– Er nok veldig sta

Navn: Frode Schiøtz

Aktuell: Daglig leder i Lilleput Reiser.

Etter årets sesong legger han ned driften, etter å arrangert charterturer til Hellas i 38 år. Først via Gullivers Reiser – og etter 1991 med Lilleput Reiser.

Hva tenker du nå som beslutningen om å gå av med pensjon er tatt?

– Jeg er ikke helt forberedt, for nyheten om at vi legger ned ble lekket ut før jeg hadde tenkt å gå ut med det. Jeg har vurdert dette siden slutten av juni, men det var først i forrige uke beslutningen ble tatt. Jeg både gruer og gleder meg til å bli pensjonist. Etter at jeg la ut en kommentar om nedleggelsen på Facebook-siden «Lilleput Reisers venner» har det kommet inn over 230 innlegg. Alle takker for gode opplevelser med Lilleput Reiser, og før det med Gullivers Reiser. Noen har reist med oss flere titalls ganger. Sånt gjør meg ydmyk. Det er ikke så rent lite vemodig dette her, selv om det har vært noen tøffe år. Som turoperatør til Hellas har både finanskrisen, overgangen til Euro, tomme minibanker og flyktningstrømmen gjort at mange har valgt å reise til andre steder. En langvarig feil i datasystemet vårt nå i våres gjorde også at vi mistet en masse bestillinger. Det skal utvilsomt bli godt med mindre stress, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med all tida jeg får ennå. Det blir i hvert fall et par ordentlige Hellas-turer innen det er stopp for Lilleput.

Du har ikke alltid seilt i smult farvann, hva gjør at det stadig stormer?

– Jeg har det med å gå motstrøms og har vært stridbar helt siden jeg var guttunge. Også er jeg veldig sta. Jeg fikk for eksempel juling i Dagbladet da jeg oppfordret folk til fortsatt å reise til Lesvos og Chios, selv når flyktningkrisen pågikk som verst. Men jeg kjenner jo så mange der nede, og praktisk talt alle fastboende har en fot innenfor turistnæringen. Det får enorme konsekvenser for slike samfunn når det plutselig nesten ikke kommer noen tilreisende. Senest i går hørte jeg at enda et hotell jeg kjenner til er konkurs. Likevel er det klart jeg forstår at mange har kviet seg for å reise til disse stedene. Bildene av desperate og druknende flyktninger setter spor i oss alle. Samtidig har det fått fram det beste i mange også. Jeg er imponert over hvor mange nordmenn som har brukt penger og ferietid på å reise nedover som frivillige, for å bidra til å hjelpe flyktningene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Tre i Norge ved to av dem». En klassisk reiseskildring skrevet av britiske lorder som besøkte Gudbrandsdalen i 1880-årene. Deres beskrivelser av nordmenn er ubetalelige. Jeg har sikkert lest boka sju–åtte ganger.

Hvem var din barndoms helt?

– Biggles, fra bøkene ved samme navn, av W.E. Johns.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg kan være litt for oppfarende og kontroversiell.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da sitter jeg sammen med gode venner, gjerne i Hellas og gjerne hele kvelden. Ja, det må gjerne være en gitar involvert også.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Det er ikke meg å gå i demonstrasjonstog. Jeg demonstrerer nok heller på min egen måte.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kona mi Wenche. Hun er en jeg også kan være stille sammen med. Jeg ville ikke ha likt å stå der med noen jeg følte jeg burde ha snakket med–uten å ha noe å snakke om.