En katastrofe for verdens fattigste

Når børsene og finansinstitusjonene i USA, Europa og Asia rammes av røde tall, konkurser og krise, kan det bli enda verre for de fattigste landene i verden. For krisen kan bety solide kutt i både bistand og næringslivets lyst og evne til å investere i de fattige landene. Når utviklingslandene allerede kjemper mot økte priser på mat og energi, kan konsekvensene bli dramatiske. President Robert Zoellick i Verdensbanken advarer nå mot at antall underernærte kan øke med 44 millioner til 967 millioner mennesker i år.

Dobler lån til fattige

– 100 millioner mennesker er drevet ut i fattigdom de siste året og det antallet vil øke, sa Zoellick på en pressekonferanse søndag.

Han advarte videre mot at regjeringer går bort fra sine forpliktelser i den fattige delen av verden når de er opptatt med sine egne finansproblemer.

Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) holder denne uka årsmøte i Washington. Verdensbanken er villig til å doble lån til utviklingsland som trenger det. IMF stiller med 200 milliarder dollar i ekstraordinære midler i kamp mot finanskrisens konsekvenser i verdens fattigste land.

Styreleder Sigurd Kihl i Aksjon slett u-landsgjelda deltar i Washington og hilser initiativet velkomment, selv om mer lån kan øke gjeldsbyrden i de fattige landene.

– Verdensbanken har et frynsete rykte som långiver, men å gi lån behøver ikke å være galt i seg selv. Vi er helt avhengige av at dette er lån som baserer seg på landenes behov og at prosessen er åpen, sier han.

Sist uke møttes finansministerne i verdens mest gjeldstyngede land (HIPC) og ba om hjelp til å møte finanskrisen.

Kutt i bistanden

Professor Jonathan Baker ved fakultet for økonomi og samfunnsfag ved Universitetet i Agder tror finanskrisen først og fremst vil føre til kutt i bistanden fra de rike til de fattige.

– Det har vi jo sett allerede før denne krisen kom. Dernest vil de fattige landene bli rammet av dårligere handelsvilkår. Når råvareprisene synker, rammer det land som for eksempel eksporterer kaffe. Land som eksporterer olje, som Angola, tror jeg vil komme bedre ut av dette, sier Baker, som har utviklingsstudier som sitt fagområde.

– Det er bare å håpe at dette ikke blir så drastisk som det ser ut nå. Jeg håper også at land som Norge, som er villig til å støtte islandske banker, vil være villig til å støtte land i den tredje verden som blir rammet av dette, sier Baker.

Kutt i løfter

Norge og Tyskland jobber nå spesielt for at de rike landene ikke skal kutte i bistanden. Det bekrefter UDs statssekretær Håkon Arald Gulbrandsen, som har hektisk møtevirksomhet i Washington.

– Ingen vet ennå hva konsekvensene av denne finanskrisen vil bli for de fattigste landene. Vi er veldig klare på at kutt i bistanden ikke må skje. Så er det selvsagt også en fare for at det blir mindre utenlandske investeringer i de fattige landene – og det kan bli veldig alvorlig, sier Gulbrandsen.

I valgkampen i USA er bistanden blitt et stridstema etter at finanskrisen brøt ut. Begge presidentkandidatene har lovet mer offensiv amerikansk utviklingspolitikk. Barack Obama har sagt han vil doble amerikansk bistand til 50 milliarder dollar innen tre år. Men etter at finanskrisen brøt ut og USA blant annet har brukt 700 milliarder på å redde amerikanske banker, har Obama gått tilbake på løftene.