Frykter forverring i Russland

– Drapet kom som et sjokk, sier Seierstad, som nå frykter at færre skal våge å kjempe for ytringsfriheten i Russland.

– Natalia Estemirova var omsorgsfull overfor ofrene hun jobbet med, samtidig som hun kjente risikoen ved arbeidet. Men Estemirova var mer opptatt av andres skjebne enn sin egen, sier journalist og forfatter Åsne Seierstad til Dagsavisen.

Det var under arbeidet med reportasjeboken «De krenkede» som kom i 2007, at Seierstad ble kjent med Estemirova, som satte henne i kontakt med flere av personene i boken.

– Hvordan reagerte du på drapet?

– Det var forferdelig. Det kom som et sjokk, selv om hun i likhet med Anna Politkovskaja var klar i sin kritikk av myndighetene og levde et utsatt liv.

Seierstad og Estemirova hadde også kontakt etter at Seierstad dro fra Tsjetsjenia. Drapet på Estemirova er et stort tap for demokratiseringsprosessen i Russland, mener Seierstad. Få dager etter at Estemirova ble funnet drept, stengte menneskerettighetsorganisasjonen Memorial sine kontorer i Tsjetsjenia.

– På dette kontoret møtte folk opp for å lete etter forsvunne familiemedlemmer. De som var torturert, kom for å få hjelp. Estemirova tok imot og intervjuet dem. Det var ofte lange køer. Når kontoret nå er stengt, er det få steder folk kan henvende seg. Det er dramatisk, sier Seierstad.

– Utvikling mot det verre

Seierstad frykter nå en negativ utvikling i Russland.

– For hvert menneske som blir drept, kan det være personer som ikke lenger tør å fortsette sitt arbeid, fordi de er redd det samme kan skje med dem, sier Seierstad.

Hun understreker at ytringsfrihet ikke bare er et spørsmål om pressefrihet.

– Dette handler like mye om de som finner informasjonen til journalistene, som menneskerettighetsadvokater og personer innenfor rettssystemet som kjemper mot korrupsjon.

Likevel ønsker Seierstad å nyansere bildet av situasjonen i dagens Russland under Dmitrij Medvedev.

– Selv om det er vanskelig å bruke ordet «positiv» om dagens utvikling, mener jeg Medvedev har håndtert drapet på Estemirova annerledes enn Putin håndterte drapet på Anna Politkovskaja. Putin ønsket bare å overse drapet.

13. april i år møtte Medvedev den opposisjonelle avisen Novaja Gazeta, avisen Politkovskoja arbeidet i, til intervju.

– Når Medvedev møter Novaja Gazeta, som i Russland er utskjelt og beskyldt for å stå i ledtog med utenlandske krefter, er det en reell forskjell fra Putin, sier Seierstad.

– Putin slapp løs et system der folk som sto bak drap, kunne være trygge på at de ikke ble tatt, at det var et beskyttelseslag mellom dem og den rettferdige straffen de burde få.

– Kritikk preller av

– Hva bør norske myndigheter gjøre overfor Russland?

– Det er et vanskelig spørsmål. Russland er lite lydhøre for kritikk. Kritikken kan også slå tilbake og virke mot sin hensikt, sier Seierstad, som mener det er viktig at norske myndigheter har folk på plass i Russland og Kaukasus for å vise Norges støtte til opposisjonelle og menneskerettighetsgrupper.

– Utenriksminister Jonas Gahr Støre framstår som oppdatert på Kaukasus-feltet, men kritikken preller av på russiske myndigheter. Det store flertallet i Russland bryr seg ikke om menneskerettigheter. Kritikken fra Vesten kan også skape nasjonalisme og en «oss mot verden»-holdning. Samtidig er det viktig at norske myndigheter opprettholder presset.

– Hvor kommer en slik likegyldighet fra?

– Det handler om historie og mentalitet. Demokrati er ikke en hedersbetegnelse i Russland. Demokrati blir assosiert med tida under Jeltsin da lønninger ikke ble utbetalt og samfunnet var preget av nød. I stedet er man opptatt av stabilitet og forutsigbarhet. Folk er først og fremst av at de får lønna si.

Seierstad reiser ikke tilbake til Tsjetsjenia i nærmeste framtid, men sier at hun har kontakt med tsjetsjenere.

– Folk er redde. Situasjonen hardner til. Det handler om hvordan man skal opptre på jobben, om hvordan kvinner har lov til å kle seg, men også om at væpnede styrker gjør som de vil, sier Seierstad som møtte lederen Ramzan Kadyrov i 2007.

– Første skritt for å skape en endring i Tsjetsjenia, er å avsette Kadyrov og holde et reelt valg, sier Seierstad, som mener Kadyrovs islamisering av Tsjetsjenia har begrenset spillerommet for kvinnene og ført til en økning i antall æresdrap.

– Hva er det viktigste som bør skje nå?

– Kanskje er det ønsketenkning, men en åpen etterforskning og en rettferdig rettsprosess i etterkant av drapet på Estemirova er det viktigste. Medvedev burde røske opp i korrupte dommere og sette tsjetsjenske myndigheter under etterforskning. Opprydding må skje fra toppen av og av presidenten selv. Russland må respektere de menneskerettighetsavtaler de har underskrevet.