Et av Ukrainas viktigste valg i krigstid

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hva vet vi om samfunn i forsvarskrig? En av de første assosiasjonene mange får, er at samfunnet lukker seg som en reaksjon på en ytre trussel – som en del av en forsvarsstrategi. Det ser vi også i Ukraina: unntakstilstanden begrenser enkelte individuelle rettigheter, menn i stridsdyktig alder får ikke forlate landet, og det er innført portforbud. Men erfaringene fra Ukraina viser også en annen tilnærming: landet og folket velger åpenhet – selv mens krigen pågår.

Hva betyr det å være åpen under krig?

Åpenheten kommer til uttrykk gjennom viljen til å styrke fellesskapet – både internt og eksternt. Et av de nyeste eksemplene på dette er den nye loven om dobbelt statsborgerskap. Budskapet er tydelig: Det skal bli enklere for utlendinger å få ukrainsk statsborgerskap, samtidig som den ukrainske diasporaen får mulighet til å beholde sitt ukrainske pass. Dette vedtaket er ment å bidra til større engasjement i gjenoppbyggingen av Ukraina og styrke følelsen av tilhørighet til landet.

Å åpne dørene mens krigen pågår De åpne landegrensene er et fysisk uttrykk for krigens viktigste veivalg. Kronprins Haakon hilser fra Kyiv. NRK-journalister rapporterer fra frontlinjen i øst. Og i Karpatene arrangeres for andre gang det som kan beskrives som «Ukrainas Arendalsuke» hvor mange norske aktører stiller opp. Ukraina ønsker ikke bare toppolitikere og offisielle delegasjoner velkommen – dørene står åpne for alle som vil komme på besøk.

Et tydelig tegn er selvsagt den fysiske tilgjengeligheten. På tross av unntakstilstanden, har det hele tiden vært mulig for dem som ønsker det, å krysse grensen. Mens det ofte snakkes om ukrainere som flykter til utlandet, er det verdt å merke seg at over 2,4 millioner utlendinger besøkte Ukraina i løpet av 2023.

– Vladimir Putin ønsker ikke fred

Ukrainerne setter stor pris på å møte dem som kommer – det gir en følelse av fellesskap i kampen for frihet, og bidrar samtidig til å skape en mer normal hverdag. Et godt eksempel finner vi i den lille byen Horodok i Khmelnytskyj fylke, der lokalbefolkningen har plantet en lavendelhage. Denne kreative løsningen har et mål å tiltrekke både lokale og utenlandske turister og gjester – og å vise at livet går videre, selv i krigstid.

Åpenhet handler også om å fortelle sannheten om krigen, basert på fakta og dokumentasjon som kan brukes i internasjonale rettsprosesser. En ny rapport fra Reportere uten grenser avslører en målrettet russisk strategi: bombeangrep mot hoteller i Ukraina for å bringe pressen til taushet. Analysen viser at det mellom 24. februar 2022 og 15. mars 2025 ble gjennomført 31 angrep mot 25 hoteller – de fleste i frontnære områder som Kharkiv, Donetsk, Dnipro, Odesa og Kyiv. Disse angrepene førte til at mange nasjonale og internasjonale journalister ble skadet eller drept. Til tross for at det å rapportere fra frontlinjen og formidle sannheten har kostet mange livet, fortsetter journalistene å reise inn i farlige områder. De får nødvendig støtte fra ukrainske aktører for å kunne utføre arbeidet sitt. 

I tillegg har eksperter fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner tilgang til steder der russiske krigsfanger holdes i Ukraina.

Åpenhet handler er også et viktig verktøy for å møte interne utfordringer. Innføringen av DREAM-systemet som skal veilede gjenoppbyggingen av Ukraina, er et godt eksempel. DREAM er en digital plattform som bidrar til åpenhet i alle faser av prosjektgjennomføringen: fra planlegging og prioritering til finansiering, anskaffelser og implementering – på alle forvaltningsnivåer. Innføringen av DREAM er et tydelig signal om at Ukraina tar ansvar for bruken av offentlige og internasjonale midler i kampen mot korrupsjon. 

Unntakstilstanden som ble innført i Ukraina rett etter Russlands fullskala invasjon, innebærer noen innskrenkninger i individuelle rettigheter og gir staten utvidet makt på flere nivåer. Det kan bli forbudt å samles og demonstrere, mediene kan tas i bruk til militære formål, og portforbud er innført. Disse tiltakene er ment å styrke samfunnets beredskap og forebygge alvorlige konsekvenser av russiske angrep. Med det er lett å misbruke dem. Samtidig nevner ukrainske aktivister at myndighetene i praksis har vist tilbakeholdenhet, og ikke misbrukt unntakstilstanden til å hindre folks rett til å samles.

Mener hele Nato-toppmøtet handlet om å blidgjøre Trump

Åpenhet i Ukraina viser seg tydelig på grasrotnivå – folk holder fast ved retten til å kritisere myndighetene når det trengs, og de uttrykker åpent det som bekymrer dem mest. Selv under unntakstilstanden samles ukrainere til demonstrasjoner, med plakater der det ofte står «Penger til den ukrainske hæren» – et krav om at staten må prioritere støtte til fronten – og «Free Azov», som uttrykker ønske om å få savnede og krigsfanger hjem.

 Tusenvis av ukrainere er enten savnet eller holdes i russisk fangenskap, og kravet om å få dem hjem står høyt på den nasjonale agendaen. Ukrainernes åpenhet i denne sammenhengen er et forsøk på å løfte saken frem på internasjonale arenaer og sikre støtte til en vellykket retur.

Selv med unntakstilstand og begrensninger i individuelle rettigheter, har valget om å satse på åpenhet vært et av de viktigste strategiske grepene Ukraina har tatt som et demokratisk land i krigstid. Denne åpenheten styrker både den indre motstandskraften og den ytre tilknytningen til det europeiske fellesskapet.

Åpenheten legger grunnlaget for rettslig ansvar – den baner vei for rettssaker mot Russland fremover. Det internasjonale initiativet for å etablere et spesialtribunal for russiske aggresjonsforbrytelser mot Ukraina begynner nå å ta konkret juridisk form. Planen er at tribunalet komme å tre i kraft allerede i 2026.

Det gir også Ukrainas allierte et sterkere grunnlag for å opprettholde og øke presset mot aggressoren.