer enn festtaler og utredninger på dette området. Nå må vi snart få se tiltak som gir resultater.
Annonse
Det snakkes mye om innvandring, og oftest er det problemer knyttet til integrering og utenforskap som diskuteres. At norske virksomheter er avhengige av utlendinger snakkes det langt sjeldnere om.
Enda lenger går det mellom hver gang man hører politikere slå fast at vi ikke kan ta arbeidsinnvandrerne for gitt, men at vi faktisk må gjøre en jobb for å få dem hit og for å få dem til å trives når de først er kommet.
Dersom Norge taper den internasjonale kampen om arbeidskraften, vil vi raskt merke det i hverdagen. Det er imidlertid et godt utgangspunkt at de fleste nordmenn er positive til både innvandrere og innvandring. Det viser SSBs siste kartlegging av holdningene våre.
Men kommer dette til uttrykk i hvordan vi inkluderer våre nye naboer eller kolleger i våre dagligliv? Hva gjør du i ditt liv, for at innvandrerne skal føle seg velkomne? Det kan være en utfordring til oss alle i det vi går inn i sommerferien.
